20 prosent her i landet er skeptiske til vaksiner. Forsker mener at faktasider om helse på nett trenger helt nytt innhold. (Foto: Colourbox)
20 prosent her i landet er skeptiske til vaksiner. Forsker mener at faktasider om helse på nett trenger helt nytt innhold. (Foto: Colourbox)

Vaksine-motstandere vinner på nett

Forsker mener at nettsider for helseinformasjon må tilpasse seg den måten skeptikerne søker etter informasjon på.

Publisert

– Vaksinemotstanderne er vinnerne av nettsøk, sier Luis Fernández Luque.

Han er forsker ved det norske forskningskonsernet Norut.

For tiden er han med i et internasjonalt prosjekt som ser på hvor stor tillit folk i ulike deler av verden har til vaksiner, hva som gjør at den svekkes og hva som trengs for å bygge den opp igjen.

En av konklusjonene fra Luques studie er at vaksinemotstandere treffer nettbrukere bedre enn det offentlige helsemyndigheter gjør.

Han mener grunnen er ganske enkel:

– Vaksinemotstandere tilpasser ordbruken mye bedre til dem som søker etter informasjon på nettet.

forskning.no har tidligere skrevet om at spredning av vaksinemotstand flyter raskere enn positiv informasjon om vaksiner på Twitter.

Ni av ti vaksinerer

Britt Wolden leder vaksineavdelingen hos Folkehelseinstituttet. Hun sa til Aftenposten tidligere i år at rundt 20 prosent i Norge er tvilende til om de skal vaksinere barna sine:

– Men når det kommer til å faktisk vaksinere eller ikke, så gjør ni av ti det, sa hun. 

Likevel er to personer bekreftet smittet av meslinger i Snåsa, melder NRK. 

Før meslingvaksinen kom i 1969, krevde barnesykdommen livet til fem til ti norske barn hvert år.

Luis Fernández Luque er forsker ved Norut. Han sier at folk ikke bare vil ha fakta, men noe de kan relatere seg til.  (Foto: Norut)
Luis Fernández Luque er forsker ved Norut. Han sier at folk ikke bare vil ha fakta, men noe de kan relatere seg til. (Foto: Norut)

Luque har sett spesielt på hvilken rolle internett spiller i mistillit til vaksiner. Sammen med kollegaer fra Microsoft research har han undersøkt hvordan folk leter etter informasjon om vaksiner på nettet.

100 000 personer

Luque og kollegaene ville se hvordan folk søker etter informasjon om MMR-vaksinen. Altså den mye debatterte vaksinen som blant annet beskytter mot meslinger.

For å undersøke dette har de fulgt nettsøkene til over 100 000 amerikanere. 10 000 av disse søkte etter informasjon om MMR-vaksinen fem ganger eller mer.

Forskerne la ut noen falske annonser med spørreskjemaer for og imot vaksiner for å finne ut hva nettbrukerne mente.

– Vi så tydelig at folks meninger om vaksinen påvirket hvordan de lette etter informasjon om den, forteller Luque.

Negative søkeord

De som var skeptiske brukte ofte negative ord når de søkte etter informasjon og fikk dermed opp mange sider som taler imot vaksiner. De som i utgangspunktet var positive brukte mer nøytrale eller positive ord og fikk opp nøytrale informasjonssider.

I tillegg så forskerne at nettbrukerne reagerte ulikt på å lese nøytrale nettsider.

Luque forteller at de som i utgangspunktet var for vaksiner, fortsatte å søke på samme måte etter å ha lest en nøytral infoside.

Men de som var skeptiske til vaksiner startet å søke enda mer aktivt etter negativ informasjon når de hadde lest det nøytrale.

– Vi er altså veldig forutinntatte når vi søker på nett. Det blir som i politikken: De som allerede er negativt innstilt til et parti vil antakelig reagere veldig negativt på det de har å si, sier forskeren.

Spør nettet, ikke legen

En forfalsket studie fra 1998 har fått mye av skylden for at noen har blitt skeptiske til MMR-vaksinen.

Den tidligere legen og forskeren Andrew Wakefield påsto at vaksinen kunne føre til autisme. I 2004 ble det avslørt at studien var fabrikkert. Legen hadde hatt økonomiske motiver for å forfalske studien. 

TV2 har skrevet om at det fremdeles er noen som tror på den forfalskede studien i dag. 

Luque mener det allerede finnes et hav av nyttig informasjon på nettet, men at det ikke når frem når mye av det ikke er tilpasset til nettsøk.

– Folk søker oftere etter helseinformasjon på nettet enn de kontakter legen sin, og da må de finne den informasjonen de trenger der, mener han.

I rapporten studien hans er en del av anbefaler forskerne helsemyndigheter å bruke metoder fra salg og markedsføring for å vinne terreng på nett.

Informasjon med følelser

Luis Fernández Luque sier at det ofte brukes skremselsord, som død og skade, på nettsteder som er mot vaksiner. Nettopp de ordene han fant ut at vaksinemotstanderne bruker når de søker etter informasjon.

I tillegg er det vanlig at nettsidene til grupper som er imot vaksiner har gripende, personlige historier. Ofte fra mødre som sier barna deres opplevde negative ting etter vaksinering.

Vanlige helseportaler på nett bruker som oftest ikke personlige pasienthistorier som eksempler.

Det mener han de burde begynne med:

– Folk er ikke bare interessert i å få fakta. De vil ha noe de kan relatere seg til.

– Når du får se eksempler med folk som du kan sammenligne deg med blir du mer følelsesmessig knyttet til den informasjonen du får, sier han.

Luque foreslår derfor å lage offentlige helseportaler som kan tilpasse seg hver enkelt nettbruker.

Forskjellige tekster

– Det er teknisk mulig å tilpasse nettsteder etter hvordan hver enkelt søker etter informasjon, sier forskeren.

For eksempel mener han at helsepersonell kan skrive flere forskjellige tekster om samme tema, og stille inn systemet til å automatisk velge hvilken versjon av teksten som skal vises når en person kommer inn på siden. Altså tilpasset til hvilke ord personen selv bruker når han eller hun søker informasjon på nettet.

– Han har helt klart rett i at vi må tilpasse kommunikasjonen vår til ulike grupper, sier Britt Wolden. Hun leder vaksineavdelingen hos Folkehelseinstituttet (FHI).  (Foto: FHI)
– Han har helt klart rett i at vi må tilpasse kommunikasjonen vår til ulike grupper, sier Britt Wolden. Hun leder vaksineavdelingen hos Folkehelseinstituttet (FHI). (Foto: FHI)

Forskeren mener også at offentlig helsevesen må komme mer på banen i sosiale medier:

– Det er viktig å prate med folk der de er. Å delta i en diskusjon i et nettforum kan være mye mer effektivt for å nå ut med viktig helseinformasjon enn for eksempel å lage brosjyrer om temaet, mener han.

Nyttige forslag

Britt Wolden er leder ved vaksineavdelingen hos Folkehelseinstituttet (FHI). Hun synes forslagene til Luque høres nyttige ut.

– Han har helt klart rett i at vi må tilpasse kommunikasjonen vår til ulike grupper, sier Wolden.

Hun kan ikke svare på om FHI kommer til å personalisere nettsidene til forskjellige nettbrukere. Men hun forteller at de er i gang med å finne nye måter å nå ut til flere folk på:

– Vi er for eksempel med i diskusjoner i nettforumer nå fordi vi ser at det er viktig.

Hun legger til at FHI bør bli enda flinkere til å bruke sosiale medier:

Medvind for vaksiner

– Det er der diskusjonene foregår. Først og fremst blant de som er skeptiske til vaksiner, som jo er de vi ønsker en bedre dialog med.

Wolden synes det er medvind for vaksiner her i landet nå:

– Spesielt de siste par månedene har det vært en konstruktiv debatt i media hvor det har kommet frem mye god faktainformasjon.

Referanser:

Larson, Heidi m.fl: The state of vaccine confidence 2015. London School of Hygiene & Tropical Medicine, 2015.

Yom-Tov, Elad & Luque, Luis Fernandez: Information is in the eye of the beholder: Seeking information on the MMR vaccine through an Internet search engine. AMIA 2015 Annual Symposium, November 2014.