Sikkert er det i hvert fall at naturen aldri slutter å overraske.

Hvem skulle tro at en 3-4 centimeter stor snegle på havbunnen (Crysomallon squamiferum) kan hjelpe forskere i utviklingen av sterkere beskyttelse for kjøretøyer og soldater?

Forskere fra blant annet Soldier Nanotechnologies-instituttet på MIT står bak studien. Den forteller at de unike egenskapene som kan overføres til vår verden, ligger i sneglehusets struktur: det har tre lag.

Husets ytre sjikt har jernsulfid-partikler i seg, så følger en tjukk organisk midtre del, og så et forkalket indre lag. De fleste andre snegler har noe tilsvarende innerst, men bare et tynnere belegg på utenpå dette.

C. squamiferum lever i et ganske barskt miljø i Indiahavet, ved åpninger på havbunnen som støter ut varmt vann. Dermed er sneglen utsatt for både store temperaturvekslinger og høy surhetsgrad.

I tillegg kommer jevnlige angrepsforsøk fra krabber og andre snelger, minnes det om i et presseskriv fra MIT.

Krabbekloa må gi tapt

Når en krabbe angriper sneglen, er taktikken å gripe rundt huset med kloa og klemme til det sprekker - i dagevis hvis nødvendig.

Kloa genererer en mekanisk energi som på et tidspunkt fører til at sneglehuset brister. Hvis det da ikke er sterkt nok, som tilfellet er for vår lille venn.

I den nye studien viser Christine Ortiz og kolleger at sneglenhuset har flere trekk som gjør at den mekaniske kraften i kloa etter hvert svinner hen. Krabben må dermed lete etter måltider et annet sted.

Det tjukke midtre laget absorberer mye av energien ved et kloangrep, ifølge simulasjoner forskerne har utført.

Selv om man nå vet mer om mulighetene i sneglehuset, gjenstår det fortsatt å lage en modell som omsetter dette til praksis hos oss mennesker.

Studien er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences.

Referanse:

Protection mechanisms of the iron-plated armor of a deep-sea hydrothermal vent gastropod, Haimin Yao et al. Proceedings of the National Academy of Sciences, 18. januar, 2010.