Det er sagt at eika vokser i 500 år og dør i 500 år. Eika er det treet som lever lengst i Norge. Noen av trærne som fortsatt sprer kronen ut over landskapet, sendte sine første vårskudd mot himmelen i vikingtida.

Mylder av liv

Det er nettopp den lange dødskampen til eika som holder liv i et mylder av arter.

Døde greiner og store hulrom fylt med vedmuld gir mat til biller og andre insekter. Morken bark nærer lav og mose, og mange sjeldne sopparter strekker sine bleke hyfefingre gjennom det gamle treet fra rot til topp.

Flere av disse livsformene er utrydningstruede. Opptil 1500 forskjellige arter kan leve i gamle eiketrær, og flere hundre av dem lever ingen andre steder, anslår norske forskere i en artikkel i siste utgave av tidsskriftet Naturen.

Mange av artene befinner seg på den såkalte “rødlista” over truede arter som publiseres av Artsdatabanken, en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold.

Verneverdige

- Slike utrydningstruede arter er en del av den store sammenhengen i naturen, og vi har en etisk forpliktelse til å ta vare på dem, sier Anne Sverdrup-Thygeson ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun er en av forfatterne av artikkelen i Naturen.

Man vet heller aldri hvilke ukjente nytteverdier som kan ligge skjult blant arter vi vet lite om.

Et klassisk eksempel er den soppen som ble funnet på Hardangervidda, og som fra 1980 ble brukt for å lage medisinen Ciclosporin A som hindrer at kroppen avstøter transplanterte organer.

Gror igjen

Mange av de gamle eikekjempene som nærer de truede artene har stått i halvåpent landskap, gjerne skog der husdyr gikk på beite.

Slike landskap er nå i ferd med å gro igjen, og derfor er både de gamle eikene og livet de hegner om i faresonen, heter det i artikkelen i Naturen.

- Eik er ikke noen typisk norsk tresort. Lenger sør i Europa er klimaet mildere, og vekstvilkårene bedre. Likevel er gamle, hule eiker på tilbakegang også der, forteller Sverdrup-Thygeson.

Underjordiske partnerskap

Eika vokser bare sør i landet vårt, og i noen områder på Sørlandet, Telemark og i Vestfold vokser den på et spesielt fruktbart jordsmonn, kjennetegnet ved blåveis og andre urteplanter.

Her finnes såkalt lågurt-eikeskog, som hegner et tilsynelatende uuttømmelig mangfold av livsformer under sine greiner.

Her finnes en rekke sjeldne sopp i tett og intimt samliv med eikas røtter, forteller Sverdrup-Thygeson.

Skygget for sola

Mange steder har eika også hatt gode levekår i solrike kulturlandskap. I Sverige forbød den svenske kongen Gustav Vasa å hogge eik fra midt på 1500-tallet, fordi eik trengtes til bygging av krigsskip.

Derfor ble mange gamle, grove eiker stående på jordene til ergrelse for bøndene. De likte dårlig at de svære trekronene skygget for sola og reduserte avlingene, og da forbudet ble opphevet på 1800-tallet falt mange gamle eiker for øksa.

I dag har mange fått øyene opp for betydningen av gamle trær. Likevel skjer det stadig at gamle eiker må vike når veier skal utvides eller naboer krangler om kveldssola i hagen.

- Med ny naturmangfoldlov blir det lettere å ta vare på de gamle eikene, sier Sverdrup-Thygeson. Hule eiker er nemlig foreslått som en “utvalgt naturtype”, og det betyr at det skal tas spesielt hensyn til dem, fortsetter hun.

Vern om gamle eiker

Ett av de viktigste tiltakene for å redde gammeleikene i kulturlandskapet er forsiktig hogst for å fristille dem og gi dem mer lys, foreslår artikkelen i Naturen.

Også gamle eiketrær i parker bør tas godt vare på. Treet kan støttes med stolper og bånd, eller et gjerde kan settes rundt treet for at fallende grener ikke skal kunne skade forbipasserende.

Løse grener kan også samles i egne deponier, der de fortsatt kan være hjem for sjeldne arter. Slike deponier er tatt i bruk i Sverige.

Til tross for den store hogsten på 1800-tallet har Sverige fortsatt et stort antall gamle eiketrær, og naboene våre har kommet langt i skjøtselen av disse livnærende gamle kjempene.

Referanse/lenke:

Anne Sverdrup-Thygeson, Tor Erik Brandrud, Harald Bratli og Frode Ødegaard: Eikeskog og gamle eiketrær: Viktige hotspot-habitater for rødlistearter i Norge, Naturen nr. 2, 2010

Artsdatabanken

Om kartlegging av områder med mange rødlistede arter på NINAs nettsider