Foreldre er lykkeligere

Endelig en oppløftende studie for alle som venter barn: Foreldre er likevel lykkeligere enn barnløse. Det gjelder særlig for eldre, gifte pappaer.

Publisert
"Okei, så er kanskje ikke hverdagen så rosenrød som illustrasjonsbildene skal ha det til. Men en ny studie viser at foreldre faktisk er lykkeligere enn barnløse." (Foto: Colourbox)
"Okei, så er kanskje ikke hverdagen så rosenrød som illustrasjonsbildene skal ha det til. Men en ny studie viser at foreldre faktisk er lykkeligere enn barnløse." (Foto: Colourbox)

Er det å få barn selve lykken i livet?

Mange nybakte mødre og fedre vil nok hevde det, men forskningen har vært overraskende tvetydig de siste årene. Flere studier har tvert imot vist at livet ikke blir bedre med avkom.

Nye resultater peker nå stikk motsatt vei:

– Det vi finner, er at foreldre ikke på langt nær er så fortvilte skapninger som den siste tidens forskning skal ha det til, sier Elizabeth Dunn i en pressemelding.

Hun er forsker ved University of British Columbia og en av hovedforfatterne bak en ny studie om foreldrelykke i tidsskriftet Psychological Science.

– Hvis du gikk på et middagsselskap, indikerer våre resultater at foreldrene i forsamlingen ville være like lykkelige som eller lykkeligere enn gjestene uten barn.

Tre delstudier i én

Teorien er at med podens ankomst følger også en hel haug av ekstra bekymringer: Er han trygg? Kommer jeg til å ha råd til utdannelsen hans? Hva om han begynner på narkotika?

En studie fra Texas viste rett og slett at arbeidende mødre fant mer glede i å se på TV eller å lage mat enn i å tilbringe tid med barna.

Men ett forskningsresultat betyr som kjent ikke at spørsmålet er avgjort en gang for alle, og nå kommer nye argumenter som svinger pendelen den andre veien.

Gjennom tre ulike delstudier, der amerikanske og canadiske foreldre og barnløse i alle aldre og fra flere sosiale lag svarer på spørsmål om lykke, velvære og meningen med livet, kommer foreldrene denne gangen ut på toppen.

Først ble foreldre og barnløse ganske enkelt spurt om de er lykkelige og opplever mening med livet. Videre svarte en helt annen gruppe, også bestående av både foreldre og barnløse, på spørsmål om hvor fornøyde de var på gitte punkter i sitt dagligliv, for eksempel mens de laget mat eller ved leggetider.

Til sist ble enda en ny gruppe bedt om å fortelle eksplisitt hva slags oppgaver de likte best i hverdagen.

Hardt i starten

Foreldrene svarte jevnt over at de var både lykkeligere, mer fornøyde og hadde en sterkere følelse av at livet har mening, enn de barnløse. Barnerelaterte aktiviteter ble over det hele rangert som mer tilfredsstillende enn voksent tidsfordriv.

Det var imidlertid noen tydelige forbehold:

For det første ser det ut til at småbarnsperioden er spesielt tøff. For mens foreldre i alderen 26 år og oppover regnet seg selv som lykkeligere, var det de barnløse i alderen 17-25 år som scoret høyest på lykkeskalaen.

Etter tre søvnløse uker er det kanskje ikke så lett å se hva det egentlig er som er så fantastisk med unger. (Foto: Colourbox)
Etter tre søvnløse uker er det kanskje ikke så lett å se hva det egentlig er som er så fantastisk med unger. (Foto: Colourbox)

Kanskje ingen overraskelse for deg som nettopp er ferdig med din ellevte søvnløse natt med amming og nattasang.

Dessuten er livet lykkeligere om du er forelder og gift: single foreldre så på seg selv som mindre lykkelige og tilfreds med livet enn foreldre som står sammen om bleieskiftene.

Er du litt oppe i trettiåra, gift og i tillegg mann har du klatret helt til toppen av lykkenæringskjeden:

Fedre rapporterte nemlig om større tilfredshet og lykkefølelse enn både mødre, og også enn barnløse av begge kjønn.

Metode gir sprikende resultater

Hvordan kan det ha seg at undersøkelser av de samme spørsmålene gir vidt forskjellige svar, slik vi nå ser i barnelykkeforskningen?

Dunn og kollegene, som kommer fra Stanford University og University of California, Riverside i USA, mener det er metodikken som må ta skylda.

Det finnes ingen universell lykkeskala, og forskjellige parametre brukes for å lodde lykkefølelsen i de forskjellige studiene som har kommet på feltet. Analysene av studiene utføres også ulikt.

Kanskje legger én studie stor vekt på den delen som handler om ”meningen med livet” i et større perspektiv, mens andre ser mer på hvilke konkrete aktiviteter som oppfattes som fornøyelige.

Det gjør at det er vanskelig å trekke enkle og entydige konklusjoner fra denne forskningen, skriver forskerne.

Korrelasjon, kausalitet, hvem bryr seg

Men, skriver de videre, det er de andre som har problemer, ikke vi.

Denne studien, med sine tre delundersøkelser, står sterkere metodisk. Selv om hver enkelt metode har sine svakheter, peker resultatene i alle de tre undersøkelsene i den samme retningen.

Akkurat i dette øyeblikket er vel hva forskerne mener om din lykkefølelse ganske likegyldig. (Foto: Istockphoto)
Akkurat i dette øyeblikket er vel hva forskerne mener om din lykkefølelse ganske likegyldig. (Foto: Istockphoto)

Det er ingen tilfeldighet, tror de, og det er sannsynlig at foreldre faktisk er lykkeligere.

Dunn og kollegenes nye studie svarer likevel ikke på alt. Blant annet kan de ikke si for sikkert om det her er snakk om kausalitet – barn gjør deg lykkeligere – eller bare korrelasjon:

– Vi sier ikke at det å være foreldre gjør oss lykkeligere, men at det å være foreldre er assosiert med lykke og en meningsfull tilværelse, sier Sonja Lyubomirsky, en av de andre forfatterne bak studien.

Det er to forskjellige ting for forskerne. Men kanskje er distinksjonen helt likegyldig for deg, idet hjertet holder på å sprekke av stolthet mens pjokken tar sine første, stavrende skritt over stuegulvet.

Kilder:

S. K. Nelson m.fl. (2012) In Defense of Parenthood: Children Are Associated With More Joy Than Misery. Psychological Science (til publisering)

D. Kahneman m.fl. (2004) A survey method for characterizing daily life experience: The day reconstruction method. Science, vol. 306, nr. 5702, side 1776-1780. (les sammendrag)