En liten skapning funnet i Kattegat kan utføre en kraftprestasjon som er mer enn ti ganger så stor som hos noe annet dyr på planeten, ifølge dansk forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Wikimedia Commons)
Hvis man lukker øynene og prøver å tenke på sterke dyr, så ender man gjerne med en elefant, en tiger eller en bjørn. Og har man hørt godt etter i biologitimene, kan det kanskje snike seg inn en maur eller en neshornbille.
Men tankene vil neppe nå fram til den lille, unnselige hoppekrepsen, som typisk måler mellom 0,3 og 3 millimeter, og som kanskje er verdens mest utbredte dyr.
Danske forskere fra DTU Aqua har studert hoppekreps samlet inn i Kattegat.
De har brukt en matematisk modell til å regne seg frem til at kraftutladningen en hoppekreps utløser når den flykter fra en fisk, er så stor at det ikke er noe dyr på denne planeten som kan matche den.
Vel å merke når man korrigerer for størrelsen.
Mer enn en flymotor
– Kraftprestasjonen hos hoppekrepsen er 10 til 30 ganger så stor i forhold til alle andre dyr. Og det gjelder ikke bare muskelmotorer hos dyr. Hoppekrepsen kan også yte mer enn menneskeskapte motorer som flymotorer og bilmotorer, sier professor Thomas Kiørboe fra DTU Aqua.
Han har stått i spissen for forskningen som er publisert i tidsskriftet Journal of The Royal Society Interface.
– Når det gjelder å yte under bevegelse, er hoppekrepsen en sann verdensmester, sier Kiørboe.
Det skal altså ikke forstås slik at en hoppekreps kan ta en elefant i snabelen, trekke den ned under vannet og kaste den 20 meter inn på land.
Men hvis man blåste opp hoppekrepsen til størrelsen til en elefant, ville den være mellom 10 til 20 ganger sterkere.
Skeptisk
Den norske zoologen Petter Bøckman har uttalt til NRK at han syns det er «tullete» å korrigere for størrelsen på denne måten.
– Problemet er at man ikke kan korrigere vekten i forhold til størrelsen. Hoppekrepsen skal yte per vekt, og styrke er ikke direkte skalerbart, sier Bøckman til NRK.no.
Når man øker størrelsen på et så lite dyr som hoppekrepsen, skjer det en voldsom endring i forholdet mellom vekt og styrke.
– I forstørret format ville hoppekrepsen vært ute av stand til å gjøre stort. Men hadde vi for eksempel forminsket et menneske ned til maurstørrelse, så hadde det mennesket vært enormt mye sterkere enn mauren, sier Petter Bøckman.
Bøckman er allikevel er imponert over hoppekrepsen styrke.
Annonse
– Sett i forhold til arter på sin egen størrelse, er hoppekrepsen råsterk, akkurat som mauren. Men at den er verdens sterkeste dyr er i høyeste grad en betinget sannhet, sier Bøckman til NRK.no.
En hoppekreps har to gir
For Thomas Kiørboe er egentlig stort sett alle dyr like sterke – de er i det store og hele utstyrt med det samme muskelvevet.
Hvis man skar over en muskel på et hvilket som helst dyr – også når det gjelder hoppekreps – vil antallet muskelfibrer per kvadratcentimeter i grove trekk være det samme.
Men hvordan kan det så være at det lille dyret likevel kan prestere mer, når den i bunn og grunn ikke er utstyrt med sterkere muskler enn andre dyr?
Det skyldes ifølge Kiørboe at hoppekrepsen – i motsetning til de fleste andre dyr – har to bevegelsesapparater. For når den ikke føler seg truet og cruiser rundt i vannet, bruker den de to munnlemmene til å svømme med.
Men hvis den føler seg truet, skifter hoppekrepsen gir og bruker de ti svømmelemmene på bakkroppen til å utføre de kraftfulle flukthoppene som gjør at den kan legge rovdyrene bak seg – noe som antagelig er årsaken til den evolusjonære suksessen.
– Med flukthopp kan hoppekrepsen flytte seg 1000 kroppslengder per sekund. Hvis det lille dyret var på størrelse med et menneske, ville det tilsvare en fart på 5000 kilometer i timen og en akselerasjon som er raskere enn et jetfly. Hoppekrepsen kan altså også skryte av å være verdens raskeste vanndyr, sier Kiørboe.
Girskifte
Det er med andre ord hoppekrepsens evne til å skifte til et høyere gir som gjør dem i stand til å yte den helt store kraftprestasjonen.
– Den kan nemlig skifte til et annet bevegelsesapparat som kortvarig yter en fantastisk kraftprestasjon når det virkelig gjelder. Det er det – med unntak av reken – ingen andre dyr som kan.
– Tenk på en hest. Den har bare ett bevegelsesapparat: fire bein. Derfor kan den bare yte til en viss grense. Hvis den bryter den grensen, vil hesten oppleve materialetretthet og bryte sammen. Derfor holder hesten seg til sin maksimale yteevne og ikke mer, sier Kiørboe.
Annonse
Han nevner i den forbindelse at den kraftproduksjonen man finner hos de fleste dyr og menneskeskapte motorer er forbausende konstant.
Det betyr at de maksimalt kan yte en gjennomsnittlig kraft på cirka 57 newton per kilo muskelmasse og maksimalt 100 newton per kilo muskelmasse. Men her briljerer hoppekrepsen ved å kunne yte en ti ganger så stor prestasjon når den skifter gir til svømmelemmene under stressende situasjoner.
– Den ville ikke overleve hvis den hele tiden var i alarmberedskap, for da vil den raskt oppleve materialetretthet. Men ved å kunne slå det lynraskt av og på lider ikke hoppekrepsen overlast og kan samtidig slippe unna rovdyr, sier Kiørboe.
Reken kanskje en trussel mot tittelen
Akkurat nå er det bare ett dyr Thomas Kiørboe tror kan konkurrere med hoppekrepsen om å være klodens sterkeste dyr: Det er reken, som er kjent for det legendariske rekehoppet, hvor den slår raskt med halen under fluktforsøk.
– Reken er, som hoppekrepsen, utstyrt med to bevegelsesapparat eller to gir om man vil, hvor den bruker slaget med halen under flukt. Det er ikke blitt undersøkt enda, men kanskje kunne reken være en kandidat til å være klodens sterkeste dyr, sier Kiørboe.
Det kan man tenke over neste gang man spiser et rekesmørbrød.
Se video av verdens sterkeste dyr
Forskerne fra DTU Aqua er kommet fram til resultatene ved å filme hoppekrepsens fluktforsøk med høyhastighetskamera. De har fått hoppekrepsene til å flukthoppe ved å banke med en finger på akvarieglasset eller ved å stikke en pipettespiss ned for å skremme den. Ved hjelp av en matematisk modell, som man også bruker til å beregne kraftpåvirkning vingene til fly eller vindmøller, har de regnet seg frem til at hoppekrepsenes kraftprestasjon sprenger alle grenser for hvor mye dyr ellers er kjent for å kunne yte. (Video: Thomas Kiørboe).
