Energisektoren skal bli karbonnøytral innen 2050. Dette er vedtatt av alle de nordiske land. Målsettingen er vanskelig å nå om en ikke tar i bruk skogen i større grad, inkludert planting av utenlandske treslag der dette er mulig.

Nordiske forskerne har beregnet potensialet for å øke tilveksten i skogene i løpet av de neste 50–100 årene. Ifølge beregningene vil bruk av nye treslag alene kunne utgjøre en økt tilvekst på 25–50 prosent.

Forskerne tror sunne og høyproduktive skoger har stort potensial til å føre samfunnet vårt mot CO₂-nøytralitet og motvirke klimaendringer.

– Utenlandske treslag bør ha en viktig rolle å spille her, sier Palle Madsen, professor ved Københavns Universitetet. – Vi har behov for skog med høy produksjon av god kvalitet.

– Økt bruk av skogtrær gir nye muligheter, både for karbonbinding, som erstatning for produkter basert på fossile råstoffer og som grunnlag for matproduksjon, kjemisk industri og energi, sier Madsen.

Kultur og holdninger avgjør

Tor Myking ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har sammen med nordiske kollegaer sett på hvordan bruken av utenlandske treslag varierer i Norden.

– Her er det store forskjeller. På Island er det for eksempel få arter som kan overleve på grunn av klima, og de har ingen hjemmehørende treslag som egner seg for tømmerproduksjon, sier Myking.

På samme måte har ikke Danmark tilgjengelige bartrær etter at furu ble utryddet i middelalderen. Derfor er disse landene mer villige til å bruke fremmede arter.

– I den andre enden av skalaen er Norge skeptisk og Finland direkte restriktiv. Sverige er fortsatt relativt positiv og er det nordiske landet med størst areal med innførte treslag. Særlig gjelder dette kontortafuru, en type furu fra Nord-Amerika, forteller han.

Diskusjonen om bruk av utenlandske treslag er spesielt relevant for de nordiske landene, siden det er få naturlige treslag her.

Men sånn har det ikke alltid vært.

Tilfeldige hendelser under istidene førte til at mange arter og hele slekter forsvant fra Europa for to–tre millioner år siden, særlig fra de nordlige delene av Europa. I Nord-Amerika og Asia finnes disse artene fremdeles i dag.

Klima for nye arter?

Det forventes at klimaendringene frem mot år 2100 vil endre den naturlige artssammensetningen i nordiske skoger. Det er ikke lenger sikkert at de treslagene vi i dag ser på som hjemmehørende, er de som vil være best tilpasset nye miljøforhold.

Treslag fra sørligere deler av Europa vil trekke nordover, og sør i Sverige er grana antatt å bli utkonkurrert av løvtrær om ikke aktiv bruk av godt tilpasset materiale kan stå imot.

Tørkeskader på gran er også kjent i Norge. Basert på studier i Europa antar forskerne at verdien av skogproduksjon vil synke med 15–50 prosent innen 2100 på grunn av klimaendringene hvis man ikke foretar seg noe aktivt.