En liten stein brenner opp i atmosfæren og gir et flott stjerneskudd – hvis den da ikke treffer en satellitt først.  (Foto: NASA/Bill Dunford)
En liten stein brenner opp i atmosfæren og gir et flott stjerneskudd – hvis den da ikke treffer en satellitt først. (Foto: NASA/Bill Dunford)

Spør en forsker: Kan en meteorsverm ødelegge en satellitt?

Meteorsvermer som perseidene gir flotte stjerneskudd når støv og småstein brenner opp i atmosfæren. Men øker de risikoen for satellitter som går i bane rundt jorden?

Publisert

Stjerneskudd er flotte, og under meteorsvermer er det ekstra mange av dem.

Når jorden passerer gjennom støv og småstein som kometen 109P/Swift-Tuttle en gang har etterlatt, lyser massevis av stjerneskudd opp nattehimmelen i den meteorsvermen som kalles perseidene. Svermen nådde sitt høydepunkt 12. august.

Kometrestene i form av støv og småsteiner – mikrometeoritter – brenner opp i atmosfæren, og det er det vi ser som stjerneskudd.

Men hva med alle de satellittene som går i bane utenfor atmosfæren? Er de ikke utsatt når det er ekstra mange småsteiner i rommet?

Det har en av våre lesere, Michael Jensen, tenkt over. Via vår Facebook-side spør han hva som skjer med satellittene i en meteorsverm.

Risikoen er veldig liten

Satellitten Olympus fikk forkortet levetiden av en mikrometeoride som traff under en meteorsverm. (Foto: ESA)
Satellitten Olympus fikk forkortet levetiden av en mikrometeoride som traff under en meteorsverm. (Foto: ESA)

Vi sender spørsmålet videre til Peter Brauer, som er førsteamanuensis ved Institut for Rumforskning og Rumteknologi ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU Space).

Han bekrefter at satellittene er mer utsatte de dagene der vi kan se mange stjerneskudd:

– Meteorsvermer kan være et problem for satellitter. Men sannsynligheten for at en satellitt blir truffet, er veldig liten, sier han.

Det er god plass i rommet, og satellittene tar ikke mye plass der ute. Så selv om det under en meteorsverm er mer satellittene kan støte inn i, skjer det sjelden.

Satellitt gikk tapt i meteorsverm

Men helt utenkelig er det absolutt ikke.

Det var sannsynligvis en mikrometeoride i forbindelse med perseidene som ødelagte den europeiske telekommunikasjonsatellitten Olympus natten mellom 11. og 12. august 1993.

Satellitten begynte å rotere ukontrollert, og prosjektet måtte avbrytes.

I 2009 skjedde noe tilsvarende med jordobservasjonssatellitten Landsat 5, igjen i forbindelse med perseidene. Den gang kom satellitten likevel på rett kjøl igjen.

Peter Brauer forteller at en ganske liten mikrometeoride kan forstyrre satellittens elektronikk og forårsake feil i instrumentene. Men satellitten kan også slippe heldig fra et sammenstøt:

– Et støvkorn kan gå tvers gjennom satellitten. Den kan passere gjennom strukturelementer som ikke er kritiske, og da vil det ikke skje noe. 

Hvis det skjer, så skjer det

Den internasjonale romstasjonen blir noen ganger truffet av mikrometeoritter eller små stykker romskrot. Her har et av romstasjonens vinduer fått et hakk. (Foto: NASA/ESA)
Den internasjonale romstasjonen blir noen ganger truffet av mikrometeoritter eller små stykker romskrot. Her har et av romstasjonens vinduer fått et hakk. (Foto: NASA/ESA)

Meteorsverm eller ikke, er det alltid en risiko for at en satellitt blir ødelagt av en mikrometeoride, avslutter Brauer.

– Man kan ikke beskytte satellittene mot dette. Hvis det kommer en stein, så er det ikke noe å gjøre. Den kommer med en enorm fart, sier han.

Den internasjonale romstasjonen er imidlertid pakket ekstra godt inn og tåler å bli truffet av mikrometeoritter eller for den saks skyld små stykker romskrot. Det skjer noen ganger, og da kommer det merker og små buler i de skjoldene som beskytter romstasjonen.

Under meteorsvermer unngår astronautene dessuten å gå på romvandringer.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.