Forskerne hos Statistisk sentralbyrå (SSB) har sammenlignet levekårene til de innsatte i fengslene med den tilsvarende gruppen i resten av befolkningen.

De finner at 93 prosent av alle fanger har levekårsproblemer på minst ett sentralt område.

I den samme befolkningsgruppen utenfor fengsel – blant annet er de fleste fanger menn og relativt unge – så er den tilsvarende andelen 46 prosent.

Det er med andre ord ikke nordmenn med gjennomsnittlig mange problemer i livet som sitter i fengsel.

Svært lavt utdanningsnivå

Utdanningsnivået blant innsatte er svært lavt sammenlignet med befolkningen ellers.

Bare 6 prosent av alle innsatte har en eller annen form for høyere utdanning. Hele to av tre fanger har kun utdannelse fra ungdomsskole eller bare avsluttet barneskolen.

• Les også: Rock i fengselet får fangene til å føle seg frie

Bare 36 prosent av de innsatte hadde arbeid da de ble satt i fengsel, finner SSB-forskerne. Dette tallet er enda lavere enn det kan høres ut som, fordi de aller fleste innsatte er i yrkesaktiv alder. I den samme befolkningsgruppen utenfor fengsel var 82 prosent i arbeid i 2015.

Blant innsatte som hadde arbeid, dreide det seg ofte om midlertidige jobber eller deltidsjobber.

Eier ikke egen bolig

Et av de mest karakteristiske kjennetegnene ved innsatte i norske fengsler er boligsituasjonen deres.

Kun 22 prosent eide en egen bolig da de ble satt inn, mot 74 prosent i den tilsvarende befolkningsgruppen utenfor fengsel.

En av tre innsatte verken eide eller leide noen egen bolig da de ble satt inn.

Kredittkortgjeld og narkogjeld

Å ha mye gjeld er ikke uvanlig i den norske befolkningen i dag. Mange i fengsel har også mye gjeld, men gjelden deres er annerledes.

Folk flest har ofte høy boliggjeld eller høye studielån. Innsattes gjeld er langt oftere kredittkortgjeld eller gjeld fra idømte bøter eller erstatninger.

• Les også: Livsfarlig å være kriminell

Mange har også gjeld til privatpersoner, ofte narkotikagjeld. Denne gjelden bringer de stort sett med seg den dagen de slipper ut av fengsel.

Depresjon, angst og fobier

God helse er både et mål i seg selv og noe som påvirker mange sider av livet vårt. Det setter oss i stand til å ta utdanning, få arbeid og ha venner.

Blant innsatte i norske fengsler – en stor andel er altså unge menn – er det 21 prosent som har dårlig eller svært dårlig helse. I den tilsvarende befolkningsgruppen utenfor fengsel er det bare 4 prosent som har det samme.

Hele 39 prosent av innsatte i norske fengsler har vært deprimerte eller har opplevd nedstemthet de siste tre månedene. 25 prosent hadde hatt angst eller fobier. De tilsvarende tallene for den samme befolkningsgruppen utenfor fengsel er 8 prosent og 4 prosent.

• Les også: Fanger er misfornøyde med rusarbeidet

Mange fanger forteller imidlertid at helsesituasjonen deres er like god som før de kom i fengsel eller at den er blitt bedre mens de har sittet inne. Det tolker SSB-forskerne som at mange hadde en dårlig helsesituasjon før de kom i fengsel.

Hele 56 prosent av alle innsatte hadde brukt narkotika i løpet av det siste året før de ble fengslet.

Over ti ganger så mange blant fangene som i den tilsvarende gruppen utenfor fengsel, oppga at de ukentlig drakk seg beruset.

Mange levekårsproblemer

Et hyggeligere funn i denne studien er at et klart flertall av alle innsatte sier at de har noen som står dem nær og som de kan snakke med.

Det er likevel flere blant innsatte enn i befolkningen ellers som mangler en god venn å snakke med. SSB-forskerne peker på at når 12 prosent av de innsatte mangler en slik god venn, så er dette en høyere andel enn i referansegruppen, der 3 prosent forteller det samme.

Totalt sett finner SSB-forskerne at 51 prosent av alle innsatte i norske fengsler hadde levekårsproblemer på tre eller flere viktige områder i livet.

I den samme gruppen blant befolkningen utenfor fengsel er det tilsvarende tallet bare 6 prosent.

Kilde:

Mathias Killengren Revold: «Insatt og utsatt», artikkel i Samfunnsspeilet, juni 2016