Svenske forskere har spurt 20 000 svensker om de hadde opplevd en brann i hjemmet sitt. Resultatet overrasket. Det viste seg nemlig at branner i hjemmet ikke er jevnt fordelt i befolkningen.

Fra før av visste de at risikoen for å dø i brann ikke er den samme for alle. Både i Norge og i Sverige er risikoen for dødsbranner klart størst blant enkelte grupper i befolkningen. Branner hos eldre, menn, funksjonshemmede og rusmisbrukere får oftest et tragisk utfall.

I Sverige vet forskerne at personer med lav inntekt oftere dør i brann enn de som tjener mye. Sigaretten er en viktig brannårsak.

Noe overraskende er det derfor at den nye studien viser at det er hos personer med høy utdanning det oftest tar fyr. I tillegg brenner det oftest hos personer som er født i land utenfor Norden.

Fritering og stearinlys

Personer med utenlandsk opprinnelse lager ofte mat på en annen måte. De bruker mye olje i matlagingen, noe som kan gi mer eksplosive branner. Dette mener forskerne er en sannsynlig grunn til at det oftere brenner hos dem og til at flere dør i brann.

Hvorfor personer med høy utdanning opplever brann i hjemmet oftere enn andre, har derimot ikke forskerne noen god forklaring på.

– Skal vi spekulere, tror vi det kan ha sammenheng med at folk i denne om sosialgruppen tenner stearinlys oftere enn andre, sier Finn Nilsson. Han jobber som forsker ved senter for personsikkerhet ved Karlstads universitet og er førsteforfatter på studien.

– Det er også noe overraskende at personer med høy inntekt ikke har så stor risiko for brann i hjemmet, til tross for at denne gruppen sannsynligvis har flere elektriske duppeditter enn andre, sier forskeren. 

Karlstad-forskernes studie sier ikke noe om årsaken til brannen, og heller ikke størrelsen. De som oppgir at de har hatt brann hjemme, kan derfor ha opplevd alt fra at det har tatt fyr i en serviett på bordet til at hele huset har brent ned.

Må tenke nytt om brannsikkerhet

Risikoen for at det brenner hjemme hos eldre og funksjonshemmede er liten, forteller Nilsson. Om det derimot begynner å brenne, blir konsekvensene ofte alvorlige.

– Den største lærdommen av denne studien er at de som er overrepresentert i dødsbranner, ikke er det fordi det oftere brenner, men fordi de ikke kan håndtere brannen. De har derfor ikke noen hjelp i at det installeres flere brannvarslere i boligen. Det må heller fokuseres på hvordan det skal bli lettere for disse å ta seg ut av boligen når det brenner.

Det dør rundt 100 mennesker i Sverige i brann hvert år. Det er på tide å tenke nytt, mener han.

Lite forskning i Norge

I Norge finnes det ikke så gode data på hvem som dør i branner. Vi vet heller ikke noe om hvem som opplever flest branntilløp. Det forteller Anders Leonhard Blakseth ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 

DSB har mye kunnskap, men det er satset lite på forskning på brann i Norge i forhold til i nabolandene, mener han.

– Fra og med 2013 har vi i noe større grad kartlagt hvem de omkomne i dødsbranner er. Kartleggingen viser at om lag 75 prosent av de som dør i brann, tilhører det vi kaller risikogrupper. Dette er eldre, rusavhengige, personer med kognitiv svikt eller nedsatt funksjonsevne. Kort sagt de som har problemer med å komme seg ut av huset når det tar fyr. Det er viktig at den forebyggende innsatsen rettes mot disse risikogruppene.

Skal systematisere informasjonen

Det gjøres nå en innsats i Norge for å få systematisert informasjonen om hvem som opplever brann og hvem som dør i brann i Norge.

– Vi ser noen tendenser, særlig i de store byene. Eldre, innvandrere og studenter er i fokus for flere av de brannforebyggende miljøene i byene. Vi vet for lite i forhold til hvordan andre sosioøkonomiske forhold påvirker sannsynligheten for å omkomme i brann.

Blakseth har heller ingen god forklaring på hvorfor personer med høy utdanning har flere branner i hjemmet sitt enn andre. Men han bekrefter at stearinlys er en viktig brannårsak.

– Dette funnet fra de svenske forskerne bekrefter bare at brannverntiltak ikke bare handler om teknikk, men også kunnskap om menneskelige faktorer. For å forstå hvordan vi best kan forebygge at om lag 60 mennesker dør i brann hvert år i Norge, trenger vi mer forskning på dette.

Kilde:

Finn Nilsson m.fl.: Differences in Determinants Amongst Individuals Reporting Residential Fires in Sweden: Results from a Cross-Sectional Study, Fire Technology, februar 2015, doi: 10.1007/s10694-015-0459-0. Sammendrag