USA har hevdet at støtten til opposisjonen i Syria vil få partene til å snakke sammen. Men den gjør det tvert imot mindre sannsynlig at det blir forhandlinger med regjeringen, ifølge en svensk forsker. (Foto: Omar Sanadiki/Reuters/NTB scanpix)
USA har hevdet at støtten til opposisjonen i Syria vil få partene til å snakke sammen. Men den gjør det tvert imot mindre sannsynlig at det blir forhandlinger med regjeringen, ifølge en svensk forsker. (Foto: Omar Sanadiki/Reuters/NTB scanpix)

Opprørere kan gå inn i nye konflikter fordi de satser på mer sponsing

Når stater som USA tidligere har støttet væpnede grupper i andre land, øker faren for en ny runde med konflikter.

Published

Det er ikke uvanlig at myndighetene i et land gir våpen, penger eller militære råd til partene i en borgerkrig i et land på en helt annen kant av verden.

En svensk doktoravhandling tyder på at det kan gjøre vondt verre etterpå.

Når opprørere og myndigheter omsider har lagt ned våpnene, øker tidligere støtte til opprørerne risikoen for at konflikten blusser opp igjen kort tid etterpå - særlig om støtten var langvarig.

Dette skyldes nok mest at rebellene regner med å få støtte på ny, tror forsker Niklas Karlén.

For bare fire prosent av opprørsgruppene hadde fått støtte i de fem årene før de begynte å kjempe igjen og ingen fikk pengestøtte det siste året før kampene brøt ut igjen.

Og det kan se ut til at forventningene er ganske realistiske. I halvparten av tilfellene fikk de ny støtte det samme året som konflikten startet opp igjen.

Fastlåste konflikter

«Statlig støtte til opprørsgrupper under borgerkriger kan ha den uforutsette virkningen at den bidrar til en mindre varig fred når kampene har stilnet», skriver Karlén i tidsskriftet Journal of Peace Research.

Han har gjort statistiske analyser på  flere hundre væpnede interne konflikter mellom 1975 og 2009 i en rekke land. Fellesnevneren for konfliktene var at de hadde minst 25 døde i året.

Av 433 konflikter gjenoppsto 134. Det er mange mulige forklaringer på at en konflikt kommer tilbake. Svarene finnes både i hvordan krigen forløp og hvordan den sluttet.

Freden holder om en av partene seirer

Derimot øker det ikke risikoen for at freden blir kortvarig om det er myndighetene som er parten som får pengestøtte fra andre land. Det har heller ingenting å si at det er flere land som støtter opprørerne.

Andre studier har også vist at pengestøtte fra andre land kan få konflikter til å blusse opp igjen. Men forskerne har bare tatt for seg konflikter der partene har forhandlet seg fram til fred.

Men de færreste konflikter ender slik, minner Karlén om. Det vanligste er at konflikten stagnerer og at begge parter gir seg. Dette kan være en midlertidig stillstand. Når en av partene seirer, er sannsynligheten større for at freden holder, finner den svenske forskeren.

Den nye studien viser ikke at fredsbevarende styrker roer forholdene, slik andre forskere har funnet tidligere.

Langvarige og intense konflikter, med mer enn 1000 dødsfall, kan øke faren for ny krig. Når staten er svak og den økonomiske utviklingen likeså, kan risikoen bli større. Men ingenting av dette ser ut til å påvirke virkningen av støtten utenfra.

Det er altså en sammenheng mellom støtte fra andre land og konflikter som gjenoppstår. Det betyr ikke at støtten i seg selv som sørger for det. Flere grunner kan spille sammen på en måte som den svenske forskeren ikke har fått sjekket i analysene sine.

Hjelpere med egeninteresse

Stater støtter ofte væpnede grupper i andre land på grunn av sine egne interesser. De kan drives av alt fra å ville slå kloa i ressursene i landet til å svekke en potensiell fiende eller å hindre at konflikten sprer seg til andre områder, har tidligere forskning vist.

Men fredsbevaring er ofte i alle fall offisielt en begrunnelse. Noen stater har tro på at det kan hjelpe å pøse inn penger for å få partene til å sette seg ved forhandlingsbordet.

Slik gjør de opprørsgruppene mer jevnbyrdige med myndighetene og kan tvinge myndighetene til å snakke med dem.

Men dette ser heller ikke ut til å ha effekt, ifølge den svenske forskeren. Det kommer fram i en annen artikkel som er del av avhandlingen.

– Politikere hevder ofte at man med støtten vil legge press på regjeringer for å få dem til forhandlingsbordet. USA har for eksempel flere ganger lagt fram dette som en viktig grunn til å støtte den væpnede opposisjonen i Syria. Men min forskning basert på global statistikk viser tvert imot at slik atferd gjør det mindre sannsynlig at forhandlinger innledes, sier Karlén i en pressemelding fra Uppsala universitet.

Referanser:

Niklas Karlén: The legacy of foreign patrons: External state support and conflict recurrence. Journal of Peace Research, Vol. 54(4), 2017. DOI: 10.1177/0022343317700465. Sammendrag.

Niklas Karlén: Escalate to De-Escalate? External State Support and Governments’ Willingness to Negotiate. Ikke publisert som vitenskapelig artikkel ennå.

Begge artikler er del av doktoravhandlingen Sponsors of War: State Support for Rebel Groups in Civil Conflicts. Institutionen för freds- och konfliktforskning, Uppsala universitet, 2017.