Se opp for de slanke og sultne

Jobber du med å holde vekta nede? Da kan det hende du bør passe deg litt for tynne venner med stor appetitt.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Norske mat- og måltidsvaner

Annechen Bahr Bugge ved Sifo har arbeidet med ulike problemstillinger rundt norske mat- og måltidsvaner, og ungdoms matkultur.

I tråd med funnene i den nye undersøkelsen, viste Bugges doktorgrad at måltider er preget av mange sosiale føringer.

- Det å spise det samme som den du spiser sammen med, er et tegn på samhørighet. Det å spise noe annet, eller ikke dele måltidet, blir litt som å avvise denne personen.

- Du skal ha en ganske god grunn til å ha en annen type matstil enn i det sosiale fellesskapet - for eksempel ved å takke nei til desserten, sier hun.

Bugge påpeker også at det er gjort lite forskning på forbruk av mat og drikkeprodukter, sammenlignet med mengden undersøkelser av forbruk av film, musikk og mote.

- Men det er tydelig at ungdom også bruker mat, drikke og spisevaner som symboler på sosial tilhørighet. Det har blitt stadig viktigere å være slank, tynn og veltrent.

- Noen identifiserer seg for eksempel med jenta med vann og eple. Forbruket av flaskevann har økt, mens sukkervann har gått ned. Vann har blitt en viktig identitetsmarkør blant unge, og mange tar avstand fra rampegutta som går rundt med brus og boller, sier Bugge.

Du finner flere av Bugges publikasjoner her.

Spising er gjerne noe vi gjør sammen. Hvordan blir vi påvirket av menneskene vi spiser med?

Tidligere undersøkelser har påpekt at overvektige mennesker får i seg mer mat når de spiser sammen med andre overvektige.

Men nå viser det seg at det å spise sammen med sultne slankinger kan bidra til at du propper i deg enda mer.

- Vår studie er en sterk antydning om at tynne mennesker som spiser mye er de farligste å spise sammen med, konkluderer Brent McFerran og kollegaer.

Fedmeprotese

De har undersøkt hvordan andre folks matvalg og kroppsvekt kan påvirke hvor mye vi spiser.

Forsøkene ble gjort med til sammen 210 studenter fra amerikanske høyskoler. De ble lurt til å tro at forsøket handlet om å se på en film.

De ble også lurt til å tro at de ble plassert sammen med en annen student mens forsøket pågikk. Egentlig ble de plassert sammen med en skuespiller. Alle studentene hadde ganske normal kroppsvekt.

Hun var enten sitt tynne selv (48 kilo og 158 centimeter), eller kledd ut som overvektig med en avansert protese. Med denne så hun ut til å være overvektig (veie over 80 kilo).

Ingen av studentene fattet mistanke.

Porsjoner

Før visningen av et klipp fra filmen I, Robot, ble skuespilleren tilbudt snacks først, og deretter fikk studentene muligheten til å forsyne seg av det samme.

Skuespilleren forsynte seg med en stor porsjon. Deretter fikk studentene ta det de ville ha.

I alle tilfellene ble de påvirket av hvor mye de så skuespilleren ta – enten hun var tykk eller tynn. Men folk forsynte seg litt mindre når hun var tykk.

- De fleste deltagerne tok en porsjon som lignet den skuespilleren hadde forsynt seg med, forklarer studiens forfattere i artikkelen som er publisert i Journal of Consumer Research.

- Kan lede deg til å spise mer

Selv om deltagerne hermet etter skuespillerens porsjonsstørrelse, var det ulikt hvor mye de spiste. Filmsnutten varte bare i fem minutter, så i mange tilfeller ble ikke snacksen spist opp.

Studentene som satt sammen med den tykke versjonen av skuespilleren spiste mindre enn de som satt sammen med den tynne versjonen.

Skuespilleren som var del av forskningsgruppa - med og uten kroppsprotese. Forskerne fikk laget samme sett klær til henne også, bare i ulike størrelser. (Foto: Brent McFerran et. al./Journal of Consumer Research)
Skuespilleren som var del av forskningsgruppa - med og uten kroppsprotese. Forskerne fikk laget samme sett klær til henne også, bare i ulike størrelser. (Foto: Brent McFerran et. al./Journal of Consumer Research)

Etterligningsffekten fra å se skuespilleren forsyne seg med en durabelig porsjon var likevel størst, slik at størrelsen på personen du spiser sammen med ikke betyr like mye som størrelsen på måltidet han eller hun bestiller.

- Men om en kraftig kollega spiser mye, er det sannsynlig at du justerer oppførselen din og spiser mindre.

- En tynn venn som spiser mye kan lede deg til å spise mer enn du normalt ville, forklarer forskerne i en pressemelding.

- Dersom en kraftig kollega spiser mye, er han eller hun en bedre lunsjpartner enn en tynn kollega som bestiller den samme retten, sier McFerran til forskning.no.

- I motsetning til dette er det mer sannsynlig at en tynn kollega som spiser lite påvirker andre til å bestille mindre mat.

- Fra et selvreguleringsperspektiv er det viktig å gjenkjenne situasjoner hvor du er sårbar for å overkonsumere. For å holde en sunn kroppsvekt, har slike små avgjørelser om matinntak en større effekt på kroppsvekt enn folk er klar over, mener McFerran.

Identifikasjon

Forklaringsmodellen har utgangspunkt i velkjente teorier inne psykologi og forbruksforskning, og går ut på at vi justerer oppførselen vår etter hvem vi ønsker å assosiere og identifisere oss med.

Overvekt er noe mange gjerne vil unngå, og tidligere forskning har vist at vi unngår den oppførselen som er knyttet til grupper vi ikke vil være assosiert med.

Det er dessuten knyttet stereotyper til overvektige, og de blir ofte stigmatisert. Forskerne tror dette er viktig del av forklaringen på at forsøkspersonene spiste mindre av den store porsjonen de hadde forsynt seg med, når skuespilleren var tykk.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Faktisk spiste studentene nesten dobbelt så mye de gangene skuespillerene var tynn, sammenlignet med når hun var tykk.

Men i begge tilfellene både forsynte de seg mer og spiste mer enn kontrollgruppa som ikke ble utsatt for påvirkning fra skuespilleren.

Gjenkjenne situasjoner

- Dersom vi tenker på hva vi gjør på forhånd, er det mindre sannsynlig at vi overkonsumerer, sier McFerran til forskning.no.

- For eksempel: Der vi kanskje tenker:  “Hun er tynn og kan spise dessert, da kan jeg også!” må vi snu på dette slik: “Hun og jeg er ikke like. Hun har et annet stoffskifte, treningsmønster, og så videre, og jeg skal fokusere på mitt mål om å spise sunt heller enn å se på henne for å avgjøre hva jeg kan spise.”

- Dersom vi gjenkjenner situasjoner der det er sannsynlig at vi overspiser (som med en tynn venn med god appetitt), kan vi korrigere for dette. Å være klar over hvordan andre påvirker oss, er et viktig første skritt, sier McFerran.

Porsjonene vokser

Han mener dette kan benyttes i kampen mot overvekt.

- Spiser vi sammen med de som spiser mye, er det sannsynlig at vi spiser mer selv. Når porsjonsstørrelsene øker i nesten alle vestlige land, betyr det at det blir mer sannsynlig at vi spiser med andre som overkonsumerer i forhold til sitt energiforbruk.

- Dette øker sannsynligheten for at vi gjør det samme. Men det motsatte er også tilfelle: Dersom vi spiser med de som spiser beskjedent, er det sannsynlig at vi gjør det også.

- Det betyr at dersom vi er tilbøyelige til å overspise, er det sannsynlig at vårt konsum blir redusert dersom vi oppsøker en gruppe å spise sammen med – gitt at de spiser moderate mengder.

- Vekselvis vil det være et godt råd å unngå måltider i selskap med de som spiser mye dersom du prøver å kontrollere kaloriinntaket, sier McFerran.

Bombardert med idealet

Forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO. (Foto: Sifo)
Forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO. (Foto: Sifo)

Annechen Bahr Bugge er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), og har jobbet mye med lignende temaer.

Hun har blant annet skrevet doktorgrad om middagsvaner, og senere forsket på ungdom, mat og spisevaner.

- Jeg syns denne studien er veldig spennende i forhold til det jeg har jobbet med. I mitt arbeid går det tydelig frem at idealet om å være tynn har eskalert, samtidig som det å være overvektig har blitt stadig mer stigmatisert, sier Bugge.

Folk vil helst ikke være assosiert med de overvektige, blant annet fordi overvekt knyttes til mangel på viljestyrke og selvkontroll i offentligheten.

- Slankhet er normen for skjønnhet i vestlige land. Det kulturelle imperativet om å ha en slank og veltrent kropp blir vi bombardert med via stadig flere kanaler. I mine undersøkelser går det klart fram at det å ha en overvektig kropp blir stadig vanskeligere, sier hun.

Den enkeltes ansvar?

Bugge er enig i at en bevisstgjøring omkring de sosiale føringene kan være nyttig i forbindelse med forebyggende helsearbeid.

- Gjennom valg og fravalg av bestemte mat- og drikkevarer plasserer man seg i det sosiale landskapet.

- Helsebudskapene er preget av at man har fokus på den enkeltes ansvar, for eksempel fråtsing, mens det er mindre fokus på de strukturelle begrensingene, som begrenser den enkeltes muligheter.

- Vi kom akkurat med en rapport om hurtigmatmarkedet, som viser at det nesten bare er mat med mye fett og sukker som selges, og dette markedsføres aggressivt med billige og stadig større menyer. Hvor lett er det da å finne noe som er sunt mens du er i farta?

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Hun legger til at porsjonsstørrelser og tallerkenstørrelser også er noe det går an å endre på.

- Det finnes mange små, mulige grep som kanskje gjør en stor forskjell, sier hun.

Idrettsstjerner på frokostblanding

Hege Gade er fagkoordinator ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst i Tønsberg. Hun har også kikket på undersøkelsen og syns den har interessante elementer.

- Studien bygger på kognitiv teori generelt og sosial læring (modell-læring) spesielt, som sier noe om hvordan vi har en tendens til å ape etter andre mennesker dersom de har noe ved seg som vi oppfatter som positivt eller attråverdig, sier hun.

- Det er ikke uten grunn at det er bilder av idrettsstjerner på frokostblandingene i butikken, sier Gade.

Slik sett burde ikke den nye undersøkelsen by på noen overraskelser for psykologer eller spesialister innen markedsføring, mener hun.

- Disse prinsippene har man brukt lenge. Det gjelder alt fra dama på panseret på 1950-tallet, til mer avansert identifikasjonsteori.

Laboratorieeksperiment

Samtidig påpeker hun at studien rapporterer fra et laboratorieeksperiment, og at det ikke er sikkert at dette kan overføres helt til folks hverdag.

Hun foreslår også at andre faktorer, som ikke er tatt med i undersøkelsen, kan påvirke hvordan vi spiser. Det kan for eksempel være personlighetstrekk.

- Jo lavere selvbilde jeg har, jo mer usikker er jeg på egen identitet – hvem jeg ønsker og være og hvem jeg er. Hvis hun ved siden av meg har noe jeg ønsker å ha, kan dette ubevisst påvirke min spiseatferd, sier Gade.

Relevant for ungdom?

Hun forteller at siden hun jobber på et sykehus, forsøker hun å se fedme som et stort felt hvor det er mange ting som kommer inn og regulerer spiseadferd.

- Når vi kartlegger folk, ser vi på hvor skoen trykker, sier hun.

Gade tror den nye studien for eksempel kan være relevant for ungdom med vektproblemer.

- De er under identitetsetablering – under ombygging, kan du si – og her kan man kanskje tenke seg at dette er mer gjeldende. Da kan kanskje skolebaserte intervensjonsprogrammer ha en effekt, sier hun.

Gade er også usikker på hvor mye det nytter å informere mennesker om denne typen sammenhenger.

- Det er ganske dårlige sammenheng mellom informasjon og endring av adferd på dette området, sier hun.

Studiens begrensninger

I tillegg til at undersøkelsen bare tok for seg studenter med normal kroppsvekt – noe som kan maskere en effekt som ville dukket opp om de varierte mer i kroppstype – så var det heller ikke mulig å gjøre forsøkene med en person studentene kjente fra før.

Da ville sannsynligvis opplegget med fedmeprotese gå i vasken.

Det er mulig at vi spiser på en annen måte når vi spiser sammen med personer vi kjenner.

Andre faktorer som kan spille inn er for eksempel alder og kjønn.

Videoreportasje fra Duke University:

Referanse:

Brent McFerran, Darren W. Dahl, Gavan J. Fitzsimons og Andrea C. Morales; I’ll have what she’s having: Effects of Social Influence and Body Type on the Food Choices of Others; Journal of Consumer Research; april 2010 (publisert online 25. august 2009); DOI: 10.1086/644611. 

Lenker:

The New York Times: Social Snacking Next to a Size Zero

Los Angeles Times: Size of dining partner influences portion size

Winston-Salem Journal: Thin friends might be bad for your diet