Over halvparten av jordas befolkning bor i byer. I 2050 regner FN med at to av tre mennesker vil holde til i urbane områder. I 1950 gjaldt dette bare én av tre.

Denne utviklingen påvirker også andre arter enn vår egen. Enkelte arter sklir rett inn. Tenk bare på rotter, duer og måker. Andre flykter ut i skogen eller forsvinner helt. Noen klarer å endre seg raskt nok til å takle livet i byen.

For eksempel har franske forskere tidligere sett hvordan en art av haukeskjeggslekten tilpasser seg bymiljøet. I utgangspunktet produserer den gule blomsten både lette og tunge frø. De lette kan fly langt, mens de tunge finner ro nærmere opphavet.

Ute i naturen eller i spredtbygde strøk spiller planten dermed på flere strenger. I byen vil det derimot være en fordel for frøet å holde seg nær forelderen. Opphavet står jo allerede et sted der det er mulig å vokse, om det er ved foten av et tre eller i en grøft. De som flyr lenger kan fort havne midt i et veikryss uten særlig mulighet for å slå rot.

Et større bilde

Det i seg selv er ikke evolusjon. Men når byplantene begynner å produsere flere av de solide og jordnære frøene og færre av de nytteløse sveverne, og når denne egenskapen blir arvelig, da begynner vi å snakke.

Det finnes mange slike eksempler; mange studier som tar for seg konkrete arter og konkrete steder.

– Det har vært en rekke studier på enkeltbyer, men ingen studier som ser på det globale bildet, sier professor Marina Alberti fra University of Washington i Seattle, ifølge BBC.

Hun har ledet arbeidet å sette sammen de mange enkeltfunnene for å danne seg et større bilde av hvordan byenes vekst fører til at dyr og planter endrer seg. De har sett etter variasjoner i utseende og oppførsel, endringer i livssyklus, utvikling og kroppsfunksjoner. Blant annet.

Noen kommer – noen går

Til sammen har de sett på slike forandringer hos over 1600 arter. Og konklusjonen er klar:

– Urbanisering påvirker helt tydelig, sier Alberti.

Et av mange eksempler er at bruk av galvaniserte strømmaster fører til at flere plantearter utvikler høy toleranse for sink.

I byene skjer de evolusjonære endringene i et ekstraordinært tempo, skriver Alberti og medforskerne i studien.

De peker også på hvilke mekanismer som kobler byutvikling til raske evolusjonære endringer hos arter.

• Les også: Hva er egentlig en art?

De trekker særlig fram det uunngåelige faktum at i en by vil mennesker og andre arter støte borti hverandre mye oftere. Hvor lenge vil en blåveis stå i fred i en park midt i byen sammenlignet med en som står i ly av en stubbe langt inne i skogen?

En annen viktig drivkraft er nye arter mennesker tar med seg til byen, og arter som kommer utenfra for egen maskin, lokket av kaffe latte og annen overflod. Det kan være rovdyr som spiser opp de lokale artene, men også nye byttedyr eller planter som fortrenger urinnvånerne.

– Rask urbanisering gir nye utfordringer for arter. Noen vil dø ut, i hvert fall lokalt, mens andre vil tilpasse seg eller flytte, skriver forskerne.

Fra pip-pip til PIP!-PIP!

Du har kanskje hørt om kjøttmeisene i byen Leiden i Nederland som synger høyere enn sine artsfrender i skogen? Hvis ikke, kan du lese mer om den her: Urbane meiser lærer en ny låt

– Støynivået er helt annerledes i byen enn i skogen, så fuglene endrer sangen sin for å bli hørt gjennom trafikkstøyen, sier professor Glenn-Peter Sætre ved Universitetet i Oslo.

Kjøttmeisen tilpasser seg livet i byen. Og det kan være lurt. Det er mye mat å finne for den dristige og innovative.

– Lærenemme dyr premieres. Se på måkene på Aker Brygge for eksempel. De slueste napper pølsa ut av hånda på deg, sier Sætre til forskning.no.

Tripp trapp – slutt på storfangsten

Byenes påvirkning på dyr og planter strekker seg langt ut over bygrensene. Vi bygger veier for å knytte byene sammen. Og vi trenger strøm. I Norge betyr det gjerne at vi demmer opp elver for å produsere vannkraft.

– Når vi bygger en dam, lager vi vandringsbarrierer for fisken, sier professor Thrond Oddvar Haugen ved NMBU.

Han har vært med på å følge hunderørreten, en bestand av storørret i Mjøsa som svømmer oppover Gudbrandsdalslågen for å gyte.

– Der har det vært fanget ørreter på opp mot 20 kilo, sier Haugen til forskning.no.

Men det var før 1963, da Hunderfossen ble demmet opp. Før den tid var denne fossen en utfordring bare de største ørretene klarte å forsere.

– Stor fisk var favorisert til å komme opp til de beste gyteplassene, forklarer Haugen.

Da dammen kom, ble det bygget en trapp ved siden av som fisken kunne klatre i. Og da kunne vel alt fortsette som før? Å, nei da.

– Gjennomsnittsstørrelsen har gått ned og fiskene har blitt mye likere i løpet av de 50 årene som har gått. Siden 1965 har det blitt mindre variasjon i bestanden. Vi tror mye av det skyldes denne trappa, sier Haugen.

Trappa fungerer dårlig for de minste, men den fungerer også dårlig for de største. Dermed får de middels store ørretene en fordel som de vet å benytte seg av. De får spre de mellomstore genene sine til stadig større andel av bestanden. Eller mer korrekt: De sprer gener for mellomstorhet.

• Les også: Norsk forsker tar Darwins teori et steg videre

Evolusjon eller bare tilpasning?

Vi må ta et lite skritt tilbake. Som nevnt er ikke endringer i størrelse, utseende, utvikling eller oppførsel alene et bevis på at det har foregått evolusjon.

Den store studien av over 1600 arter har sporet opp slike synlige endringer i byer og bynære områder. Dette kalles fenotypiske endringer, men er ikke synonymt med evolusjon.

– Det kan være samsvar, sier Sætre.

Men det trenger altså ikke å være det. Hvis du henger med litt til, skal vi forklare forskjellen.

Når frø blir større, fugler synger høyere og fisk blir mindre av vekst, da ser vi det naturlige utvalg i aksjon. Seleksjon, som biologene kaller det. Det naturlige utvalg sørger for at visse individer med visse egenskaper har større sjanse for å formere seg.

– Men det er ikke nok å gyte og få avkom, sier Haugen om fiskene sine. – Disse avkommene må også arve egenskapene for at de skal bli med videre til neste generasjon. Arvbarhet og seleksjon er de to mekanismene som skal til for at bestander skal evolvere.

Så det er altså ikke nok å tilpasse seg. Sætre tar oss tilbake til måkene på Aker Brygge.

Må finne svar i genene

– Det kan tenkes at det kun er læring. At de lærer seg at hvis de stupdykker over turister på Aker Brygge, så vanker det mat, sier han.

Da må i tilfelle neste generasjon lære det på egen hånd når det er deres tur. Det er kanskje ikke det du tenker på der måkebeistet flyr av gårde med pølsa di. Du ville ikke vært i stand til å avgjøre det heller.

– Det kan også være et element av evolusjon der. Altså at de som er genetisk disponert til å være lærenemme og dristige, favoriseres av seleksjonen. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle, sier Sætre.

I våre dager ser forskerne etter endringer i genomet, altså arvematerialet. Eller de setter opp eksperimenter som kan dokumentere at det er genetikk inne i bildet.

• Les også: Evolusjon: Fra slik en enkel opprinnelse

En skog på taket

Rotter, duer og måker har funnet seg godt til rette sammen med menneskene. Disse er det så mange av at antall individer totalt, på tvers av alle arter, kanskje er det samme.

– Noen dyr har tilpasset seg mesterlig til livet i tettbygde strøk og har store bestander i byene, men det blir færre arter, sier Glenn-Peter Sætre. – Man må ut i skogen for å finne for eksempel granmeisen.

I enkelte byer prøver man å lage nisjer og miljøer for dyr som ellers ikke ville trives i byen. I Milano er et helt hus beplantet som en vertikal skog midt i byen. I Singapore står en park av trelignende skulpturer der planter kan vokse og være hjem for fugler og insekter.

Sætre liker slike bilder.

– De forsøker å legge til rette for flere arter enn mennesket i byene. Jeg tror folk synes det er trivelig med liv rundt seg, og jeg synes gjerne vi kan la oss inspirere av Singapore, sier han.

Byer er kommet for å bli

Marina Alberti og hennes forskerkolleger tar ikke stilling til om urbanisering er bra eller dårlig. Det er ikke slikt de driver med. Men de mener at funnene er noe myndigheter og andre ansvarlige bør ta hensyn til.

– Våre funn av rask og tydelig tilpasning til en stadig mer urban verden blant mange planter og dyr, viser styrken til det naturlig utvalg der vi bor og arbeider, sier professor John Marzluff i en pressemelding fra University of Washington.

Han legger til at forskningen også gir håp til de som er interessert i å bevare biologisk mangfold:

– Mange arter har blitt, og flere vil bli utryddet på grunn av menneskelig aktivitet, men nå vet vi hvordan andre utvikler nødvendige strategier og fysiske egenskaper som gjør dem i stand til å leve sammen med menneskeheten, sier Marzluff.

Referanser:

Marina Alberti mfl: Global urban signatures of phenotypic change in animal and plant populations. PNAS, januar 2017, doi: 10.1073/pnas.1606034114.

Al-Hiyaly mfl: The effect of zinc contamination from electricity pylons. Genetic constraints on selection for zinc tolerance. Heredity, 1993, doi:10.1038/hdy.1993.4. Sammendrag

Cheptou mfl: Rapid evolution of seed dispersal in an urban environment in the weed Crepis sancta. PNAS, mars 2008, doi:  10.1073/pnas.0708446105.

Thrond Oddvar Haugen mfl: Changes in selection and evolutionary responses in migratory brown trout following the construction of a fish ladder. Evolutionary Applications, april 2008, doi: 10.1111/j.1752-4571.2008.00031.x.

Slabbekoorn og Peety: Birds sing at a higher pitch in urban noise. Nature, juli 2003, doi:10.1038/424267a. Sammendrag