Annonse
– Jeg syns jo det var veldig rart å havne i den situasjonen selv, hvor jeg som pasient forventet informasjon om sykdommens innvirkning på sexlivet, men selv måtte ta initiativet, sier sexforsker Bente Træen.

Sex etter kreft: Da sexolog Bente Træen ble rammet av kreft, fikk hun selv innsikt i hvordan helsevesenet forholder seg til pasienters sexliv


Sexforsker Bente Træen holdt kurs i hvordan personer med utlagt tarm kan ha variert sex. Så ble hun selv rammet av kreft. – Da tok jeg en for laget, og spurte om følgene for sex-livet, sier hun til forskning.no.

Publisert

«Hva kommer dette til å bety for seksuallivet mitt?» spurte Bente Træen legen da hun lå nyoperert med stomiposen på magen. På grunn av tarmkreft hadde hun fått utlagt tarm.

Hun fikk til svar at vaginal penetrering og oralsex går helt fint, som vanlig.

«Hva med analsex, da?» fulgte hun opp.

Træen forteller at hun har fått ros fra homofile venner for at hun våget å stille akkurat det spørsmålet til legen.

– Du kan si jeg tok en for laget, ler hun til forskning.no.

Svaret var at det kommer an på hvordan du er kuttet, sydd sammen og hvor mye av endetarmen som står igjen.

Sykdom får konsekvens for sexlivet

Bente Træen har en fast spalte på Forskersonen, forskning.nos debattside. I sin siste kronikk tar Træen til orde for at leger, sykepleiere og hjelpepleiere har ansvar for å informere pasienter om sexlivet etter behandling.

– Pasientene forventer at helsepersonell tar initiativet, sier Træen. Hun er nå sykmeldt fra jobben som forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Sex er mye mer enn penetrering, særlig for kvinner.

Bente Træen

Træen etterlyser at helsepersonell åpner opp for pasienters spørsmål rundt seksuallivet etter kreftbehandling.

– Alle mulige helseutfordringer kan også få konsekvenser for sexlivet, påpeker hun.

Det er et sprik mellom pasientenes forventninger om informasjon, og det de får på sykehus eller hos fastlege, mener hun.

Som pasient, kanskje nyoperert, ligger du nede på mange måter, påpeker hun.

Og ikke alle tør å spørre.

Holdt kurs for stomi-sykepleiere før hun selv ble syk

Før hun ble syk holdt hun kurs for stomisykepleiere om hvordan de skal snakke med pasienter om sex.

– Lite visste jeg da om at jeg selv skulle ende opp som stomipasient. Det var jo veldig rart å havne i den situasjonen selv, hvor jeg ble pasient og forventet informasjon, men at jeg selv måtte ta initiativet, sier hun.

Men det har vært lærerikt å få innsikt i det fra innsiden, synes hun.

Det at hun selv ble syk gjorde at hun havnet i det hun kaller ufrivillig feltarbeid innen et tema hun har forsket på lenge.

Pasienter forventer informasjon

For få år siden kartla hun sammen med kolleger eldre pasienters forventninger om informasjon om seksuallivet fra helsepersonell.

– Pasienter ønsker at helsepersonell tar opp spørsmål om seksuelle konsekvenser av sykdom, sier hun.

Om leger og sykepleiere ikke tar opp temaet, blir det en barriere som er vanskelig for pasientene å forsere.

Deltakerne i studien var mellom 60 og 75 år, og nesten 70 prosent svarte.

– Det er den høyeste svarprosenten jeg har opplevd. Det viser at det er stor interesse for temaet, selv blant godt voksne, sier Træen.

Studien er del av et stort internasjonalt prosjekt, kalt Healthy sexual aging.

Mangfold gjør helsepersonell usikre

Men det har vært en glidning til mer åpenhet de senere årene, og det er gledelig, mener Træen.

– Samtidig ser vi at mangfoldet i seksuell utfoldelse er blitt mye større. Dette kan gjøre at helsepersonell føler de har for lite kunnskap, sier hun.

Selv mistenker hun at seksualitet ble hoppet bukk over av helsepersonell, fordi hun er singel.

– Helsepersonell synes kanskje det er mer påkrevd å ta det opp dersom de ser at man har en partner, sier hun.

Prøver å løfte temaet i kampanjer

– Vi synes det er utrolig flott at Bente Træen tar opp dette temaet, og at hun etterlyser mer åpenhet og bedre hjelp hos helsepersonell. Det er tøft gjort av henne, sier Ingrid Stenstadvold Ross til forskning.no.

Hun er generalsekretær i Kreftforeningen.

– Vi prøver å løfte temaet gjennom aksjoner, kampanjer, informasjon på nettsiden, gjennom Rådgivningstjenesten, Vardesenteret og temakaféer, forteller hun.

Kreftforeningen er enig med Træen om at det er helsepersonellets ansvar å spørre.

I de ulike settingene understreker foreningen hvor viktig det er at helsepersonell tar opp temaet.

– Det aller viktigste er at pasienten får informasjon fra helsepersonell som er tilpasset til seg og sin situasjon, sier Stenstadvold Ross.

– For mange er seksualitet knyttet til senskader kjemperelevant, og dermed blir det et stort informasjonsbehov, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen. (Foto: Jorunn Valle Nilsen)

For mange er seksualitet knyttet til senskader kjemperelevant, og dermed blir det et stort informasjonsbehov, understreker hun.

Svak psykologisk tilnærming

Bente Træen ble operert i fjor høst, og har midlertidig stomi før hun skal få en ny operasjon som gjør at hun slipper pose på magen.

Den informasjonen du får, om du spør, er veldig teknisk og faktabasert. Helsepersonell har ofte svak psykologisk tilnærming til pasientene, mener hun.

– Man får spøkelser inni hodet om at man er mindre attraktiv, og at sex føles utelukket, forteller hun.

Kamuflerer posen

Små grep kan gjøre at stomiposen kan kamufleres, så man får fokus bort fra posen, tipser hun om.

Det finnes mindre poser som holder noen timer, for eksempel. De vanligste holder et døgn.

– Og det finnes magebelter som kamuflerer posen, og som kan få tankene bort fra diagnosen, sier Træen.

Og hvorfor ikke lage et svart blondebelte som ser ut som en hofteholder, foreslår hun.

To av tre kvinner med senskader har trøbbel i seksuallivet

– Hvis pasienten selv tar initiativ, så er det flere måter å få hjelp på, påpeker Ingrid Stenstadvold Ross.

Under Rosa sløyfe-aksjonen i 2018 gjorde Kreftforeningen en undersøkelse som blant annet viste at to av tre kvinner med senskader etter brystkreft opplever utfordringer i følelses- og seksuallivet. Og syv av ti har mindre sexlyst.

– Det er viktig for oss at disse kvinnene får vite at de ikke er alene om problemene, sier Stenstadvold Ross.

Mange har krav på støtte fra Nav for å bedre problemene, men få kjenner til det.

Kan få hjelpemidler fra Nav

Ni av ti kvinner har ikke fått informasjon om at de kan få støtte fra Nav til innkjøp av seksualtekniske hjelpemidler etter kreftbehandling. Bare 7 prosent har fått informasjon om dette.

Senskader kan være tørre slimhinner, psykiske reaksjoner, hetetokter, nattesvette, manglende energi, endret selvbilde. Listen over problemer er lang.

– For mange er det hjelp å få, men for å få hjelp må problemene på bordet, understreker hun.

Mange kreftsykepleiere har kunnskap

Det er få stillinger som er opprettet til å ta seg av kun seksuelle senskader etter kreftbehandling. Men de fleste kreftsykepleiere i landet kan mye om dette.

Noen sykehus har sexologer tilknyttet kreftavdelingen.

– Det er også viktig å involvere fastlegen, for mange fastleger har kunnskap om dette, sier generalsekretæren i Kreftforeningen.

Seksualitet rommer så mye

Bente Træen har datet litt siden hun ble behandlet for kreft. Men hun bruker tid på å kartlegge om de andre sidene ved personen matcher, før hun informerer om sin situasjon akkurat nå.

– Jeg er opptatt av at det er så mange flere ting som bør innlemmes i seksualiteten enn bare samleie, sier hun.

Selv om man er under kreftbehandling og kanskje ikke orker samleie, er det uansett godt å bli strøket over huden og ha sex på andre måter.

– Sex er mye mer enn penetrering, særlig for kvinner, understreker Træen.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Referanse:

S. Schaller, B. Træen I. L. Kvalem: Barriers and Facilitating Factors for Help-Seeking: A Qualitative Study on How Older Adults Experience Talking About Sexual Issues with Healtcare Personnel. International Journal of Sexual Health, 10. april 2020.


LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS