Hva er egentlig vitsen med å være utro?

En hyrdestund mellom småfugler på utenomekteskapelige eskapader er over på et par sekunder. Så hvorfor gidder de?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Selv om de fleste fugler holder sammen i tilsynelatende trofaste par, bruker mange av dem enhver sjanse til å hoppe i høyet med naboene. Norske forskere prøver å finne ut hvorfor, og har allerede hatt et internasjonalt gjennombrudd i forskningen.

Ikke bare kjekkaser

Hunnfuglen kan bare legge noen ganske få egg, og dermed er det temmelig viktig for henne at disse få ungene er noen skikkelige fightere. Derfor vil hun helst pare seg med en hann som gir ungene så gode gener som mulig, og forskerne har lenge ment at fugledamenes utroskap skyldes jakta på de perfekte genene.

Men hjelper det å være utro? I så fall skulle man tro at alle hunnene stod i kø for å stå i med den aller største og sterkeste fyren i nabolaget. Men slik er det ikke. Det har derimot vært vanskelig å finne noen fellesnevner for elskerne i det hele tatt. Inntil nylig hadde man ikke engang klart å bevise at lausunger klarte seg bedre enn ekte vare. Så slo imidlertid nordmennene til.

Uekte barn klarer seg best

"Blåstrupe. (Foto: J. Lifjeld)"
"Blåstrupe. (Foto: J. Lifjeld)"

Sommeren 2000 publiserte forskerne, som hadde studert norske blåstruper, de første bevisene for at lausunger faktisk klarer seg bedre enn det ekte avkommet.

- Lauskyllingene som vokste opp i reir med mammaen og en fosterfar var verken større eller sterkere enn de ekte ungene, men hadde derimot et bedre immunforsvar, forteller professor Jan Lifjeld fra Zoologisk Museum i Oslo. De hadde også bedre immunutstyr enn de ekte ungene i reiret til den biologiske faren.

Egenskapene til fuglebarnet er bestemt av gener fra både mor og far, og forskerne vet at immunforsvaret virker best når arvestoffene fra de to foreldrene er helt forskjellig. Dermed fattet man mistanke om at det var nettopp dette hunnene var på leiting etter.

Flotte ektemenn?

Så hvorfor kan hun ikke bare finne seg en fyr med forskjellig immunsystem med en gang, og bygge reir med ham?

- Immunsystemet vises ikke utenpå kroppen, forteller Lifjeld, og dermed er det ikke sikkert hunnene klarer å finne ut hva slags gener mennene har.

Dermed er det ikke umulig at hunnene er ute etter to typer menn. Når de skal finne seg ektemake, er de på jakt etter en kjekk, sterk mann med stort territorium, som kan gi mye mat og hjelp med oppdragelsen. For å beholde hus og hjem må hunnen pare seg med ektemannen også.

?og elskere i buskene

Men når det gjelder sex er damene egentlig mest interessert i å skaffe seg de rette genene, og dermed er det ikke sikkert at det er kjekkasene med stor eiendom som har draget. Antagelig er hun heller på jakt etter elskere med forskjellig immunforsvar fra sitt eget.

Men hunnene kan jo heller ikke vite hvilke gener de ulike hannene i nabolaget har. Derfor tror forskerne hun prøver å pare seg med flest mulig, for å la sædcellene selv konkurrere om eggene.

Sædslag

- Vi har nemlig mistanker om at sædcellene med immungener som er forskjellige fra hunnens har en eller annen fordel framfor de andre spermiene, forteller Lifjeld. Dermed prøver damene å pare seg med så mange menn som mulig, slik at hun er sikker på at noen av de riktige sædceller er med i konkurransen.

Forskerne, med Lifjeld i spissen, har tenkt å finne ut om hypotesen stemmer, så det blir nok mange timer med utroskap i kikkerten denne våren. Hva resultatet blir er ikke godt å si, men forskning.no lover så klart å holde leserne underrettet om neste episode av Blåstrupedynastiet. Inntil da får man nøye seg med action på fuglebrettet.

Rapporten ble publisert i Nature i juli 2000.

Powered by Labrador CMS