Lenge har forskere trodd at sædcellene svømmer ved å slå med halen, omtrent som en ål.

Men - forskerne bak studien publisert i Science Advances i 2020 argumenterte for at sædcellene slett ikke svømmer som en ål.

Som en korketrekker

Derimot mente de at de oppfører seg som en korketrekker, og svømmer med roterende bevegelser.

Og grunnen til at den nederlandske vitenskapsmannen Anton van Leeuwenhoek allerede for 300 år siden beskrev bevegelsene som ål-lignende, skal ha vært en optisk illusjon.

Mer om det, og funnene i det hele tatt, kan du lese om i artikkelen forskning.no skrev om studien i fjor.

Mente halen veivet til bare én side

Konklusjonen om optisk illusjon kom de til ved å studere cellene i et 3d-mikroskop. Det de rent konkret så, var at halen bare ble slått mot den ene siden. Men om det stemte, ville den bare klart å bevege seg rundt i ring.

Derfor mente forskerne at den også måtte bevege seg rundt sin egen akse - altså, som en korketrekker. Det kunne forklare hvordan den svømmer rett frem.

Og forskerne konkluderte med at det er nettopp slik sædcellen klarer å holde kursen rett frem mot målet, altså eggcellen.

Forskerne mente at de nye resultatene endret hele vår oppfatning om hvordan sædcellene beveger seg. Men så skulle de møte massiv motstand.

Funnene trenger ikke å være feil

Riktignok, som Gizmodo skriver; nyheten om at studien er trukket tilbake, trenger ikke å bety at funnene er helt feil.

Forskere bak en annen studie, publisert i tidsskriftet BMC Biology i 2014, fant også at sædcellene hadde en tidvis rullende måte å bevege seg på.

Mye tyder altså på at bevegelsesmønsteret er mer komplisert enn det Anton van Leeuwenhoek beskrev for noen hundre år tilbake.

For svakt grunnlag

Men materialet forskerne har brukt for å underbygge det hele, er for svake. Andre forskere påpekte nemlig at å trekke konklusjonen basert på det de så i 3d-mikroskopet, ikke holdt.

Det de fant om halens asymmetriske veiving og det korktrekker-aktige bevegelsesmønsteret holder ikke vann, innrømmer forskerne bak studien.

– Vi er lei for at dette ikke ble oppdaget tidligere, og er takknemlige for det vitenskapelige miljøets raske respons og diskusjonene rundt arbeidet vårt, skriver forskerne i en uttalelse.