– Det er et godt soppår i år, sier Lene Johansen fra Norges sopp- og nyttevekstforbund.

– Det får vi se på. Vi har jo nesten ikke begynt på soppåret enda, sier Klaus Høiland, pensjonert professor i biologi fra Universitetet i Oslo.

Det er mye som skal klaffe for at det blir et godt år for sopplukkere, ifølge Høiland. Det må regne sånn passe – ikke for mye, ikke for lite. Varmt vær er bra, men ikke for varmt.

Dessuten krever ulike sopper forskjellig vær.

Noen sopper er kresne

– Kantarellen er ikke så nøye på det. Den trenger bare litt fuktighet, sier Høiland til forskning.no.

Steinsoppen er mer kresen på været.

– Den er litt sær. Steinsoppen krever først en varm sommer, deretter kaldere vær, så ganske mye regn, sier Høiland. Selv finner han sjelden mange steinsopp av gangen, og de er ofte fulle av larver.

Været kan ødelegge det som ser ut til å bli et godt soppår.

– Rundt Oslo er det en lang tørkeperiode om høsten. Får vi det i år, sammen med mye vind, kan hele soppsesongen forsvinne, sier Høiland.

I Trøndelag og Møre og Romsdal er hvert år et godt soppår, ifølge sopp-forskeren. Men han er ikke like sikker på de vestlige fylkene.

– Jeg finner aldri mye sopp på Vestlandet. De har ikke riktige trær.

Nabolaget er viktig for sopp

For de ulike soppene stiller forskjellige krav til nabolaget.

Høiland deler soppene i tre grupper:

Sopprot-soppene, også kalt mykorrhiza, lever i samliv med trærne. De bytter vann og næring. Steinsopp, kantareller, fluesopp, risker og kremler er blant disse.

Alle krever skog, men noen gror bare rundt gran, andre rundt furu eller bjørk. Noen sopper, som fluesopp og kantarell, lever med alle typer trær.

Nybegynnere bør starte opp i barskog, ifølge Høiland. Særlig granskog med mye mose er bra.

Sjampinjong på flatmark

Den andre gruppen er sopper som lever av og bryter ned jord. Sjampinjongen, som er den eneste soppen som lar seg dyrke, er blant disse.

– Disse soppene vokser på beiter og åpen mark. Du kan finne matblekksopper i parker. Noen av dem kan bryte gjennom asfalt, sier Høiland.

Den tredje gruppen er sopper som bryter ned ved. De bor på stubber og trær. Blant disse finner du østerssoppen.

– Men det er et godt råd å holde seg unna sopp som vokser på trær, for mange av dem er giftige, sier Høiland.

Flere i soppfatet

Om det blir soppår, er det godt nytt for flere enn menneskene.

– Flere husdyr spiser sopp. Kyrne er helt ville etter dem, sau også, sier Høiland.

Også ekorn og andre ville dyr liker sopp. Men de som spiser mest, er insektene.

– Insektene spiser mer sopp enn det vi gjør, særlig soppmyggene, sier Høiland.

Dette er en familie insekter, med over 700 arter i Norge, ifølge Store norske leksikon. De legger eggene sine i sopp, og larvene vokser opp der.

Men de er ikke farlige å spise for oss mennesker, ifølge sopp-forskeren.

– En soppmygg fra eller til gjør ingenting. Men ikke ta de soppene som er mest gjennomboret av larver. De kan heller få stå i skogen og spre sporer, anbefaler han.

– Plukkerne vet best

Om det er soppår eller ikke, kan også handle om soppenes vekstrytmer, mener Klaus Høiland. For noen ganger slår soppene til, på tross av ugunstige værforhold det året.

– De som er ute i skogen og sanker sopp, vet best, sier han.

Lene Johansen er en av dem. I tillegg jobber hun i Norges sopp- og nyttevekstforbund, som har god kontakt med plukkerne.

– De melder om mye matsopp i år. Når vi sammenligner med de tre siste, håpløse årene, er 2022 allerede et godt soppår, sier hun til forskning.no.

Forbundet driver den digitale sopp-portalen. Der sitter soppkontrollører som sjekker bildene folk sender inn. Hittil i år har de sjekket 3.800 sopper. Det er langt mer enn i fjor på samme tid.

Dessuten følger de med på sosiale medier, om hva folk rapporterer av soppfangst.

«Det her er jo helt vilt», meldte en plukker tilbake.

September er den store soppmåneden, ifølge Johansen. Men sesongen kommer stadig tidligere. Johansen mener det skyldes klimaendringene.

– Når du driver med sopp, merker du det. Nå har august blitt en god soppmåned, sier hun.