Høy lyd i havet

Akkar og blekksprut blir kraftig påvirket av lyd fra undersjøiske seismiske undersøkelser.

Publisert
"Kraftige lyder fra seismiske undersøkelser i forbindelse med oljeleting påvirker livet i havet på mange måter. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)" (Foto: iStockphoto)
"Kraftige lyder fra seismiske undersøkelser i forbindelse med oljeleting påvirker livet i havet på mange måter. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)" (Foto: iStockphoto)

Lydforurensing under havoverflaten påvirker livet der nede på mange måter, men for akkar og kjempeblekksprut kan lavfrekvente lyder fra oljeleting og annen industri være dødelig.

Det viser en studie gjort av forskere ved Technical University of Catalonia i Barcelona. Resultatene er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Frontiers in Ecology and the Environment.

Alvorlige skader

87 eksemplarer av ulike akkar- og blekksprutarter ble eksponert for lyden av trykkluftshammere som brukes ved oljeleting. Den lavfrekvente lyden lå på mellom 50 og 400 Hz, og alle artene som ble testet fikk alvorlige skader.

Det gikk særlig hardt utover statocysten, den lille, væskefylte blæra blekksprutene bruker til å holde balansen og holde seg i posisjon, omtrent som vi mennesker bruker det som kalles labyrinten i vårt indre øre.

Forskerne observerte alvorlige skader, som utviklet seg til store hull på statocysten, selv etter korte, mindre intense lyder.

- Hvis den relativt lave intensiteten og korte eksponeringen vi har brukt i vår studie kan forårsake såpass alvorlige skader, så kan effekten av konstant, høyintensiv lydforurensning i havene være betydelig, sier Michel André, som ledet studien, i en pressemelding fra Ecological Society of America.

Han sier videre at lydskadene på statocysten kan gå utover blekksprutenes evne til å jakte, komme seg unna rovdyr og reprodusere seg.

Sonarer og sild

Lise Doksæter ved Havforskningsinstituttet disputerte nylig med en doktoravhandling om hvordan lydforurensning fra militærsonarer påvirker hval og sild i norske farvann.

Sonarer fungerer ved at de sender ut et lydsignal og registrerer ekkoet når det kommer tilbake. På den måten kan man ”se” etter for eksempel ubåter og fisk under vann. Ekkolodd er en type sonar som brukes for å måle havdybden.

I denne studien ble det brukt en sonar av samme type som brukes på marinefregatter i Nansen-klassen.

Doksæter forklarer at lyden som disse militære sonarene gir fra seg ligger på mellom 1 og 2 kHz, som er en ganske høy frekvens i forhold til hva de fleste fisk hører.

- Sildefisk er den eneste fiskegruppe i norske farvann som kan høre disse frekvensene, mens fisk som torsk og laks stort sett hører lavere frekvenser.

Hun sier silda er kjent for å dykke ned i dypet når den blir skremt, og at forskerne regnet med at dette også ville skje når den hørte sonaren.

- Men forsøkene våre viste at silda ikke reagerte i det hele tatt på lyden fra militærsonaren, og det var et ganske overraskende resultat, synes vi.

- Spekkhoggeren sluttet å beite

Hos hvalen fant man derimot reaksjoner. Doksæter, i samarbeid med Forsvarets foskningsinstitutt og et internasjonalt forskerteam, studerte nemlig også hvordan beitende spekkhoggere påvirkes av sonar.

- Spekkhoggeren reagerte ganske kraftig. I en del situasjoner der vi eksponerte hvalen for militærsonarer da den spiste, sluttet den å beite og svømte unna. Andre arter vi studerte, som grindhval og spermhval, reagerte mindre kraftig.

Doksæter sier studier av hvordan livet i havet påvirkes av lydforurensing er et relativt nytt forskningsfelt, men at man i løpet av de siste 20 årene har opparbeidet seg kunnskap om en del arter.

Hun sier seismiske undersøkelser også potensielt kan påvirke liv i norske farvann fordi lydene ligger innenfor hørselsområdene til mange av de vanlige fiskeartene som torsk og hyse, samt alle hval- og selartene.

- Hva slags påvirkning liv i havet får av lyd kommer an på hva slags lyd det er, hvilken art som blir eksponert, hvor høy lyden er og avstanden til lydkilden.

- Men det viser seg at det er store forskjeller i hvordan ulike arter reagerer, så egentlig vet man ganske lite.

Referanse: 

Michel André et. al., Low-frequency sounds induce acoustic trauma in cephalopods, Frontiers in Ecology and the Environment, april 2011 (sammendrag)