Mange fly har styringspaneler som er så avanserte at selv de mest erfarne piloter har problemer med å få med seg alt som foregår. Og det er ikke vanskelig å forstå etter en titt inn i den formidable skogen av knotter og duppeditter i en cockpit.

Det er imidleritd ikke størrelsen og utseende på knappejungelen som er problemet, mener forskerne. Det er mengden av informasjon som flygerne må forholde seg til når uhellet er ute.

Lite støtte

- Pilotene har mye å passe på i utgangspunktet, og en krisesituasjon gjør ikke forholdene bedre, sier Dr Daniel Besnard fra University of Newcastle upon Tyne til forskning.no. Da trenger mannskapet hjelp til å finne både problemene og løsningene.

Men her gir automatikken ofte lite støtte. I stedet blir pilotene gjerne overlesset med teknisk informasjon som de ikke alltid er i stand til å vurdere fort nok. Dermed kan de ta gale beslutninger når det virkelig gjelder. Det har nemlig hendt før.

Slo av feil motor

Besnard og kollegaer fra University of Newcastle upon Tyne og University of York har analysert en episode fra 1989, hvor et av British Midlands rutefly krasjlandet på motorveien utenfor Kegworth.

Mannskapet fikk melding om at noe var galt i den venstre motoren. Men noen misforsto en smule, og slo av den høyre motoren i stedet. I samme øyeblikk sluttet det tilfeldigvis å skurre og ryke fra den syke sida. Dermed trodde pilotene de hadde handlet rett, og trygt kunne nødlande på East Midland airport.

Men med bare én halvkaputt motor i omløp gikk det som det måtte: på vei ned stoppet venstresida helt. Pilotene forsøkte å fyre opp den høyre motoren igjen, men det var alt for seint, og flyet endte altså nesegrus i asfalten på motorveien. 47 mennesker omkom.

Maskinhjelp

- Menneskelige feil er den store utfordringa, sier Besnard på telefonen. I dette tilfellet burde automatikken ha protestert da mannskapet slo av feil motor. Det burde vært systemer som så feilen og gav beskjed om hva som var i ferd med å skje.

Forskerne mener systemene inne i flyet må ta mer hensyn til måten vi mennesker tenker på.

- Datamaskinen om bord informerer mannskapet om hva som skjer akkurat i øyeblikket, forklarer Besnard. Men vi mennesker er minst like interessert i hva som kommer til å skje i nærmeste framtid. Pilotene bruker tid og krefter på å gjette seg fram til hva de har i vente, og dette bør de få hjelp til.

Infojungel

Slik situasjonen er i dag, kan flyenes datamaskiner av og til ta uventede avgjørelser, mens de legger fram en hel masse rådata som mannskapet må analysere. Flygerne prøver å blinke ut den delen av informasjonen som er viktig, men det er lett å overse vesentlige opplysninger eller legge for mye vekt på data som egentlig ikke betyr så mye.

- Fremtidas cockpiter bør kunne forutse sannsynlige scenarioer, foreslå løsninger og melde fra hvis pilotenes valg ser mistenkelige ut, sier Besnard.

Til slutt må det så klart nevnes at det allerede er veldig sikkert å fly, og at du sannsynligvis er tryggere oppe i lufta enn de aller fleste andre steder på kloden. Det er altså bare snakk om å gjøre en supersikker reisemåte enda bedre. Så er det sagt.

Referanse:

D. Besnard, D. Greathead, & G. Baxter (2004). When mental models go wrong. Co-occurrences in dynamic, critical systems, International Journal of Human-Computer Studies, 60, 117-128.

Lenker:

University of Newcastle upon Tyne
University of York