Hvordan kan vi forhindre terror og annen kriminalitet? Professor Tore Bjørgo har skrevet lærebok for hvordan vi alle kan bidra til å hindre kriminelle handlinger.

Han håper boken blir pensum på Politihøgskolen, men mener at boken også er relevant for andre utdanninger og for folk flest. 

– Vi kan alle forebygge kriminalitet, sa Bjørgo på lanseringen ved Politihøgskolen. Han sikter til foreldre, naboer, venner, familie, skole, kommune, sosialtjenesten i tillegg til andre myndigheter.

Bjørgo har utformet en modell med ulike delstrategier, som han mener bør brukes til å utfylle hverandre.

Sparer lidelse og rettssaker

Forebygging av kriminalitet er en av politiets hovedoppgaver, men det er ikke bare politiets oppgave.

– Grunnen er at jo flere kriminelle handlinger vi kan forhindre, desto flere tap av menneskeliv og personlige lidelser unngår vi. Vi sparer også utgifter til kostbar etterforskning og eventuelle rettssaker, forklarer Bjørgo.

Metodene spenner fra å overvåke dem som pønsker på ugagn og frata dem mulighet til å bli kriminelle, til å redusere gevinster av kriminalitet.

De nordiske landene bruker ifølge Bjørgo mer ressurser på å forebygge kriminalitet enn mange andre land.

Ni mekanismer

Bjørgo omtaler ni forebyggende mekanismene i boken. Disse kan brukes til å forhindre flere former for kriminalitet, enten det dreier seg om terrorisme, innbrudd eller promillekjøring. Bjørgo legger vekt på at mekanismene skal virke sammen.

Han mener også de må være intuitive å forstå, for alle som har en rolle i å forebygge kriminalitet.

• Bygge moralske barrierer mot kriminalitet
• Redusere rekruttering til kriminelle miljøer
• Avskrekking ved trussel om straff 
• Avverging ved å oppdage og stanse kriminelle handlinger før de skjer
• Uskadeliggjøring ved å frata gjerningspersoner evnen til å gjøre lovbrudd
• Beskytte sårbare mål 
• Redusere skadevirkninger
• Redusere gevinster fra kriminelle handlinger
• Hjelpe personer som har gjort lovbrudd tilbake til et normalt liv

Bjørgo beskriver hvordan disse ni forebyggende mekanismene kan brukes på fem forskjellige former for kriminalitet: innbrudd i bolig, kriminelle ungdomsgjenger, bilkjøring i rus, organisert kriminalitet med utspring i MC-gjenger og terrorisme. Men virkemidlene varierer. 

Frykt og alkolås

– Moralske barrierer er det som forebygger mest kriminalitet. Alle har mulighet til å hindre kriminelle handlinger ved å vise at dette er moralsk uakseptabelt, understreket Bjørgo. 

Holdninger til rett og galt formes som oftest gjennom oppveksten, men de kan også påvirkes av lovendringer. 

Da promillegrensen ble senket fra 0,5 til 0,2 promille, forsvant den sosiale aksepten for å ta en såkalt kjørepils før vi setter oss bak rattet. 

– Men alle har ikke nødvendigvis like sterke moralske sperrer. Noen personer har få eller ingen skrupler mot å bryte loven eller skade andre. Da må vi sette inn andre virkemidler, sier Bjørgo. 

Frykten for å miste førerkortet hvis vi kjører påvirket og blir tatt i kontroll, er for de fleste nok til at vi lar bilen eller glasset stå. Avskrekking er en meget effektiv mekanisme for å forebygge. 

• Les også: Promillekjører på impuls

For andre som ikke lar seg avskrekke av det, må pårørende trå til og ta bilnøklene fra den kjørelystne eller få montert alkolås. Kroniske fyllekjørere har ofte et rusproblem som må behandles.

– Dette er eksempler på ulike virkemidler som kan aktivere mekanismer som avskrekking, hindring og rehabilitering, kommenterer Bjørgo. 

Bilbeltepåbud er et annet tiltak som har berget mange liv. 

Tiltak mot alle eller risikogrupper

– Selv om mekanismene for forebygging er de samme, kan virkemidlene for å aktivere dem være forskjellige avhengig av formen for kriminalitet, forklarer Bjørgo. Det kreves helt ulike virkemidler for å avverge et boliginnbrudd enn en terrorhandling eller at noen kjører i fylla. 

Noen forebyggende tiltak kan settes inn mot hele befolkningsgrupper, for eksempel alle trafikanter. Mens andre er rettet mot spesielle risikogrupper, som ungdom som faller ut av skole eller arbeidsliv. Eller mot personer som allerede er involvert i lovbrudd, som terrorister. 

• Les også: Mer videregående gir mindre kriminalitet

Tiltak kan settes inn mot hele grupper, for eksempel skoleelever eller flypassasjerer eller mot spesielle risikogrupper.

Hindring av lønnsomhet

Andre eksempler på tiltak som har virket preventivt, er skjerpet sikkerhetskontroll på flyplasser. Det har ført til at antall flykapringer har falt drastisk.

Tiltak for å fjerne økonomisk utbytte av ran og innbrudd er også effektivt. Innfarging av pengesedler har medvirket til at langt færre banker blir ranet.

Politiet har et utstrakt samarbeid med Finn.no og andre brukthandlere for å hindre at kriminelle tjener på tyvegods. En tidligere politietterforsker fører oppsyn med om annonsene som legges ut på Finn.no er forsøk på salg av tyvegods.

En svensk studie viser at flere serieinnbrudd oppdages ved bruk av et nytt dataprogram.

Forebygge terrorisme

Foreldre, lærere og religiøse ledere kan bidra til å forebygge radikalisering av ungdom gjennom å bygge moralske barrierer.

– Ungdomsarbeidere, politiet og andre kan bidra til å hindre rekruttering til militante grupper. Politi og sikkerhetstjenester har oppdaget og avverget mange planlagte terroraksjoner. Flere potensielle fremmedkrigere har blitt fratatt passet på Gardermoen på vei til Syria, forteller Bjørgo.

Politiet griper også inn for å få enkeltpersoner eller grupper som planlegger voldelig ekstremisme til å slutte. 

– Her oppfordrer vi publikum til å gi oss tips om mistenkelig adferd, sier han. 

Uheldige bivirkninger

Men mange av virkemidlene for å avverge kriminelle handlinger har høye kostnader og utilsiktede virkninger, innrømmer Bjørgo i boken.

Sikkerhetskontroller tar tid og koster mye. Overvåkning, avlytting, infiltrasjon og andre skjulte metoder er omdiskutert og fører lett til et «Storebror ser deg»-samfunn.

• Les også: Politiet bruker oftere hemmelige metoder

Arrestasjoner i forkant av at personer faktisk har utført kriminelle handlinger, kan stigmatisere og ramme uskyldige. Politiet risikerer også å gripe inn for tidlig, slik at man ikke kan få domfelt vedkommende.

Mindre rettssikkerhet?

Dette ble også innvendt mot boken på lanseringen av kriminolog Heidi Mork Lomell, som leder Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket spesielt på skjæringspunktet mellom sikkerhet og rettssikkerhet.  

– Å gripe inn mot personer før de har gjort kriminelle handlinger kan føre til at flere uskyldige blir tatt. Prinsippet om at det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt, kan stå i fare, innvendte Lomell.

Hun mener et for sterkt fokus på forebygging, kan snu prinsippet på hodet.

– Jo mer opptatt man blir av å forhindre og avverge kriminalitet, jo mindre opptatt blir man av rettssikkerhet for dem som – med rette eller urette – har blitt utpekt som mistenkt, påpekte hun.

– Ja, det er en balansegang mellom å gripe inn overfor uskyldige og risikere å ikke avdekke kriminelle handlinger tidlig nok, sier Bjørgo.

Ikke lett å forske på effekten

Men kan man måle hvor mye kriminalitet vi kan forhindre? Er det mulig å forske på hvor godt forebygging egentlig virker?

– Vi har store utfordringer med å vite hva som virker, innrømmer Bjørgo på spørsmål fra forskning.no. Boken er basert på hans egen og andres forskning. 

– Mange av virkemidlene er basert på forskning som viser at de virker, men mye av forebyggingen er situasjonsbetinget. Det er sjelden slik at man har en kontrollgruppe.

Bjørgo har opprettet en egen nettside på Politihøgskolen der han deler forskning på temaet. 

Kan utfylle hverandre

Mange av modellene for forebygging som hittil har vært brukt, har vært for snevre, mener Bjørgo.

– Den sosiale forebyggingsmodellen og den strafferettslige kan ha blitt oppfattet som konkurrerende, mener han. Dermed har ansvaret blitt pulverisert, sier Bjørgo. 

Som samfunn må vi derfor ikke satse alt på ett virkemiddel eller forebyggingsmekanisme, men tenke helhetlig og bruke hele verktøykassen. Mange ulike virkemidler kan utfylle og forsterke hverandre, mener Bjørgo. 

Referanse: 

Tore Bjørgo: Forebygging av kriminalitet, Universitetsforlaget, 2015.