Mange par i konflikt avslutter den obligatoriske meklingen ved samlivsbrudd etter én time og lever i fastlåste konflikter etter bruddet. (Foto: Photographee.eu, Shutterstock, NTB scanpix)
Mange par i konflikt avslutter den obligatoriske meklingen ved samlivsbrudd etter én time og lever i fastlåste konflikter etter bruddet. (Foto: Photographee.eu, Shutterstock, NTB scanpix)

Mekling redder ikke de verste bruddene

Det er sløsing med ressurser å tilby mekling til alle par med barn under 16 år som ønsker å gå fra hverandre, mener psykolog Peder Kjøs.

Publisert
Peder Kjøs har studert hvordan ordene faller mellom par som skal skille lag og går til obligatorisk mekling. Meklerne har ofte en vanskelig jobb, mener han. Noen foreldre er som hund og katt i spørsmål om barnefordeling og lever lenge i fastlåste konflikter. Vi bør gjøre mer for dem, mener psykologen. (Foto: UiO)
Peder Kjøs har studert hvordan ordene faller mellom par som skal skille lag og går til obligatorisk mekling. Meklerne har ofte en vanskelig jobb, mener han. Noen foreldre er som hund og katt i spørsmål om barnefordeling og lever lenge i fastlåste konflikter. Vi bør gjøre mer for dem, mener psykologen. (Foto: UiO)

– Vi bør heller bruke ressursene på dem som virkelig trenger det.

Det mener forskeren som mange har et forhold til etter serien «Jeg mot meg» på NRK. Der står ungdom fram og forteller åpent om sine psykiske plager.

Nå er det foreldre Kjøs fokuser på.

Han har nemlig forsker på hvordan psykologer best mulig kan mekle mellom par med høyt konfliktnivå.

Meklere sliter

Mange par i konflikt avslutter den obligatoriske meklingen ved samlivsbrudd etter én time og lever i fastlåste konflikter etter bruddet.

Barna deres står da midt i foreldrenes langvarige krig. Noe som kan gi dem store psykiske belastninger.

Det er svært krevende å få foreldre som er som hund og katt til å samarbeide. Derfor er det også ofte at mekleren ikke lykkes med de aller mest konfliktfylte bruddene.

– Meklerne sier selv at de trenger bedre metoder for å gå inn i de sakene der foreldrene står langt fra hverandre og der de har lave forventinger om å bli enige, mener Peder Kjøs.

Interessert i konfliktkommunikasjon

Psykologen er opptatt av hva som skjer i kommunikasjonen mellom mennesker i konflikt. Dette er et tema det ikke fins så mye systematisk forskning på fra før.

Han tar utgangspunkt i et stort materiale som består av lydopptak av 154 saker av obligatorisk mekling mellom foreldre etter samlivsbrudd. Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før de søker om separasjon eller skilsmisse.

Av de 154 sakene var det 38 som forskerne kaller høykonfliktsaker. Det er disse Kjøs studerer nærmere.

Mekleren bør ta regi

Par er forskjellige. Derfor er det ikke lett å lage en oppskriftsbok på hvordan meklerne best kan lykkes. Kjøs finner likevel noen likhetstrekk ved de samtalene han studerer. Han ser også at det er noen grep som fungerer bedre enn andre.

– Diskusjonen bør styres inn mot praktisk samarbeid om barnets hverdag. Saksinnholdet i samtalen må være passe betydningsfullt og viktig, men ikke altfor stort.

Det blir ofte dårlige samtaler der det blir snakk om for store og abstrakte tema, som hva som er barnets beste. Det gir mye rom for forskjellige tolkninger. Og enda mer krangling.

Må styre følelsene

En viktig del av jobben som mekler er å få foreldrene til å holde seg på matta når det gjelder følelser, mener Kjøs.

Mekleren bør fokusere på kortsiktige og konkrete løsninger på hverdagens problemer. Noe følelser må mekleren slippe til men ikke for mye.

Mekleren må ta en sentral posisjon i meklingen, mener han.

– Ellers kan samtalen bli preget av at den ene dominerer og krenker den andre. Da låser det seg og konflikten eskalerer. Derfor er det nødvendig med stram regi sånn at begge slipper til.

Lykkes ikke godt

Psykolog Wenke Gulbrandsen tok i fjor doktorgrad på det samme materialet.

Hun fant at hele 20 prosent av alle foreldreparene forble i fastlåste konflikter selv etter mekling. Av de med høyest konfliktnivå var det bare hvert tredje par som forlot meklingen med avtaler om fordeling av barneomsorgen.

Samtalene mellom de med høyest konfliktnivå var preget av hyppige avbrytelser, temaskifter og følelsesmessige utbrudd. Foreldre viste i liten grad noen anerkjennelse av hverandre, og tilliten mellom dem var på et lavmål.

Gulbrandsen fant åtte tema parene kranglet om og som bidro til å låse dem fast i konflikten.

Ser på hvordan ordene falt

Metoden som er brukt i dette prosjektet er ganske spesiell, mener Kjøs. I samarbeid med meklere og foreldrepar er det gjort lydopptak under meklingen. 

På denne måten har forskerne en unik anledning til å studere hvordan ordene falt under selve meklingen.

– Det er nyttig i terapiforskningen å gå inn og gjøre mikroanalyser av innholdet i samtalene, framfor å stille spørsmål om erfaringer i intervjuundersøkelser. Metoden interesserer meg egentlig like mye som innholdet i forskningen, sier han.

Mye bortkastet ressurser 

Kjøs mener at det er ressurssløseri å tilby obligatoriske meklingen til alle foreldre med felles barn.

– De fleste blir greit enige om barnefordelingen etter én time og har egentlig ikke behov mekling. Det går mye ressurser med til dette i samfunnet. Det synes jeg er ganske tvilsomt. Jeg mener ressursene heller burde vært brukt på de som har et høyt konfliktnivå.