Verdens korallrev trues av klimaforandringer og ødeleggende fiske. For å redde korallrevene fra miljøkatastrofe må det mer forskning til, skriver australsk ekspert.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Great Barrier Reef utenfor Australias østkyst er over 2000 kilometer langt og er verdens største enkeltstruktur av levende organismer. Foto: Wikipedia Commons"
Fremtiden til verdens største korallrev, Great Barrier Reef i Australia, ser mørk ut.
I en artikkel i det siste nummeret av journalen Science skriver Glenn De’ath og hans kollegaer ved Australian Institute of Marine Scence at korallveksten på kjemperevet har gått tregere og tregere siden 1990. Vekstnivået er nå det laveste på over fire hundre år.
Forskerne skriver at trenden er urovekkende fordi titusener av arter er avhengige av revet for å overleve. De’ath skriver i Science at den trege veksten kan skyldes klimaforandringer over lang tid.
Great Barrier Reef består av milliarder av bittesmå koralldyr og er blitt erklært som en del av verdensarven av UNESCO. Revet dekker et område på 345 400 kvadratkilometer og kan sees fra verdensrommet.
Koraller og klima
Mange forskere mener at mer karbondioksid i lufta vår er med på å forsure havene. Noen forskere mener også at forsuringen gjør det vanskeligere for korall å ta opp kalsium fra sjøvannet.
"Sunne og friske koraller utenfor Aceh i Indonesia. Foto: ARC Centre of Excelllence for Coral Reef Studies"
Han skriver at korallrev oppstår ved en symbiose mellom koralldyret og en mikroalge av arten Symbiodinium, som er svært var for temperaturforandringer.
Fordi algen er såpass sensitiv mener noen forskere at dagens korallrev kan forsvinne innen 50 år. Men Baird mener at denne teorien legger for mye vekt på algen, og at selve koralldyret også må taes med i beregningen.
- Levd sammen i 200 millioner år
Baird skriver at det meste av livet i havet kan takle en temperaturøkning på én til to grader, men at dette symbiotiske forholdet mellom mikroalger og koralldyr er mye mer sensitivt, og at en slik temperaturøkning kan drepe korallrevene gjennom en blekingsprosess.
Forskerne vet ikke så mye om forholdet mellom koralldyrene og algene, og Baird sier at dette mysteriet må løses hvis vi skal kunne hjelpe korallene med å takle de prosjekterte temperaturøkningene.
Men Baird skriver også at det er viktig å huske på at koralldyr og mikroalger har levd sammen i symbiose i over to hundre millioner år. Han mener derfor at for å forstå klimaforandringenes effekter, så må de to organismene studeres sammen som om de var én.
"Koraller lever i symbiose med alger, og korallene dør hvis algene blir borte. Foto: ARC Centre of Excellence for Coral Reef Studies"
Sjøstjerner og dynamittfiske
Tsunamien i 2004 ødela kystområder rundt hele det indiske hav, men i deler av Indonesia er korallene nå på fremmarsj igjen, etter at katastrofen førte til mindre fiske i området.
Annonse
Forskere fra Australian Research Council Centre of Excellence for Coral Reef Studies og den indonesiske avdelingen ved Wildlife Conservation Society har undersøkt 60 plasser langs øya Acehs kystlinje, og konkluderer at korallene er på vei tilbake.
En undersøkelse gjort av de samme forskerne i 2005 viste at mange korallrev var døde allerede før Tsunamien traff Acehs kyst, og at det enorme jordskjelvet og de gigantiske flodbølgene hadde minimal innvirkning sammmenliknet med andre faktorer.
Utbrudd av skadelige sjøstjerner og destruktiv fisking med cyanid og dynamitt får hoveddelen av skylden.
"Forurensing, temperaurforandringer og sykdom gjør korallene sprø og fargeløse. Foto: Australian Centre of Excellence for Coral Reef Studies"
- Aceh kan vise vei
Professor Stuart Campbell, koordinator ved WCS Indonesia Marine Program, skriver at korallenes fremmarsj i området viser at lokalsamfunn og nasjonale myndigheter kan jobbe sammen for å beskytte miljøet.
Han sier også at studiene av Acehs korallrev kan fortelle oss hvordan vi kan hjelpe til med å beskytte korall mot klimaforandringer.
Campbell mener myndigheter og lokalbefolkninger må lage retningslinjer for å hindre overfiske og forurensning, og WCS legger nå press på indonesiske myndigheter for å erklære korallrevene beskyttede områder.
