Gamle homser snakker ut

Hvordan var det egentlig å være homofil på 1950-tallet, i et samfunn med fordommer i fri flyt og lovforbud mot alternative legninger? Ikke så ille som du tror.

Publisert

Gamle homser har sine historier å fortelle. Sosialantropolog Hans Wiggo Kristiansen fra Universitetet i Oslo har tatt ett dypdykk i livsløpene til 23 homofile menn som ble født i mellomkrigstida.

- Jeg forventet nok å finne mange triste skjebner, sier Kristiansen.

- I stedet traff jeg mennesker som hadde hatt rike, mangfoldige og interessante liv, med rikelig av både kjærlighet og moro.

Diskret men ikke undertrykt

Homofile som var unge på 1940- 1950- og 1960-tallet blir ofte framstilt som en slags skaphomsegenerasjon, som førte triste og elendige liv fordi de ikke kunne leve ut legningen sin åpenlyst. Men sakene ser en smule annerledes ut fra innsida.

- Tausheten gav også handlingsrom og muligheter, forklarer Kristiansen.

Seksualiteten ble ikke diskutert på jobben og blant bekjente, men de homofile kunne ofte leve gode liv i ly av diskresjonen.

"Hans Wiggo Kristiansen har skrevet doktorgrad om gamle homser. (Foto: Beret Bråten)"
"Hans Wiggo Kristiansen har skrevet doktorgrad om gamle homser. (Foto: Beret Bråten)"

Mange av de gamle homsene så diskresjon som et motstykke til det skrullete og outrerte, og satte sin stolthet og ære i å ikke avsløre venner og møtesteder.

- Det er så klart store forskjeller, sier Kristiansen.

- En god del homofile møtte nok mange fordommer og levde traurige liv. Det kan også hende at de som var med i undersøkelsen hadde hatt det bedre enn gjennomsnittet, siden et rikt liv sikkert kan føre til at man lever lenger og lettere snakker om opplevelsene sine.

I parker og på pissoarer

Selv om det ikke fantes definerte homsebarer før på slutten av 1960-tallet, hadde de homofile likevel sine møteplasser. Noen av de mest etablerte var pissoarer og offentlige toaletter i Oslo.

- Dette var først og fremst seksuelle møteplasser, sjekkesteder, hvor man kunne treffe likesinnede, forteller Kristiansen.

Lyspærene i lokalene ble gjerne skrudd ut, og i halvmørket kunne det nok skje litt av hvert.

Parkene var andre samlingspunkter, og Frognerparken var et viktig homoerotisk møtested i varme sommernetter. Dessuten fantes det også enkelte barer hvor homsene vanket.

Blandabar

- Original Pilsen var et slikt stede allerede tilbake på 1940-tallet, sier Kristiansen.

- Dette var en skikkelig ølpub hvor mannfolk fra arbeiderklassen vanket, side om side med de homofile. Det var nok stor toleranse i disse miljøene, og personalet behandlet homsene godt.

Man måtte nok ligge litt lavt i terrenget, men det var mange som ikke la særlig skjul på legningen sin. På Pilsen og Tostrupkjelleren fikk noen av de homofile også kontakt med “ekte mannfolk”.

Nye venner

- Hensikten med å møtes på pissoarene og i parker og barer var ikke bare å treffe potensielle sexpartnere eller kjærester, forteller Kristiansen.

Her fant man også venner, og dannet bekjentskaper og nettverk.

Og det var viktig å komme inn i et miljø. Da åpnet det seg en ny verden av private møteplasser, og de homofile kunne ha gode, sosiale liv innenfor sine kretser. De mer modne og velstående mennene ble gjerne midtpunkt i nettverkene, og holdt fester og tilstelninger i hjemmene sine.

- Mange av homsene er temmelig nostalgiske når de forteller om miljøene rundt pissoarene og de homofile vennenettverkene, sier Kristiansen.

Flere av dem mener dagens homser går glipp av det spesielle fellesskapet som fantes før forbudet mot homofile forhold ble opphevet i 1972.

- Men noen av miljøene kunne nok være harde og røffe også, og vi mennesker har en tendens til å forskjønne fortida, påpeker Kristiansen, som også har undersøkt hvordan de gamle homsene har opplevd alderdommen.

Ulik alderdom

- Det var noen generelle forskjeller i hvordan de homofile opplevde alderdommen, forteller Kristiansen.

- Jeg delte opp intervjupersonene i tre grupper. I den første gruppa finner vi de homofile som har vært gift med damer på ett eller annet tidspunkt. Mange av dem har barn, og etter hvert som de blir eldre, får de ofte mer kontakt med familien. Dermed ligner disse mennenes alderdom ganske mye på heterofile menns tilværelse i eldre år.

- I den andre gruppa har jeg puttet de som har hatt lange partnerforhold til menn, forklarer Kristiansen.

- Noen av dem har holdt sammen i over 40 år. Det ser ut til at denne gruppa har en større tendens til å isolere seg, og når den eldste parten dør, kan den yngste få en temmelig ensom tilværelse.

- De som ser ut til å få den beste avslutningen på livet, er overraskende nok homsene som har vært ungkarer hele tida. De har ofte store sosiale nettverk og gode venner, og har gjerne organisert seg i vennskapsfamilier, sier Kristiansen.

Oppløftende

Kristiansens doktorgradsarbeid er ett av de få studiene av homofiles liv her i Norge. En av de største utfordringene var å finne fram til gode kilder, forteller forskeren.

- Men det har vært fantastisk spennende og lærerikt å snakke med de gamle homsene. Og konklusjonene er ikke så verst positive for de som er unge nå. Siden flertallet av de undersøkte ser ut til å ha hatt meningsfylte liv, til tross for forbud og det hele, skulle man tro at dagens homofile har gode år i vente, de også.