Flere eldre og pleietrengende. Flere unge og innvandrere utenfor arbeidslivet.

Mer psykiske lidelser og kanskje flere som havner på utsiden av det etablerte samfunnet.

Staten og kommunene kan ikke lenger møte nye utfordringer som dette med å bruke enda mer penger.

Når politikere både til høyre og venstre nå tvinges til å tenke nytt, så tenker mange likt: At ideelle organisasjoner og frivillige enkeltmennesker bør bidra mer.

«Den tredje løsningen»

Flere snakker nå om «Den tredje løsningen».

Altså en løsning på utfordringer i velferdsstaten, der verken det offentlige selv eller kommersielle aktører som får betalt av det offentlige, skal løse oppgavene.

I stedet skal ideelle organisasjoner og samfunnsengasjerte enkeltmennesker få en større del av ansvaret for sammen å skape velferden.

Nok et nyord du kan få høre mer til i 2017 er «samskaping».

• Les også: – Kommuner bør bruke ildsjelene mer

Kommune 3.0 i Danmark

I vårt naboland Danmark er Skanderborg kommune midt på Jylland blitt et utstillingsvindu for det som med enda et nytt ord kalles «Kommune 3.0».

Kommune 3.0 innebærer kort fortalt at ikke bare kommunalt ansatte, men alle innbyggerne i kommunen sammen skaper velferden. Altså samskaping.

Her kan du høre Lisbeth Binderup hos Skanderborg kommune fortelle nordmenn hva det innebærer at kommunens innbyggere ikke lenger skal være kunder som får god service. De skal i stedet være kommunens nye samarbeidspartnere. (YouTube-videoen er laget for Kommunenes Sentralforbund (KS) av Agenda Kaupang AS.)

Men hva er egentlig dette nye i H.C. Andersens hjemland som norske kommunepolitikere og rikspolitikere nå lar seg inspirere av?

Er det bare eventyret om «Keiserens nye klær» om igjen?

Mange norske politikere later ikke til å oppfatte det slik.

Prinsippvedtaket i Oslo bystyre

Oslo bystyre vedtok 17. november at en firedel av institusjonsplassene i helse- og omsorgssektoren skal være drevet av ideelle virksomheter innen år 2025. Det var Kristelig folkeparti som fikk med seg byrådspartiene Arbeiderpartiet, SV og MDG samt Rødt på vedtaket.

I dag er det bare i rusomsorgen i Oslo at ideelle aktører har en så stor andel, med Blå Kors, Evangeliesenteret, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon som leverandører.

– En veldig god nyhet for oss, jublet direktør ved Diakonhjemmet i Oslo, Helle Gjetrang, ifølge NRK Østlandssendingen.

«Et supersterkt vedtak», jublet leverandørenes interesseorganisasjonen Virke Ideel på sine facebooksider.

Nesten enstemmig på Stortinget

Stortinget fulgte opp Oslo kommune da det 9. desember vedtok å be regjeringen fastslå et mål om vekst i de ideelle organisasjonenes andel av helse- og omsorgssektoren i Norge.

Stortinget vil også ha en plan fra regjeringen for å oppnå dette.

Her kan du lese hva stortingsrepresentantene sa av rosende ord om ideelt og frivillig arbeid, før 87 av dem stemte for vedtaket og 3 fra SV stemte imot.

Hvorfor er mange politikere nå blitt så begeistret for ideelle organisasjoner og frivillig arbeid? 

Hører politikerne hjemme på venstresiden, er det mulig å forstå dette som en reaksjon på at kommersielle aktører med profittmotiv de siste årene har overtatt mer av velferden i Norge som barnehager og sykehjem. Hører politikerne hjemme på høyresiden, handler det kanskje om å ville redusere offentlige utgifter og støtte opp under enkeltmenneskers initiativ.

Med hjerte for problembyen Arendal

Arendal er den lille byen på Sørlandet med store problemer.

Kommunen strever mye med økonomien. Arendal har også mange innbyggere med det som på velferdsbyråkrat-norsk kalles levekårsutfordringer.

På vanlig norsk vil det si at Arendal sliter med sin andel og vel så det av rusavhengige, lavt utdannede og arbeidsledige, og folk med generelt dårlig helse og dårlig økonomi.

I sørlandsbyen kom noen for et par år siden opp med en idé: Hva om vi søkte samarbeid med frivillig sektor, for om mulig å løse noen problemer?

Løsningen ble hetende «Med hjerte for Arendal».

Det er ikke en løsning bare basert på å kjøpe tjenester fra store ideelle organisasjoner som Røde Kors og Blå Kors. Mye har også handlet om å få med seg mindre organisasjoner og lokale ildsjeler.

Forskere har sett på Arendal

Nå har forskere fra Agderforskning satt forstørrelsesglasset på et par av de rundt 100 frivillige lagene, foreningene og organisasjonene i sørlandsbyen, for å se hvordan det gikk da kommunen ville ha dem med på å løse problemene.

Eugene Guribye er ansatt hos Agderforskning og forteller dette om hva forskerne har funnet:

– «Med hjerte for Arendal» har neppe bidratt til å spare kommunale ressurser.

– Tvert imot har kommunen måttet legge ned betydelige ressurser i prosjektet, i håp om at det ville utvikle seg i en positiv retning.

For å komme i gang med samskapingen i Arendal, måtte kommunens ansatte nemlig lære seg noe de ikke kunne fra før. Det viste seg å bli en lang prosess. I Arendal satt kommunens folk sammen med de frivillige organisasjonene og snakket i et helt år, før man kom i gang med noe som helst slags samarbeid om konkrete prosjekter.

• Les også: Lykkelig som frivillig

Ingen «quick fix» for kommunen

– Funnene våre viser at Kommune 3.0-tankegangen er en stor omstillingsprosess for kommunen.

– Det er ingen «quick fix» for det offentlige, advarer Eugene Guribye hos Agderforskning.

Snarere enn å spare kommunen for penger og ressurser, ser forskerne at endringene skaper behov for både kompetanseheving og ekstra ressurser i kommunen.

Forskerne ser også at for å få til noe, så måtte Arendal kommune finne seg i å gi slipp på styringen i prosjektene og la sivilsamfunnet få løse oppgavene på sine egne måter.

– Vi ser klart at et samarbeide som dette ikke bare kan foregå på kommunens egne premisser. Dermed er utfallet av kommunens samarbeid med frivilligheten ikke gitt på forhånd, sier Guribye.

• Les også: Ikke fritt for frivillige

Økt engasjement kan likevel gi gevinst

Samtidig viser studien hos Agderforskning at satsing på frivillige aktører også kan gi gevinst.

Kanskje først og fremst i form av økt engasjement.

– Plutselig ble folk kjent med hverandre på helt nye måter. Kommunen så at hver aktør var i stand til å bidra med sin spesialkompetanse. At de er i stand til å utfylle hverandre. I Arendal er det nå flere eksempler på dette. 

Ett av dem er Fortet SMS – et prosjekt for å bekjempe barnefattigdom og aktivisere unge. Her har lokale idrettslag, Kirkens Bymisjon og Arendal kommune gått sammen om å tilby fritidsaktiviteter til barn som ikke har samme adgang til dette som andre barn.

– Det samlede tilbudet til denne målgruppen i Arendal ble mye bedre enn om bare en av aktørene hadde satt i gang med et slikt prosjekt på egen hånd, sier Eugene Guribye.

Forskerne så at ulike samarbeidsprosjekter på kryss og tvers i Arendal, bidro til en mer effektiv koordinering av ressurser i lokalsamfunnet. 

– «Kommune 3.0» er en utopi, sier Guribye.

– Men det kan det komme mye godt ut av å strekke seg etter den.

Noen erfaringer fra Arendal

• En erfaring fra Arendal er at alle forsøk på å underordne frivilligheten kommunale agendaer, er dømt til å mislykkes. Kommunen bør ikke styre de frivillige, men samarbeide med dem.

• En annen erfaring er at hele kommunen må delta. Om en del av kommuneadministrasjonen utbasunerer storslåtte planer om samarbeide, mens frivillige møter stengte dører i andre deler av kommunen, så rakner fort tilliten.

• Etter at kommunen har koblet de riktige aktørene sammen, så bør den trekke seg tilbake og slippe kontrollen. Da bør hver av de frivillige aktørene få holde på med det de er best til.

• Nok en erfaring fra studien av det frivillige arbeidet i Arendal, er at ting tar tid. Desto flere samarbeidspartnere, desto mer komplisert er det å samarbeide. Tillitsskaping er en nøkkel til å lykkes, ser forskerne ved Agderforskning. Men å skape tillit tar altså tid.

140 000 frivillige årsverk allerede

Mange i det offentlige Norge har optimistiske forventninger til hva som kan komme ut av mer samarbeide med ideelle organisasjoner og frivillige enkeltmennesker.

Men dette er langt fra noe nytt i Norge. Vi har lange tradisjoner her i landet for frivillig innsats.

SSB sine ferskeste tall på området forteller at det i 2013 ble utført nærmere 140 000 årsverk med frivillig arbeid i Norge. Verdien av dette arbeidet var nesten 77 milliarder kroner.

– Samtidig ser vi at frivilligheten er i sterk endring. Folk er ikke lenger lojale overfor en enkelt organisasjon, slik de var før. De shopper rundt i frivilligheten på helt nye måter, minner forskeren om.

• Les også: Shopper frivillighet

– Den enkelte frivillige aksepterer ikke lenger at innsatsen bare er en jobb, de er ute etter noe lystbetont. I tillegg skal det de gjør gjerne passe til egen kompetanse og kanskje kunne settes på CV-en.

• Les også: Stadig færre foreninger

Norge allerede i verdenstoppen

Guribye advarer om at når politikere og myndigheter nå har store ambisjoner på frivillighetens vegne, så må de ikke glemme at Norge allerede ligger i verdenstoppen i frivillig innsats.

Det er ikke gitt at det er så veldig mye mer å hente.

Forskeren minner om en ting til:

– Hva skjer om de frivillige oppdager at de har tatt over det offentliges oppgaver?

Fra frivillige til medborgere

Guribye ser ikke bort fra at kommune-Norge kan ha en del å lære av forsøkene som nå foregår på steder som Skanderborg kommune i Danmark.

Men en viktig forskjell er at danskene har sluttet å snakke om frivillige.

I stedet snakker de om dem som skal engasjeres som medborgere. Hver enkelt innbygger skal engasjeres til å bli en aktiv medborger i sitt lokalmiljø.

Bolyst i Steinkjer

Et norsk prosjekt som antakelig mer enn Arendal sitt ligner på det danskene vil skape, ligger i Steinkjer i Nord-Trøndelag.

Her har kommunen gått sammen med nabolag i de enkelte bydelene.

Steinkjer kommune har forsøkt å finne ut hva folk ønsker seg av lokalmiljøet sitt og hva folk selv kan stille opp med.

Trøndelag Forskning og Utvikling AS har sett nærmere på dette prosjektet. Det kan du lese mer om i en annen artikkel her hos forskning.no:

• Les også: Frivillig innsats øker når kommunen hjelper til

Les rapport:

Agderforsknings rapport «Mot Kommune 3.0», utgitt i 2016, leser du her.