Annonse

Helseforskjeller i Oslo

Skjev fordeling av søppelmat og grøntarealer påvirker de geografiske helseforskjellene i Oslo, mener Fredrik Niclas Piro.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I likhet med andre europeiske storbyer er det store geografiske helseforskjeller i Oslo. Kort sagt er risikoen for blant annet dårlig mental helse, hjertesykdommer og kols større om du bor på østkanten enn på vestkanten.

Den forventede levealderen for menn i forskjellige bydeler i Oslo varierte i 2004 mellom 68 og 80 år. Menn på Vindern i Oslo Vest lever gjennomsnittlig 12 år lenger enn menn på Sagene-Torshov i Oslo Øst.

Hva skyldes dette?

Forskjellene forklares gjerne med de sosioøkonomiske, eller sosiale klasseforskjellene mellom bydelene. De med lav inntekt eller utdanning har kort sagt gjennomsnittlig dårligere helse enn om de med høy inntekt eller utdanning.

Betydningen av sosioøkonomiske forhold finnes ifølge forskning både på individ- og bydelsnivå.

Selv om sosioøkonomiske forhold er viktig i forklaringen av geografiske helseforskjeller kan de ikke forklare dette alene. I tillegg har bostedsspesifikke forhold uavhengige effekter på helsen, hevder Fredrik Niclas Piro i en doktoravhandling han nylig forsvarte ved Universitetet i Oslo.

Skjevt fordelt

Strengt tatt er det kanskje ikke så overraskende. Tilgangen på sunn mat og gode turforhold, påvirker hva vi spiser og hvor ofte vi går på tur.

– Veldig mange forhold er skjevt fordelt, avhengig av hvor vi bor, sier Piro til forskning.no.

– Enkelte områder er pene og velholdte, mens man i andre ser smussen av biltrafikken som fortsatt henger på veggene. Tilgangen til diverse typer tjenester, som hvorvidt man har grønne lunger, er også skjevt fordelt.

I tillegg er tilgangen på usunne produkter skjevt fordelt, påpeker forskeren:

– Jeg har selv bodd i et av de beste strøkene på vestkanten, og så ikke et eneste gatekjøkken da jeg bodde der. Da jeg flyttet til området rundt Carl Berner var situasjonen totalt annerledes, den store tilgangen på gatekjøkken gjør det selvsagt lettere å ta seg en kjapp og usunn middag. Mulighetene for å leve sunt er med andre ord skjevt fordelt, hevder Piro.

Omgivelser

Forskeren viser til at Oslos ordfører nylig uttalte at folk i deler av byen burde skjerpe seg.

– Det er for enkelt å legge ansvaret på enkeltindividene. Det er sant at folk med lav inntekt og utdanning lever mer usunt, men det er også sant at folk bor i forskjellige områder, sier Piro og viser til en teori om “livsstil som betinget av strukturelle begrensninger”.

– Bor du i et område der du daglig ser folk som går tur i gatene, jogger, eller barn som leker utendørs, øker sannsynligvis muligheten for at du selv også får lyst til å ta en tur ut, sammenlignet med om du bor i et tett trafikkert strøk, der det heller er biler og ikke mennesker som preger gatebildet, sier forskeren.

Restleddet

Piro sier at han har vært på jakt etter det han karakteriserer som “det ukjente restleddet”, den delen av de geografiske helseforskjellene som ikke kan forklares bare med sosioøkonomiske forskjeller. Det er dette “ukjente restleddet” han antar at skyldes forhold i boligområdene våre.

– To personer med tilnærmet identisk bakgrunn kan ha ulik helseutvikling avhengig av hvor de bosetter seg, fordi det er noen bostedsspesifikke forhold som påvirker helsa vår uavhengig av bakgrunnen vår, hevder Piro.

Hva mener han så med forhold i boligområdene?

Noen av faktorene han peker på er direkte relatert til helse, som luftforurensning. Andre påvirker oss ifølge Piro gjennom at de “påvirker mulighetene våre til å velge og treffe sunne og gode livsstilsvalg”, og det er altså her blant annet graden av grøntarealer og gatekjøkken spiller inn.

I tillegg kan helsen vår påvirkes av psykososiale faktorer som er stressfremkallende, som for eksempel støy, kriminalitet og utrivelige omgivelser.

Konkret har Piro i sin avhandling sett på tre bostedsspesifikke
forhold: Kriminalitet, luftforurensning og sosioøkonomiske ulikheter på bydelsnivå.

Han har blant annet sett på hvordan kriminalitet, eller frykt for kriminalitet, påvirker hvorvidt eldre beveger seg ute. Ifølge Piro er 20 prosent av 75-åringene i Oslo aldri eller mindre enn én time i uka i fysisk bevegelse utenfor sitt eget hjem.

– Helsetilstanden er selvsagt en viktig grunn, men kriminalitet, en følelse av uttrygghet, spiller også inn blant de eldre, sier Piro.

Avhandlingen baserer seg på data fra Helseundersøkelsen i Oslo, som ble gjennomført i 2000 og 2001, men inneholder i tillegg en studie basert på data fra dødsregisteret.

Forskeren understreker at det i dag er begrenset med tilgjengelig data som kan forklare helseulikhetene i Oslo, og at det kreves en oppfølging av Helseundersøkelsen i Oslo, for å kunne dokumentere klare årsakssammenhenger.

Referanse:

Doktoravhandlingen “The influence of the physical and the social environment on health. A population based multilevel study in Oslo, Norway” er skrevet ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

 

Powered by Labrador CMS