Nordmenn ikke redde for å gå til lege ved mistanke om kreft

Skandinaver flest har bedre holdninger enn briter, australiere og kanadiere.

Publisert
Undersøkelse fra seks ulike land viser at nordmenn er mindre redde enn andre for å gå til legen med symptomer som kan tyde på kreft. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Undersøkelse fra seks ulike land viser at nordmenn er mindre redde enn andre for å gå til legen med symptomer som kan tyde på kreft. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Ved symptomer på mulig kreft kan det være avgjørende å komme seg tidlig til lege. En ny undersøkelse har sett på pasienters holdninger i seks ulike land.

Undersøkelsen om holdninger og kunnskap til kreft ble gjennomført blant 19 000 kvinner og menn i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, og utvalgte delstater i Australia og Canada.

Forskjellene kan være store. Deltagerne ble spurt om hva som kunne hindre dem i å gå til legen dersom de opplevde et symptom som kunne være alvorlig.

  • I Norge svarte bare én av ti ja på om bekymring for å kaste bort legens tid kunne være en årsak til å la være å gå til legen. Hos britene svarte én av tre ja på samme spørsmål.
     
  • Ni prosent av nordmennene sa at sjenanse eller pinlighet kunne hindre dem fra å oppsøke legen med symptomer som kunne være alvorlige, mot 14,5 prosent av britene.
     
  • Kan frykt for hva legen kan komme til å finne ut være en årsak til å unngå å oppsøke lege? Nordmenn la minst vekt på denne faktoren av alle de spurte. Likevel sa også én av fem nordmenn at dette kunne spille en rolle.

Viktig

- Det er helt avgjørende å gå tidlig til legen dersom man har mistanke, sier Stein Kaasa, professor ved NTNU og leder for Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim, til forskning.no.

Det er legen, ikke pasienten, som skal vurdere om det man opplever kan være symptomer på kreft.

Eksempler på symptomer som kan være varsel om kreft er hosting som ikke går over, endring i vannlating og avføring, ufrivillig vekttap og for kvinner klump i brystet.

Man skal også være på vakt ved smerter som ikke forsvinner, føflekker som endrer seg, vedvarende problem med å svelge eller sår som ikke vil gro.

Se også Kreftforeningens hjemmesider.

Ulike holdninger

Holdningene i de skandinaviske landene skilte seg klart fra holdningene hos briter, australiere og kanadiere. Skandinavene var mye mindre reservert i forhold til å oppsøke lege.

Også andre holdninger til kreft ble undersøkt.

- En veldig høy andel av de spurte var enig i en påstand om at kreft ofte kan bli helbredet, skriver forskerne i studien, publisert i tidsskriftet British Journal of Cancer.

Nesten 95 prosent av nordmennene svarte ja på dette spørsmålet. De var de mest optimistiske i undersøkelsen, selv om det her var mindre forskjeller. Kanadierne lå lavest med 88 prosent.

- Ingen dødsdom

På samme måte var mange av de spurte i alle land uenige i påstanden om at en kreftdiagnose er det samme som en dødsdom.

Deltagerne ble også spurt om kunnskaper om symptomer på kreft. Her var kunnskapsnivået gjennomgående høyt, selv om mange ikke visste at 70-åringer er mye mer utsatt for kreft enn yngre.

Undersøkelsen ble gjennomført blant personer over 50 år.

Klinikksjef Stein Kaasa. (Foto: St. Olavs Hospital)
Klinikksjef Stein Kaasa. (Foto: St. Olavs Hospital)

- Ikke redde lenger


Stein Kaasa er ved siden av arbeidet ved NTNU og St. OIavs Hospital også strategidirektør for Helsedirektoratets arbeid med kreft.

Han mener at de norske svarene kan være et resultat av at kreft lenge har vært mye omtalt i det offentlige rom i Norge.

- Man er ikke så redd for å snakke om det på samme måte som tidligere. Det er positivt, sier Kaasa.

Den norske kreftforskeren sier at undersøkelsen tyder på at nordmenn har stor tillit til fastlegen sin.

- Vi kommer godt ut, og det er hyggelig, sier Kaasa.

Uklare resultater

Tidligere studier har vist at Danmark og Storbritannia har dårligere prognose for overlevelse for fire utvalgte krefttyper enn de andre landene i undersøkelsen.

Dette gjelder kreft i mage/tarm, lunger, bryst og eggstokker.

Er det slik at forskjeller i suksess i kreftbehandlingen i ulike land kan skyldes at pasientene i noen land er for forsiktige med å gå til legen og dermed får diagnosen for seint?

Den nye studien gir ingen konklusjoner på dette. Mens mange briter riktignok har holdninger som kan stoppe dem fra å gå tidlig til legen, har danskene samme type holdinger til legebesøk som de andre skandinavene.

Det er ingenting i danskenes holdninger som direkte kan forklare at Danmark har større dødelighet enn Norge og Sverige ved de utvalgte krefttypene.

Forskerne blir dermed ikke så veldig mye klokere på hvordan ulikhetene landene i mellom skal forklares.

- Det er for tidlig å trekke konklusjoner. Det vil være gal konklusjon å si at pasientenes holdninger ikke har betydning, understreker Kaasa.

Sammenligner

Den nye studien er gjennomført i tilknytning til International Cancer Benchmarking Partnership (ICBP).

Samarbeidet skal utforske årsakene til at det er forskjeller i kreftdødelighet mellom ulike land og prøve å finne fram til faktorer som kan gjøre behandlingen av kreft mer effektiv.

For flere kreftformers del ligger Norge høyt når det gjelder overlevelse, viser tall fra 2005-2007. Norge lå helt på topp blant de landene som er undersøkt når det gjelder overlevelse etter kreft i eggstokkene og nær toppen i forhold til overlevelse etter brystkreft.

- For noen kreftformer ligger vi godt an i europeisk sammenheng og for andre kreftformer har vi fortsatt noe å gå på. Men vi er i bedring, og arbeider systematisk for å bli enda bedre, sier Kaasa, som representerer Norge i ledelsen for ICBP.

En ny kreftstrategi som skal gjelde i Norge fra 2013 er nå under utarbeidelse.

Referanser:

L. J. L. Forbes: “Differences in cancer awareness and beliefs between Australia, Canada, Denmark, Norway, Sweden and the UK (the International Cancer Benchmarking Partnership): do they contribute to differences in cancer survival?”, British Journal of Cancer, 31. januar 2013.

M. P. Coleman et. al. : ”Cancer survival in Australia, Canada, Denmark, Norway, Sweden, and the UK, 1995-2007 (the International Cancer Benchmarking Partnership): an analysis of population-based cancer registry data,” The Lancet, 8. januar 2011.