Er kvinner mer selektive enn menn når det gjelder valg av partner? Mye etablert forskning sier nettopp det.

Og mang en mann ved en bardisk har nok funnet trøst i at han ikke er den første som er blitt avvist.

Forskning på speed-dating antyder imidlertid at tradisjonelle handlingsmønstre kan være like avgjørende som biologi for hvor kritisk man er.

Forskerne Eli J. Finkel og Paul W. Eastwick fra Northwestern University i USA viser at i situasjoner der kvinnene må ta initiativ, kan de bli like lite kresne som menn.

350 studenter

- De av deltagerne i studien som tok kontakt med en speed-dating partner likte partneren bedre enn de deltagerne som måtte sitte og vente på å bli kontaktet, sier Eastwick i en epost.

Finkel og Eastwick bruker data fra et speed-datingforsøk der 350 heterofile kvinnelige og mannlige studenter deltok.

Speed-dating er en amerikansk oppfinnelse der single kvinner og menn kan møte mange potensielle partnere på ett brett. I løpet av korte samtaler på et par minutter må deltagerne raskt gjøre seg opp en mening om personen de sitter overfor.

Etter daten må deltagerne melde fra om hvem som kan være en kandidat for seinere stevnemøter.

Lærer psykologi

Speed-dating ble seint på 1990-tallet klekket ut av rabbien Yaccov Deyo i Los Angeles, som ville at gifteklare jødiske kvinner og menn skulle få større mulighet til å møte hverandre. Men også psykologer har kastet seg over metoden.

Ikke for å finne en kjæreste, men som en mulighet til å få økt innsikt i hva som styrer menneskelig atferd i de korte sekundene vi ser an et annet menneske.

Det er en utbredt oppfatning at kvinner er mer selektive enn menn i forhold til valg av partner, noe som også gjentas i lærebøker.

Noen biologer mener sågar at kvinners kritiske sans er nedarvet fra tidlig i utviklingen av det moderne mennesket. Dette kobles til omkostningene ved å få og oppdra barn.

I en rekke tidligere studier av speed-dating viser det seg at kvinner sjeldnere enn menn sier ja til et neste møte. Studier av nett-dating og tilfeldige møter viser det samme - kvinner er mer kritiske i forhold til valg av partner.

Menn roterte

Finkel og Eastwick har imidlertid funnet en ny innfallsvinkel til hvordan kjønnsforskjellene i speed-dating kan forklares.

De peker på at i speed-dating er det én gruppe deltagere som sitter og én gruppe som går fra bord til bord. Vanligvis er det kvinnene som sitter på samme sted og mennene som roterer.

Faktisk er det, ifølge Finkel og Eastwick, slik at i alle studier av speed-dating har kvinnene sittet stille, mens mennene har rotert. Innbakt i dette ligger at mannen får rollen som den som tar kontakt, mens kvinnen er den passive og vurderende.

De to forskerne valgte i sitt forsøk å blande kortene. De gjorde det tilfeldig hvem som satt og hvem som tok roterte. Dermed ble det halvt menn og halvt kvinner som roterte, og dette ga overraskende resultater.

Oppleve bedre kjemi

De 350 deltagerne noterte for hvert møte graden av tiltrekning og hvor god kjemi man følte at man fikk i møtet. Dessuten ble også graden av egen selvtillit i situasjonen notert, og om man kunne tenke seg et nytt møte med samme person.

Forskerne fant en markert forskjell mellom deltagerne som roterte og de som satt stille. Førstnevnte gruppe følte større tiltrekning til personen fra det andre kjønn og det var bedre kjemi. De som satt stilte noterte mindre tiltrekning og dårligere kjemi.

Dessuten sa de som roterte oftere ja til et nytt møte (47,9 prosent av tilfellene) enn de som satt (43,1 prosent).

Mer selvtillit

Et ytterligere resultat var at de som roterte rapporterte om mer selvtillit. Å ta kontakt, i motsetning til å bli kontaktet, kan øke selvtilliten og dermed følelsen av tiltrekning og god kjemi, mener forskerne.

De trekker veksler på psykologisk forskning som sier at det er en sammenheng mellom egen handling i en situasjon og hvordan man subjektivt opplever situasjonen.

Kjønnsforskjellene ble langt på vei - men ikke helt - utlignet.

Når det var kvinnene som roterte og mennene som satt passivt, var det ingen forskjell mellom kjønnene med hensyn på vurdering av tiltrekning, kjemi og selvtillit. Når det var mennene som roterte, kom det tradisjonelle bildet med ukritiske menn og kritiske kvinner fram.

”Usynlige” regler

Selv om vestlige land gjennom det siste århundret i økende grad har blitt likestilt, finnes det fortsatt sosiale normer preget av kjønnsforskjeller. Disse reglene kan av og til kan være neste usynlige, påpeker Finkel og Eastwick.

- Ved første øyekast virker roteringsordningen som en nesten tilfeldig, dagligdags løsning på det praktiske problemet at alle kvinner på speed-daten skulle møte alle menn og omvendt, skriver de i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Psychological Science.

I virkeligheten mener de å ha gitt et innblikk i hvordan enkle handlingsregler kan prege måten vi tenker og føler på.

Håndveska avgjorde

Men hvorfor er det egentlig slik at kvinnene sitter og mennene roterer på en speed-date? Et amerikansk datingfirma forskerne har vært i kontakt med opplyste at kvinner ofte hadde med seg mer å bære på - for eksempel håndvesker - når de kom til speed-daten, og at det derfor var greit at de satt på samme sted hele tida.

Lederne i datingfirmaet mente også at det virket mer galant å gjøre det på denne måten. Veskeproblemet er også aktuelt her til lands, selv om speed-dating ikke har blitt like populært som i USA.

- Hos oss var det slik at jentene satt og guttene roterte. Vi gjorde det ikke på noen annen måte. Dels var det slik det ble gjort i England der jeg første gang så dette, og dels var det slik at jentene hadde mye å dra på – som vesker og slikt, sier Rune Dahl som tidligere har arrangert speed-dating i Norge gjennom firmaet Speeddater.

Et råd til kvinnen som er lei av å ikke finne den rette, kan dermed være å stå på, men legge håndveska igjen hjemme.

Oppdatert kl 11:30 12.6.09

Referanser:

Eli J. Finkel og Paul W. Eastwick: “Arbitrary Social Norms Influence Sex Differences in Romantic Selectivity”, Psychological Science, under publisering.

Eli J. Finkel and Paul W. Eastwick: “Speed-Dating”, Current Directions in Psychological Science, juni 2008, vol. 17, nr. 3.