Norske kvinner født i 1963 kunne endt opp med 43 prosent lavere alderspensjon enn menn. Forskjellen blir likevel så liten som 7 prosent, har pensjonsforskere nå regnet seg fram til. Årsaken er omfordelingsmekanismer som fungerer overraskende sterkt.

Kvinner kommer godt ut av det med ny pensjon

Flere fryktet at kvinner skulle bli tapere med nytt offentlig pensjonssystem i Norge. Ny forskning viser det motsatte.

31.1 2018 14:20

I 2011 fikk Norge et helt nytt system for alderspensjon fra NAV.

Systemet slår fullt inn for deg som er født i 1963 eller senere.

Nå kan pensjonsforskere som på oppdrag fra Forskningsrådet har evaluert den nye ordningen, fortelle oss mer om hvordan den vil fungere i praksis.

– Mulige konsekvenser for kvinners pensjon var kanskje det mest kontroversielle før innføringen av et helt nytt system, minner Axel West Pedersen om. Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo og har gransket dette sammen med Elin Halvorsen, forsker hos SSB.

De to har sett på norske kvinner og menn født i 1963. Dette er altså det aller første årskullet som får hele alderspensjonen sin fra folketrygden bestemt av det nye pensjonssystemet.

Alderspensjonister delt i tre grupper

Husk at i tillegg til alderspensjon fra den offentlige folketrygden (NAV), sparer de fleste også opp pensjon gjennom arbeidsgiver (tjenestepensjon). Noen har også egen pensjonssparing.

Det er altså den offentlige alderspensjonen din det handler om her.

Husk også at alderspensjonister nå er delt inn i tre grupper:

  • Er du født før 1954 får du den offentlige pensjonen din beregnet etter gamle regler.
  • Er du født mellom 1954 og 1962 er du i en overgangsgruppe som årskull for årskull omfattes stadig mer av det nye regelverket. For 1962-årgangen gjelder 90 prosent nye regler og 10 prosent gamle.
  • Er du født i 1963 eller senere så er du fullt omfattet av det nye opptjeningssystemet i folketrygden.

Den offentlig alderspensjonen kan du lese mer om her hos NAV.

Denne artikkelen handler altså mest om den siste av disse tre gruppene.

Kjønnsforskjellen blir bare 7 prosent

Kvinner har i gjennomsnitt vesentlig lavere inntekt i løpet av livet enn menn.

Forskerne tror dette faktumet har gjort det vanskelig for mange å se for seg at kvinner skulle komme bra ut i det nye norske pensjonssystemet. Et system der det du får utbetalt som alderspensjonist, nå blir enda nærmere knyttet opp til hva du har tjent i løpet av livet.

Skulle det som kalles livsløpslønn alene ha ligget til grunn for hva 1963-årskullet får i alderspensjon, og skulle kvinner selv ha betalt for at de lever lengre enn menn, så ville 1963-kvinnene ha fått utbetalt i gjennomsnitt 43 prosent lavere alderspensjoner enn 1963-mennene.


Axel West Pedersen er forsker hos Institutt for samfunnsforskning. (Foto: ISF)

Altså en stor forskjell.

Men forskjellen i pensjonsytelser mellom menn og kvinner blir bare på 7 prosent. Dette er når man tar hensyn til alle elementene i det nye pensjonssystemet.

Også for årskullene som er født etter 1963 blir antakelig forskjellen mellom kvinner og menn like liten.

Pensjon fra menn til kvinner

Den nye norske alderspensjonen vi fikk i 2011 er basert på det som internasjonalt kalles et NDC-pensjonssystem (Notional Defined Contribution). Her blir oppbyggingen av pensjonsrettigheter direkte knyttet til hvor mye hver av oss har i lønnsinntekt gjennom hele livet.

Altså et system der ulikheter i arbeidsinntekt, slår direkte ut i fordelingen av hva framtidens alderspensjonister får utbetalt fra det offentlige.

Når ulikheten mellom menn og kvinner likevel ikke blir på 43 prosent – bare på 7 prosent – skyldes det at pensjonssystemet i Norge har flere omfordelende komponenter.

Det er denne omfordelingen forskerne nå har regnet på.

– Vi ser at det nye pensjonssystemet har så mange og sterke omfordelingsmekanismer at de til sammen fjerner det aller meste av kjønnsforskjellen i fremtidige pensjonsytelser mellom menn og kvinner født i 1963, forteller Pedersen.

Slik omfordeles pengene

Hvordan omfordeles så mye penger fra menn til kvinner?

Forskerne har også regnet på dette. Slik har de funnet effekten av de ulike mekanismene for omfordeling av pensjon mellom kjønnene.

Her er de tre viktigste mekanismene:

Levealderjustering: Størst effekt har det at levealderjusteringen av framtidens pensjoner er kjønnsnøytral. (Levealderjustering innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull, slik at myndighetene har kontroll på utgiftsveksten til alderspensjoner.) Når levealderjusteringen er kjønnsnøytral, så betyr det at systemet ikke tar hensyn til at norske kvinner lever om lag fire år lenger enn norske menn. Dermed fordeles ikke kvinners oppsparte alderspensjon over flere år som pensjonister enn hva som er tilfelle for menn. Sagt på en annen måte: Norske menn er med og spleiser på utgiftene når norske kvinner lever lengre enn dem.

Maksimal pensjonsopptjening: Du må betale innskudd til offentlig alderspensjon på nesten alt du har av inntekt. Dette kalles trygdeavgift. Men taket på når du får noe igjen for pensjonsinnbetalingen din går ved 7,1 G (grunnbeløpet i folketrygden) – om lag 670 000 kroner i årslønn i 2018. Bidraget til finansieringen som godt lønnede betaler på høyere lønn enn dette, får de altså ikke tilbake i form av økt alderspensjon. Siden langt flere menn enn kvinner tjener over 7,1 G, bidrar dette sterkt til omfordeling av pensjon mellom kjønnene, finner Axel West Pedersen og Elin Halvorsen.

Omsorgspoeng: En tredje mekanisme som bidrar til omfordeling mellom kjønnene, er opptjeningen av omsorgspoeng om du er hjemme med barn under skolepliktig alder. Du får da automatisk en opptjening tilsvarende det som ville ha vært fulltidslønn i et lavlønnsyrke. Dette er noe som først og fremst kommer kvinner til gode.

Overta ektefelles pensjonspoeng

Forskerne ved ISF og SSB har også regnet på betydningen av helt å fjerne retten til å overta avdøde ektefellers pensjonspoeng som lå i det gamle pensjonssystemet. En mulighet som klart flere kvinner enn menn har hatt fordel av.

Det har vært en god del diskusjon om disse reglene bør overføres til det nye pensjonssystemet. Et offentlig utvalg har nylig foreslått å helt fjerne regelen.

– Vi finner at det å fjerne retten til å overta avdøde ektefellers pensjonspoeng vil bidra til å øke gapet mellom kvinners og menns pensjon fra 7 til 10 prosent , forteller Pedersen.

Kvinner lever flere år som enslig

Kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn sine mannlige partnere. De må derfor tilbringe flere år i enehushold, med høyere levekostnader per person.

Når forskerne tar hensyn til at enslige har høyere levekostnader, så øker igjen kjønnsgapet i økonomisk velferd mellom mannlige og kvinnelige pensjonister.

Tidligere kompenserte pensjonssystemet i noen grad for dette gjennom å gi høyere pensjon til enslige enn til gifte pensjonister.

Det nye pensjonssystemet tar i liten grad hensyn til husholdssituasjonen til pensjonistene. Dette er klart til ugunst for kvinner, påpeker Pedersen.

Opprettholder tradisjonelle kjønnsroller

Axel West Pedersen er også opptatt av det paradoksale i at vi gjennom et pensjonssystem som langt på vei fjerner kjønnsgapet i kvinner og menns alderspensjoner, viderefører elementer som oppmuntrer til å opprettholde tradisjonelle kjønnsroller.

– Både garantipensjonsordningen («minstepensjonen») og spesielt ordningen med omsorgsopptjening bidrar til dette.

– Par som skjevdeler sin deltakelse i lønnet arbeid og sin innsats i uformelt omsorgsarbeid, kommer bedre ut pensjonsmessig enn par som deler likt.

Pedersen påpeker samtidig at ordningen med omsorgsopptjening av pensjon er helt parallell til den mye mer omdiskuterte kontantstøtten.

Omsorgsopptjening av pensjon belønner par som velger at den kvinnelige partneren blir hjemmeværende.

– Da er det rart at ikke også omsorgsopptjeningen bli møtt med samme type kritikk som den som kommer frem i debatten om kontantstøtten, mener Pedersen. Som har skrevet en forskningsartikkel om akkurat dette sammen med Ann-Helén Bay og Mari Teigen.

– I et moderne kjønnsperspektiv er det betenkelig at du belønnes for å gjøre ting på en så gammeldags måte. Det er ikke tvil om at opptjeningen av pensjonspoeng når man går hjemme, svekker kvinners insentiv for å arbeide.

Bør ektefeller dele alle pensjonspoeng?

ISF-forskeren har som en del av arbeidet med å forske på det nye pensjonssystemet, tatt til orde for at vi bør se nærmere på et system der ektefeller deler alle opptjente pensjonspoeng.

Dette var en tanke som aldri slo an under diskusjonen om hvordan det tidligere pensjonssystemet vårt burde være.

– I det gamle systemet ble dette for komplisert. I det nye systemet ville det bli mye enklere å få til, påpeker Pedersen.

– Noen vil kanskje tenke at dette er litt bakstreversk i et likestillingsperspektiv, at det er bedre at kvinner tjener opp sin egen pensjon. Det er et argument jeg kan forstå.

– Men husk samtidig på at veldig mye i dag skjer i fellesskap, når to personer bor sammen. Folk deler på både arbeid og omsorgsarbeid. Da er det ikke urimelig at også pensjonsopptjening er noe som foregår i fellesskap, sier Pedersen.

Likestilte par finansierer mangel på likestilling

Han peker videre på at uten en ordning med deling, er det skattebetalerne og de likestilte parene som etter dagens regler må betale for omsorgsopptjening og høyere garantipensjon («minstepensjon») til par som velger en tilpasning i tråd med tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

Forskerne er nå i gang med å se nærmere på dette i en ny studie.

 

Referanser:

Ann-Helén Bay, Axel West Pedersen og Mari Teigen: «En kvinnevennlig pensjonsreform? Likestillingsperspektiver i den norske pensjonsreformdebatten.», Tidsskrift for velferdsforskning, 2015. Artikkelen.

Elin Halvorsen og Axel West Pedersen: «Closing the gender gap in pensions. A microsimulation analysis of the Norwegian NDC pension system.», Discussion paper no 855, Statistisk sentralbyrå, 2017. Artikkelen kommer også i Journal of European Social Policy. Artikkelen.

Ragni Hege Kitterød, Sigtona Halrynjo og Axel West Pedersen: «Rettferdig pensjon for individer og for par? Tilpasninger og holdninger til det nye pensjonssystemet i folketrygden.». Rapport fra Institutt for samfunnsforskning, 2017.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse