Dårlig mageflora, dårlig helse

Eldre på gamlehjem spiser dårligere, og har mindre variert bakterieflora i magen enn eldre som bor hjemme, i en irsk studie. Det henger sammen med dårligere helse.

Publisert
I en svensk studie ga fettrik kost positive resultater for personer med diabetes type 2. (Foto: iStockphoto)
I en svensk studie ga fettrik kost positive resultater for personer med diabetes type 2. (Foto: iStockphoto)

Vi har ti ganger så mange bakterieceller i kroppen som vi har egne celler. Da er det kanskje ikke så rart at bakteriene har mye å si for vår velvære.

Nå har irske forskere sett at bakteriene er én av hovedgrunnene til at et sunt og variert kosthold er viktig for oss:

De har analysert magefloraen til irske eldre, og sett at hva de gamle spiser henger nøye sammen med hva slags bakterier de har i magen. Det igjen henger tett sammen med helsa.

Særlig på gamlehjem, der dietten kunne være ensformig og usunn, var magefloraen dårlig. Helsa var tilsvarende mer skrantende.

Også en studie fra norske sykehjem viser at ernæringen hos disse eldre kan bli bedre, også her i landet.

De irske forskerne håper den nye forskningen kan vise hvordan vi enkelt og greit kan spise oss til en bedre alderdom.

Te og ristet brød tar livet av deg

Forskerne har lenge visst at magefloraen er viktig for oss, og det har også vært kjent i noen år at eldres mageflora er mindre variert enn den til yngre voksne.

– En variert mageflora er essensiell. Det er den som gjør deg i stand til å bryte ned mat, frigjøre næringsstoffer fra maten, og kommunisere effektivt med immunsystemet, sa Ian Jeffery.

Han er av studiens medforfattere, og la den fram på pressekonferanse under ESOF2012-konferansen i Dublin fredag i forrige uke. Studien ble publisert samme dag i tidsskriftet Nature.

Jeffery, hovedforfatter Paul O’Toole og flere andre kolleger ved University College Cork bestemte seg derfor for å undersøke magebakteriene til 178 eldre, og se dem i sammenheng med dietten til den enkelte testdeltager.

Konklusjonen er at eldre som har en mer variert diett, med mer frukt, grønnsaker og grove kornprodukter, også har mer variert bakterieflora. De hadde dessuten en bedre allmenntilstand, sammenlignet med de eldre som fikk i seg mer ensformig mat.

I Irland kalles de sistnevnte tea and toasters, de som lever på te og en tørr skive ristet brød.

Frukt på gamlehjemmet hjalp også

– Resultatet antyder at vi kan forbedre helsa til de eldre ved å endre hva de spiser. Det er jo viktig for oss alle, for vi skal alle bli gamle.

- Hvis vi oppfordrer folk til å velge en variert diett, kan vi ikke hjelpe folk til å leve lengre, men til å leve sunnere, sa Fergus Shanahan, en annen av medforfatterne på studien, til forsamlingen i Dublin.

Det var de eldre som bor på gamlehjem som kom verst ut av det i denne studien. De hadde for det meste dårligere matvaner, mindre variert mageflora – og dårligere helse.

Nå er det kanskje å forvente at folk på gamlehjem skal ha dårligere helse, og at sammenhengen derfor kanskje går den andre veien: at dårlig helse gir dårlig appetitt, og dermed et sjabert magemiljø?

Forskerne tror ikke det:

– Vi har kontrollert for kjønn, alder og bosted, altså om beboerne bodde på hjem eller hjemme hos seg selv, og vi ser at sammenhengen fortsatt holder, fortalte O’Toole.

– Noen av de eldre i gamlehjemmene hadde en litt bedre diett, det var gjerne de som hadde ukentlige besøk av familiene sine, og fikk druer og epler av dem.

- Deres bakterieflora liknet mer på den hos hjemmeboende eldre, og de var friskere enn de andre på samme hjem.

Forskerne bak den nye Nature-studien vet godt at sammenhengen mellom sunn mat og god helse er velkjent. De mener det er viktig å også forstå mekanismene bak den sammenhengen. F.v: Paul O'Toole, Ian Jeffery, Fergus Shanahan og Paul Ross. (Foto: Hanne Jakobsen)
Forskerne bak den nye Nature-studien vet godt at sammenhengen mellom sunn mat og god helse er velkjent. De mener det er viktig å også forstå mekanismene bak den sammenhengen. F.v: Paul O'Toole, Ian Jeffery, Fergus Shanahan og Paul Ross. (Foto: Hanne Jakobsen)

Trendforskning fra overskuddskapasitet

Forklaringen fra magesekken er det nye store i vitenskapens verden – det flommer formelig over av nyheter om de små rakkerne fra magesekken og tarmen vår.

Magemakteriene er visstnok løsningen på alt fra overvektsepidemien til Alzheimers og autisme.

Slike forskningstrender kommer fra tid til annen. Gensekvensering kom på slutten av 90- og starten av 2000-tallet. Ofte er det enkel forklaring på trendene. I forskningen på magefloraen handler det om forskere med tid til overs:

– For fem år siden kunne du ikke dyrke frem 70 prosent av bakteriene fra magen, for de ville ikke vokse i laboratoriet, så vi ante ikke hva som var der, forteller O’Toole.

– Men så, etter at prosjektet med å sekvensere hele det menneskelige genom ble fullført, satt forskningsverden plutselig på masse ekspertise på sekvensering, men ingenting å bruke den på.

Disse ekspertene hadde tid til overs, og så seg om etter nye ting de å gjøre - og vips, fant de ut hvordan man kan sekvensere og analysere også magebakterier.

– Dermed er vi nå i stand til å vite hva som er der inne. Vi vet likevel fortsatt ikke hvilke av bakteriene som er de viktigste. Det er 15 til 20 store grupper av bakterier som er ulikt fordelt i magene til de to eldregruppene i studien vår, og vi er fortsatt mange år unna å vite hvilke av dem som er de viktige for helsa vår, fortalte forskeren.

Trenger begrunnelse for sunne valg 

De fleste av oss vet at en sunn diett er viktig for et sunt legeme, og forskerne bak denne studien er også klare over at det ikke er noe revolusjonerende i å etablere en sammenheng mellom mat og helse.

Det er mekanismen bak de er interesserte i.

– Vi har selvsagt visst lenge at diett og mat er viktig for helse, men dette har gitt oss en mekanisme: Diett er viktig for helse fordi dietten påvirker magefloraen, sa Shanahan.

Han mener at bare det å vite at noe er sånn, sjelden er nok til at vi endrer vanene våre – hvorfor teller også:

– Det er litt som å si til et barn at de skal gjøre noe, og barnet spør hvorfor, og du sier ”fordi jeg sier det” – det holder ikke. Folk må vite hvorfor, de må ha en begrunnelse. Hvis ikke, ender vi alle opp som tea and toasters.

Kilde

M. J. Claesson m.fl. (2012) Gut microbiota composition correlates with diet and health in the elderly. Nature, publisert online 13. juli 2012 (les sammendrag)