Nordisk modell mot finanskrise

Den nordiske samfunnsmodellens likhets- og rettferdighetsprinsipper kan gjøre veien ut av finanskrisen lettere, ifølge BI-forsker.

Publisert
"At de nordiske landene er så effektive, produktive, konkurranse- og omstillingsdyktige strider imot konvensjonelle økonomiske teorier.(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"At de nordiske landene er så effektive, produktive, konkurranse- og omstillingsdyktige strider imot konvensjonelle økonomiske teorier.(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Den Nordiske Modellen:

Den nordiske modellen referer til de økonomiske og sosiale modellene i Island, Danmark, Finland, Sverige og Norge.

Selv om landene har ulik praksis på mange områder kan de kjennetegnes ved blant annet:

  • Sterk eiendomsrett, sterk håndhevelse av kontrakter og at det er lett å drive business.
     
  • Lav regulering av frihandel og produktmarkedet.
     
  • Innovativ privatiseringspraksis og nært forhold mellom stat og privat næringsliv.
     
  • Mange offentlig ansatte.
     
  • Store offentlige utgifter til velferdsordninger.
     
  • Svært kraftig sikkerhetsnett for arbeidsledige.

Kilde: Torben M. Andersen et. al., The Nordic Model: Embracing globalization and sharing risks, The Research Institute of the Finnish economy, 2007, (PDF)

En vanlig økonomisk forestilling er at de skandinaviske landene er såpass vellykkede fordi vi har fortrengt markedskreftene.

Kåre Hagen, førsteamanuensis og instituttleder på Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI, mener på sin side at den nordiske modellen gjør at markedskreftene virker bedre her enn i mer markedsrettede land.

Hagen holdt et innlegg om den nordiske samfunnsmodellen og såkalt produktiv rettferdighet på Johan Throne Holst-konferansen på BI på torsdag. Hovedtema for konferansen var hvordan vi kan komme oss ut av finanskrisen.

Paradoksale kombinasjoner

Hagen mener de nordiske landenes samfunn og økonomi er fulle av paradokser som pirrer forskere og økonomer rundt i verden.

- Vi har høye velferdsnivåer, men økonomisk effektivitet, en stor offentlig sektor med høye skattenivåer, men høy arbeidsmarkedsdeltagelse, og et høyt nivå av sosial trygghet uten at vi benytter oss av økonomisk proteksjonisme.

- Alle disse paradoksene utfordrer konvensjonell økonomisk tenkning, sier han.

Den produktive rettferdigheten

Uttrykket produktiv rettferdighet ble brukt for første gang på 1930-tallet da svenskene diskuterte hvor veien skulle gå videre. Verden var i en alvorlig økonomisk krise og Hitler var akkurat valgt som tysk kansler.

Utenlandsetterspørselen hadde kollapset og arbeiderne i eksportnæringene måtte godta kraftige lønnsreduksjoner for å redde jobbene sine.

Da bygningsarbeiderne gikk til streik for høyere lønn grep både svenske og norske LO inn, og det første skrittet mot koordinert lønnsfastsettelse var tatt.

Over et halvt århundre senere er det tydelig at vi nordboere har gjort noe riktig, men Hagen sier også at mange av de politiske grepene som er gjennomført for å fremme likhet kan ha positive utilsiktede bivirkninger.

- Vi skaper likheten med sentraliserte lønnsoppgjør og velferdsstaten og kaller det et rettferdighetsprosjekt, men det kan være at likheten har virkninger vi har oversett.

"Kåre Hagen mener den nordiske samfunnsmodellen gjør at vi tåler mer markedskrefter og konkurranse enn andre land. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Kåre Hagen mener den nordiske samfunnsmodellen gjør at vi tåler mer markedskrefter og konkurranse enn andre land. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

- Oversette virkninger

Hagen mener vi er midt oppe i en renessanse, og at forestillingene om at prisen for sosiale likheter er tap av effektivitet, er snudd på hodet.

- Det kan hende forestillingen om at vi har det så fint fordi vi har fortrengt markedet er fundamentalt feil.

- Kanskje tåler vi mye mer marked, og kanskje markedet fungerer mye bedre fordi vi har en sosial trygghet i bunnen.

Hagen forklarer at vi i Norden har små lønnsforskjeller på tvers av næringer, noe som gjør at lavproduktiv arbeidskraft blir dyr, mens den høyproduktive blir billig.

- Det betyr at i næringer hvor man trenger lavproduktiv arbeidskraft, så har man et kjempekraftig incitament til å bruke ny teknologi, mens kompetent arbeidskraft er billig i Norden sammenlignet med andre land. Det er den økonomiske bivirkningen av at det er lav avkastning på høy utdanning.

Produktfokus og teknologiorientert

En av effektene av de sentrale lønnsoppgjørene er ifølge Hagen et samfunn som legger vekt på teknologiutvikling og høy kompetanse.

Fordi lønningene er låste får vi et produktfokus i stedet for et kostnadsfokus, og vi blir teknologiorienterte i stedet for å beholde gamle næringer ved å holde lønnskostnader nede. Hagen mener dette gir et system hvor vinnerne vinner mer enn taperne taper.

- Den statlige tryggheten vi har helt fra vugge til grav gjør at den sosiale tryggheten er frikoblet fra markedsrisiko. Derfor er ikke svenskene som blir oppsagt i Volvo redde for helseforsikringene sine, slik som deres kollegaer i Detroit er.

- Derfor er det også lettere å få de svenske bilarbeiderne med på omstillinger enn i USA, fordi velferdsstaten sosialiserer markedsrisikoen, noe som gir oss større evne til å håndtere økonomisk usikkerhet, sier Hagen.

- Ikke for mange uførepensjonister

Hagen mener vi ikke trenger å bekymre oss for at det re for mange uførepensjonister her i landet. Grunnen til at det er såpass mange er nemlig at folk som i andre land er hjemmeværende husmødre eller overskuddsbefolkning i landbruket, ikke er registrert.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

- Her i Norden er vi så arbeidsorienterte at man enten er i arbeid eller så får man uførepensjon.

- For markedsøkonomien betyr det at innovasjon i en befolkning som vår ikke drives av ønsket om å bli steinrik, men om et ønske om mening i arbeidet man gjør.

Han sier velferdsstaten fjerner mange parametere i mobilitetsbeslutninger, og at vi får en mye mer instrumentell jobb- og ytelsesorientert mobilitet i arbeidsmarkedet som en effekt av det utskjelte likhetsprinsippet.

- Vi stoler på hverandre

En annen variabel som skiller de nordiske landene fra andre er mellommenneskelig tillit, ifølge Hagen.

- Oversatt til økonomi betyr det at transaksjonskostnadene ved alle former for sosial samhandling blir mindre.

- Det betyr at når ledelsen av en bedrift sier at det er nødvendig å legge ned noe og satse på noe annet, så tror medarbeiderne i utgangspunktet på at dette er riktig, sier han.

I tillegg går informasjonsflyten mye bedre i en gruppe med mindre statusforskjeller. I svært delte samfunn vil en idé fra hodet til en lavstatusperson ikke komme frem, men i en gruppe med statuslikhet er folk tryggere fordi vi stoler mer på hverandre.

- For markedsøkonomien betyr disse sosiologiske forholdene både lavere omstillingskostnader og mer dugnadspregede krafttak, som kan gjøre det lettere å komme seg ut av en finanskrise, avslutter Hagen. 

Les mer:

Øyvind Berge, De nordiske modellene etter 2000: tiltak for å dempe finanskrisa i Norden, FAFO, 2009

Kalle Moene, Den nordiske modellen, ESOP, 2007

Erling Barth og Kalle Moene, Likhet og åpenhet, Tidsskrift for Velferdsforskning, Vol. 11, No. 1, 2008