Annonse
Mesteparten av klitoris er inne i kroppen. Bare tuppen stikker frem. Klitoris blir fylt med blod når den blir stimulert, på samme måte som penis.

Klitoris er talt opp:
Har mer enn 10.000 nerver

Klitoris er talt opp for første gang. Det forrige tallet kom fra forskning på kuer.

Publisert

En amerikansk forsker fikk vevsprøver fra klitorisene til syv pasienter. Prøvene ble forstørret under mikroskop, slik at hver eneste nervefiber ble synlig. Så kunne forskeren telle.

Det viser seg at klitoris har 10.280 nerver.

Klitoris har forhud og et lite hode på rundt én centimeter, som stikker ut. Størsteparten av klitoris er inne i kroppen. Det er to svamplignende buer, som på norsk kalles klitorisbeina.

På innsiden av beina finnes klitorispærene, ifølge Store norske leksikon. Både beina og pærene blir fylt av blod og svulmer opp når du blir seksuelt opphisset.

Klitoris er det eneste organet i kroppen som bare har et kjent formål: nemlig nytelse. Til tross for denne unike egenskapen, har ikke klitoris blitt mye forsket på.

Forskere er lite opptatt av klitoris

Pubmed er verdens største database for medisinsk forskning. Når du søker på «penis» i Pubmed, får du 53.800 treff. Men søker du på «klitoris», får du bare 2.613 treff. Vi kan trygt si at forskere ikke har vært særlig opptatt av klitoris.

Faktisk kan Blair Peters sin telling av klitoris-nerver være den første på mennesker.

Det står riktignok flere steder at klitoris har 8.000 nerver, men dette tallet er fra 1976 og er basert på en studie av kuer, ifølge Medpage Today.

Peters er forsker og kirurg ved Oregon Health & Science University. Han er spesialist på kjønnsbekreftende behandling og sier i en pressemelding at forskningen hans har blitt gjort mulig takket være transkjønnede personer.

Nerver i bunter

Forskeren fikk nemlig vevsprøvene fra pasienter som skulle gjennom operasjon for å lage klitoris om til penis.

Nervene i klitoris er buntet sammen i to parallelle rør, som går oppover og deretter svinger nedover. Vevsprøvene var fra en liten bit av disse nervebuntene. Biten blir vanligvis klippet bort i penisbyggende kirurgi.

Peters understreker at det kan være enda flere nerver enn ti tusen. For det finnes også andre, mindre nerver i klitoris som ikke ble telt opp denne gangen.

Resultatet av tellingen ble nylig presentert på en forskerkonferanse. Det er foreløpig ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift.

Mye nerver på liten plass

Forskeren synes det er fascinerende at det er så mange nerver i noe så lite som en klitoris.

– Det er spesielt overraskende når du sammenligner klitoris med andre, større deler av menneskekroppen, sier Peters i pressemeldingen.

Han forsker på klitoris-nervene for å gjøre kirurgien bedre. Målet er å øke følsomheten i nylagde peniser, ved å finne ut hvilke nerver som skal spleises og utvikle bedre teknikker for å reparere skadede nerver.

Den nye kunnskapen kan også være til hjelp for kvinner som har blitt omskåret eller har nerveskader i klitoris etter plastiske operasjoner.

– Å forstå klitoris bedre, kan hjelpe alle, uansett kjønnsidentitet, sier Peter.

Men det er ikke bare forskere som mangler kunnskap om klitoris.

Penis og klitoris startet likt

Penis og klitoris har samme utgangspunkt. Alle fostre starter ut med klitoris. Etter seks uker i mors liv fører en dusj av hormonet testosteron til at klitoris vokser til en penis hos guttefostre.

Det gjør at de to kjønnsorganene fungerer ganske likt. Men ifølge professor i gynekologi ved Universitetet i Bergen, Jone Trovik, er menn mer stolte av penisen sin.

Hun mener mange kvinner ikke kjenner sin egen kropp godt nok.

– Orgasmene og fysiologien til kvinner og menn ligner hverandre, men vi ser at menn på en helt annen måte er stolte over penisen sin. Det kvinnelige underlivet er litt mer teknisk og krever at man finner frem, men gjør man det, får kvinner og menn orgasme like lett, sier Trovik i en artikkel fra Universitetet i Bergen, publisert på forskning.no.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS