Brexit i Storbritannia er i vår del av verden, kanskje det klareste uttrykket for hva som kan skje når et folk ikke lenger har tillit til politikerne sine. Andre vil peke på valget av Donald Trump til president i USA.

Midtøsten er likevel regionen i verden der mangelen på tillit mellom mennesker, grupper og stater er aller mest åpenbar.

Hva kommer etter IS?

Under et seminar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) i Oslo møttes de to forskerne Dlawer Ala’Aldeen fra Kurdistan i Irak og Morten Bøås fra NUPI for diskutere nettopp Midtøsten og tillit.

I tillegg til å være forsker, har Ala’Aldeen bakgrunn som minister for forskning og høyere utdanning i Kurdistans regionale regjering.

– Hvordan skal vi tro at det finnes noen løsninger i Midtøsten, når det nesten ikke finnes tillit mellom partene i konfliktene der? innledet Morten Bøås med å spørre om.

Like foruroligende som mangelen på tillit og fungerende samfunnsinstitusjoner, mener Bøås det er at Midtøsten fylles opp av millioner med unge og desillusjonerte mennesker.

Ungdommer i dagens Midtøsten opplever at de står uten noen framtid. Mange er sinte. Dette kan du lese mer om i en annen forskning.no artikkel:

• Les også: Derfor gjør arabisk ungdom opprør

– IS fikk kontroll over noen av disse unge menneskene. Selv om IS nå er svekket, blir spørsmålet: Hva er det neste som kommer?

– For at noe annet vil komme, er helt sikkert, mener Bøås.

Et forskningsinstitutt i Kurdistan

Dlawer Ala’Aldeen er utdannet lege og egentlig spesialist på infeksjonssykdommer.

Etter at foreldrene og søsknene hans overlevde et angrep med kjemiske våpen i Irak, arbeidet han lenge for et internasjonalt forbud mot kjemiske og biologiske våpen. Ala’Aldeen har også gått i spissen for å bygge opp universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner i hjemlandet Kurdistan. Britiske universiteter har hjulpet ham.

De siste årene har Ala’Aldeen vært sentral i oppbyggingen av Middle East Research Institute (MERI), et uavhengig forskningsinstitutt finansiert med midler fra Kurdistans olje- og gassproduksjon. MERI holder til i byen Erbil i Kurdistan. Instituttet har stått bak forskningsprosjekter på blant annet politikk, flyktninger og kvinnediskriminering.

MERI rangeres som Iraks fremste forskningsinstitusjon på sitt felt. Instituttet i Erbil er også rangert som en av Midøstens viktigste politiske tenketanker.

Langt flere aktører i Midtøsten

– Når vi skal ta tak i problemene som finnes i Midtøsten i dag, bør vi ikke ha samme utgangspunkt som USA: Tro at det finnes veldig enkle svar på svært kompliserte spørsmål. For Midtøsten er mye mer komplisert en regionen kan virke fra utsiden, understreker Ala’Aldeen.

– Noen tiår tilbake var også Midtøsten del av en global orden hvor du ut fra å se på hva som hadde hendt i fortiden, rimelig sikkert kunne forutsi hva som ville skje i framtiden.

– Slik er det ikke lenger. Etter Sovjetunionens sammenbrudd har Midtøsten gått sine egne veier. Vi har fått våre egne regionale stormakter som Iran, Saudi-Arabia og Tyrkia. Regionale stormakter som alle opptrer på egenhånd og som alle har sine egne agendaer.

– I tillegg har vi fått langt flere lokale aktører, som Kurdistans regionale selvstyreregjering, eller som militsgrupper og terrorgrupper. Alle disse gruppene har igjen internasjonale kontakter, og alle inngår i ulike allianser med andre grupper.

Flere land er failed states

Ala’Aldeen er opptatt av at Midtøsten i bunn og grunn bare er en region der mennesker har et ønske om å få leve gode liv.  

Dette er noe mange i Midtøsten ikke kan i dag. Folk opplever ikke lovstyre. De er ikke beskyttet mot overgrep. Den politiske orden som fantes i Midtøsten fram til for noen år siden, er i dag erstattet av politisk vakuum.

I dag er mange land i Midøsten det forskere i internasjonal politikk kaller failed states. 

– I det politiske tomrommet som har oppstått, har vi stedet fått populisme, nasjonalisme, sekterisme og religiøse politiske ledere.

Eksporterer flyktninger og terror

Ala’Aldeen peker på at Midtøsten kunne ha vært en region som produserte og eksporterte varer.

– I stedet produserer og eksporterer vi flyktninger, politisk radikalisme og terrorisme. Det er vi som eksporterer dette til dere i Europa. Det er ikke dere som eksporterer det til oss.

– Hadde vi i stedet fått mulighet til å bygge opp et fungerende næringsliv, så kunne vi ha produsert og eksportert noe helt annet.

Den kurdiske forskeren mener at det som framforalt behøves i Midtøsten i dag, er bedre lederskap. Ikke minst bedre lederskap på lokalt nivå.

– Det vi ikke behøver er enda flere ledere som først og fremst engasjerer seg i rivalisering med andre ledere.

Er Midtøsten en rundkjøring?

Morten Bøås mener at politikk i Midtøsten mest kan minne om en rundkjøring. Aktørene bare fortsetter å kjøre rundt og rundt. Ingen kommer seg ut av rundkjøringen.

– Det virker som alle har akseptert at slik skal det være. Dette bringer ikke noen framover. Det skjer noen kollisjoner nå og da. Men så lenge ingen blir veldig hardt skadet, synes alle det er greit at det bare fortsetter slik.

Kanskje er det rett og slett slik politikk i Midtøsten må være? antydet Bøås under NUPI-seminaret.

– Kanskje er dette den beste av mulige løsninger i Midtøsten.

Morten Bøås trakk fram det konfliktfylte, men likevel relativt fredelige Libanon som en mulig modell for hvordan andre land i Midtøsten kan få ting til å fungere.

Libanon er en sykdom

Dlawer Ala’Aldeen er uenig med Morten Bøås.

– Det du ser på som en rundkjøring, er i virkeligheten en spiral som går rundt nedover og nedover. Slik vil det fortsette helt til vi får en endring.

Libanon mener Ala’Aldeen er eksempel på en sykdom som har rammet flere land i Midtøsten. Alle sammen små og mellomstore land som mer eller mindre har mistet sin egen suverenitet.

– Libanon er sånn sett ikke forskjellig fra verken Syria eller Irak. Det er et land som delvis har mistet sin selvstendighet.

– Regionale stormakter som Tyrkia, Iran og Saudi-Arabia er blitt stadig mektigere i Midtøsten. Grenser mellom land betyr mindre og mindre i Midtøsten. Stadig færre respekterer dem.

Iran som regional stormakt

– Se på Iran, sier Ala’Aldeen.

– Siden Iran vokste fram som en regional stormakt, har de i økende grad betraktet nabolandet Irak som et springbrett for sine egne interesser.

– Irak er ikke lenger et land i stand til å fatte sine egne beslutninger. Irak er ikke inne i noen rundkjøring, det er land der vi bare kjører nedover. Og hver gang vi måtte få en liten opptur og tror på at morgendagen kanskje skal bli bedre, for eksempel nå som IS er nedkjempet, så opplever vi at det blir verre.

– Statsministeren vår har nettopp alliert seg med de samme paramilitære gruppene som utgjør en alvorlig trussel mot overlevelsen til den staten han leder.

Alle er i konflikt med noen

Utenfra kan konflikter i Midtøsten se ut som rimelig enkle konflikter mellom grupper, for eksempel mellom sjiaer og sunnier.

– Men tar du en nærmere kikk på en gruppe som sjiaene, så vil du se at de også er splittet opp i en rekke mindre grupper, sier Ala’Aldeen.

– Ser du på kurderne, vil du oppdage at de er så oppsplittet at det knapt er til å tenke på å samle dem.

– Inntil for få år siden hadde vi 1,4 millioner kristne i Irak. I dag er en million av dem reist. De kristne som er igjen er splittet i flere grupper og væpnet de også.

– Helt ned til de minste gruppene i Midtøsten finner du splittelse og polarisering. Hånd i hånd med dette følger allianser på kryss og tvers med ulike andre grupper, og allianser med de regionale stormaktene Tyrkia, Saudi-Arabia og Iran.

– Alt dette er gjennomsyret av mangelen på tillit, sier Ala’Aldeen.

Likevel grunn til optimisme

Til tross for alt dette er ikke Dlawer Ala’Aldeen noen grunnleggende pessimist.

Han peker på flere faktorer i Midtøsten som han mener skaper grunnlag for optimisme:

• Folk i Midtøsten har mye til felles, mye som binder dem sammen. De er naboer, de handler med hverandre, de har religion sammen.

• Iran har allerede strukket seg lenger enn landet kan tåle. Iran kan ikke lenger forsyne sine egne innbyggere med det de behøver i hverdagen. Dette har gjort Iran sårbart.

• I Tyrkia og Saudi-Arabia erkjenner nå ledende politikere at de har gjort mye feil i Midtøsten. At samarbeid med andre må til. Også Russland forstår kanskje at landet ikke bare kan bidra med våpen og krig i Midtøsten.

– Jeg er optimist. Men jeg er ikke kunstig optimist, understreker Ala’Aldeen.

EU og Norge kan bidra

Forskeren fra Kurdistan tror at både EU og Norge kan gjøre mye i Midtøsten.

– Europa betaler en pris for alle problemene i Midtøsten. Dere ser hvordan Midtøsten påvirker dere gjennom flyktningestrøm, radikalisering og terrorisme. 

Ala’Aldeen tror at både Norge og EU-land som Tyskland og Frankrike ønsker å være proaktive i Midtøsten. Skal vi være det, kan vi ikke lenger sitte og vente på at USA skal gå først og vise vei. For det kommer ikke amerikanerne til å gjøre.

– Still flere krav

Ala’Aldeen mener også det er på høy tid at vi i Europa begynner å stille flere krav til aktører i Midtøsten, dersom vi vil hjelpe dem. Vi bør ikke lenger bare kaste penger etter problemer.

– Yter dere for eksempel hjelp til Kurdistan, så still krav om at vi bygger opp gode institusjoner. At vi setter i verk stabiliserende politiske tiltak. At vi ordner opp i vårt eget hus, slik at det blir bra for folk å bo der.

– Mange i Irak og Kurdistan vil ønske krav som dette velkommen.

– Gir dere fra dere penger, så la det følge krav med pengene.

– Tro meg, det vil fungere. Ikke la menn som styrer i Midtøsten og andre steder få gjøre som de vil med deres penger. Ikke aksepterer at det de sender i retur bare er enda mer politisk radikalisme.

Stoler på europeere

– Husk at folk i Midtøsten stoler på nordmenn og andre europeere.

– De stoler kanskje ikke alltid på politikerne deres. Men de stoler på folk i fra Norge og Europa. Dere har demokrati, dere har lovstyre og andre verdier som folk i Midtøsten beundrer. Når dere kommer til Midtøsten er det som oftest for å handle eller for å yte humanitær hjelp, ikke for å føre krig.

– Dere kommer for eksempel ikke slik iranerne gjør, med en masse bakenforliggende hensikter. Derfor stoler folk i Midtøsten på motivene deres.

Dlawer Ala’Aldeen minner til sist om at menesker i Midtøsten er tålmodige. Mange vil ha endring. Men de vet at det tar tid.