Verdens tøffeste reke slår knallhardt

En liten, fargerik krabat på havbunnen har en kraftig rett venstre. Kraftigere enn noen andre i dyreverdenen.

Publisert

Video som viser hvordan O. scyllarus kan slå seg gjennom skallet til en musling.

Det lille dyret har aggressive jaktteknikker og kan slå seg rett gjennom skallet til byttedyr.

Odontodactylus scyllarus hører til en gruppe dyr som på norsk kalles knelerreker eller sjøknelere. På engelsk har arten, takket være de strålende fargene, fått et navn som kan oversettes med påfuglreke.

Men det er ikke bare fargene som gjør et inntrykk, reka er også en skikkelig slåsskjempe som slår hardere enn Mike Tyson.

Det er best å holde fingrene unna.

Det tøffe dyret kan slå seg gjennom skallet på byttedyr når den er på jakt. Det er også rapportert at den kan slå seg tvers gjennom akvarieglass.

Dyret har klør som er omdannet til klubbelignende slagvåpen. Disse er bygd opp for å tåle ekstremt tøffe påkjenninger uten å sprekke.

Tredelt struktur

Et knippe forskere fra USA og Singapore har nå undersøkt den kjemiske sammensetningen og den interne mikrostrukturen som gjør dette mulig.

Forskerne viser at O. scyllarus har utviklet en enestående motstanddyktig lagdelt struktur i klørne der det ytre laget består av knallhard hydroksylapatitt som også finnes i vår egen tannemalje.

Under dette laget finnes to andre lag som er mer fleksible og laget på en slik måte i forhold til overflatelaget at de stopper sprekkdannelse, rapporteres det i tidsskriftet Science.

De klubbelignende klørne skiftes ut med jevne mellomrom når dyret skifter skall. Men mellom hvert skallskifte tåler klørne de enorme påkjenningene svært godt.

- Fantastisk spesialiserte

Tøffingen er en type krepsdyr. Dette er en dyregruppe som også omfatter reker, sjøkreps og hummer.

O. scyllarus finnes i varme farvann fra Stillehavet til Øst-Afrika og kan bli opptil 18 centimenter. Den spiser helst muslinger, snegler og andre krepsdyr.

- Disse dyra er fantastisk spesialiserte, sier forsker Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet til forskning.no.

Hun viser til en tidligere studie som viste at slagene kommer med så stor kraft at det skaper vakuum. Resultatet er at byttet svimeslås av trykkbølgen.

Kraften skal være like kraftig som akselerasjonen til en pistolkule.

Deretter slår den seg inn i skallet på byttet og kan forsyne seg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nærbilde av Taremarbys svar på Mike Tyson. Odontodactylus scyllarus hører til stomapodene (knelerreker) og slår hardere enn noen andre. Redskapene er de røde og lyserøde klubbelignende armene som sees på bildet. Den har også velutviklet syn. Øynene står på stilker og kan se et bredt fargespekter. (Foto: S. Baron)
Nærbilde av Taremarbys svar på Mike Tyson. Odontodactylus scyllarus hører til stomapodene (knelerreker) og slår hardere enn noen andre. Redskapene er de røde og lyserøde klubbelignende armene som sees på bildet. Den har også velutviklet syn. Øynene står på stilker og kan se et bredt fargespekter. (Foto: S. Baron)

- Dette er spektakulære dyr, konstaterer van der Meeren.

Selve kraften i slaget kommer fra en slags strikkeffekt.

van der Meeren legger til at dette bare er ett eksempel på de mange varierte tilpasningene man finner hos mange typer krepsdyr. Det er ikke uten grunn at folk som forsker på krepsdyr blir helt hekta, slår hun fast.

Kan lære

Materialforskere har fortsatt mye å lære av naturen, ikke minst når det gjelder strukturer på mikroskopisk nanonivå.

Kunnskap fra studier som denne kan brukes av forskere til å utvikle nye supermaterialer til skuddsikre vester eller andre gjenstander som må motstå gjentatte harde slag.

Forskerne legger særlig vekt på at kombinasjonen av harde og mer fleksible lag i ulike materialer hos O. scyllarus gjør at overflaten ikke sprekker.

De ser også for seg muligheten av å lage sterke hybridmaterialer av syntetisk og organisk materiale.

Referanser:
James C. Weaver mfl: The Stomatopod Dactyl Club: A Formidable Damage-Tolerant Biological Hammer, Science, 8. juni 2012. Se sammendrag.

K. Elizabeth Tanner: ”Small But Extremely Tough”, Science, 8. juni 2012. Se sammendrag.