Lån er en viktig del av den økonomiske hverdagen til den jevne forbruker i USA. Forbrukere tar opp lån fordi det har blitt det normale, mener forskerne Lisa Peñaloza og Michelle Barnhart.

De intervjuet amerikanere om sitt forhold til gjeld og forbrukslån. Intervjuene ble gjort i 2007, før finanskrisa slo ut.

Krisa kom etter en lang periode med økt låneopptak hos amerikanske husstander. Samlet forbruksgjeld nådde en topp i kriseåret 2008.

Peker oppover

Store opptak av lån til bolig i en periode med stigende eiendomspriser og lav rente var en vesentlig del av årsaken til at krisa brøt ut. Det var også i en periode frykt for at høye forbrukslån og kredittkortgjeld på samme måte skulle ramme økonomien.

Etter 2008 sank husholdningenes gjeld. Etter to år med reduksjon i gjelda, viser tall fra Federal Reserve Bank of New York at pilene nå peker oppover igjen.

Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg økte husholdningenes gjeld i første kvartal i 2011 med 181 milliarder kroner.

Oppgang i den amerikanske økonomien og økt forbruksgjeld er nært knyttet sammen.

Endret holdning

I USA har prinsipper om nøkternhet og økonomisk disiplin tidligere stått sterkt, skriver Peñaloza og Barnhart. De spør seg hvordan man endte opp i en situasjon der enkeltpersoner og familier hadde historisk høy gjeld og sparte lite.

Peñaloza er professor ved franske École des Hautes Études Commerciales du Nord (EDHEC) og Barnhart er tilknyttet Oregon State University i USA.

De to forsker på markedsføring og er opptatt av hvordan kulturell mening oppstår og endres.

De skriver at deltagerne i studien så på gjeld som akseptabelt og uunngåelig for å skaffe seg det som ble oppfattet som nødvendige eiendeler - hus, møbler og bil.

Universitetsutdannelse og helsetilbud kunne også bli finansiert gjennom lån.

Halvparten av de 27 intervjuede betalte vanligvis kredittkortgjelda si hver måned, men resten bar med seg gjeld fra måned til måned. Denne gjelda kunne være fra 1000 kroner og opp til 180 000 kroner.

Undersøkelsen ble gjennomført i en større by i Midtvesten. Personene, som er anonymisert, skal representere et tverrsnitt av hvite middelklasseamerikanere.

Personlig konkurs

Flere beskrev hvordan de hadde opplevd at forbruksgjeld økte og økte til den kom ut av kontroll.

Fire av deltagerne hadde gått gjennom personlig konkurs og fått strøket gjeld.

Flere følte seg som et offer for gjelda, og som utsatt for straff fra finansinstitusjonene.

Bare en av personene hadde ikke noe kredittkort. Dette hadde hun valgt frivillig. Hun hadde til gjengjeld problemer med å få seg en mobiltelefon og betale reiser.

Fire av de som var intervjuet hadde ikke noe gjeld. Samtlige av disse var over 55 år.

Kreditt = verdi

For å få kredittkort og forbrukslån må man gjennom en kredittvurdering.

Kredittvurderingene fra banker og finansieringsselskaper blir derfor en viktig del av privatøkonomien.

En av deltagerne, kalt Derek, beskrev hvordan han følte at han fikk målt sin egenverdi i forhold til hvilken kredittvurdering han fikk.

- Å vite hva du er verdt er en fantastisk ting, sa han.

Bankens vurdering av kreditt ble en målestokk i forhold til hva man ønsket å kjøpe. En annen av deltagerne slo fast at kredittvurderingen bestemte at ”jeg var god nok for den bilen”.

God og dårlig gjeld

På tross av mange negative erfaringer med personlig gjeld ute av kontroll, skilte de fleste mellom god og dårlig gjeld. God gjeld var lån til bolig, utdanning og godt gjennomtenkte forretningsideer.

Brukt med tilstrekkelig økonomisk disiplin ble lån og kreditt ikke sett på som noe negativt.

Kreditt gir personlig frihet, mulighet til å opptre selvstendig og skaffe seg de tingene man trenger.

- Det var dette fantastiske at du kunne gå ut og kjøpe ting, sa en av deltagerne om opplevelsen av å ha skaffet seg et kredittkort.

Ifølge tall gjengitt i Peñaloza og Barnharts artikkel i tidsskriftet Journal of Consumer Research hadde en gjennomsnittlig husstand i USA 8500 dollar eller nærmere 50 000 kroner i kredittkortgjeld i 2008.

Generasjonskløft

Andre forskere har beskrevet hvordan skyldfølelsen i forhold til å ta opp lån har blitt svekket i løpet av forrige århundre.

En av de som ble intervjuet, kalt Tony, husket hvordan hans far en gang hadde blitt svært irritert da han forsto at han hadde betalt 20 prosent rente på et spisebord og bestemte seg for aldri å gjøre det igjen.

Ideen om å greie seg uten gjeld hører til i en annen generasjon.

- Når foreldrene deres snakket om kreditt og gjeld, var det for å råde dem om å bare bruke kreditt i krisetider, påpeker de to forskerne i en pressemelding.

Referanse:
Lisa Peñaloza og Michelle Barnhart: ”Living U.S. Capitalism: The Normalization of Credit/Debt,” Journal of Consumer Research, desember 2011, publisert online 5. april 2011. Se sammendrag.