Både den britiske statsministeren David Cameron og hans politiske motstander Boris Johnson gikk på Eton kostskole for gutter mellom 13 og 18 år.

De er i godt selskap blant de rike og mektige, for elever fra slike privatskoler er 94 ganger mer troende enn andre elever til å være en del av eliten som voksne.

Selv om skolene har mistet en del innflytelse de siste hundre årene, er det fortsatt mye mer sannsynlig at du kommer deg opp og fram om du har gått på en av disse ni prestisjetunge gutteskolene: Eton, Harrow, Rugby, Westminister, Charterhouse, Merchant Taylor’s, Shrewsbury, St Paul’s og Winchester College.

Det konkluderer britiske forskere med en norsk sosiolog på laget.

– Det er en veldig sterk overrepresentasjon også i dag, sier postdoktor Magne Flemmen ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

Han ble del av studien da han var gjesteforsker ved London School of Economics i fjor. Det er første gang at forskere har tatt for seg hele eliteregisteret gjennom 120 år.

«Old boy»

Forskerne tar utgangspunkt i katalogen «Who’s Who», som hvert år lister opp betydningsfulle og innflytelsesrike personer i Storbritannia. Der figurerer blant andre dommere, toppolitikere, direktører og forskere som har utmerket seg. Til sammen er det snakk om mer enn 120 000 personer.

Dette er stort sett en gjeng eldre herrer. Snittalderen for å bli tatt med i oversikten er 50 år, og det er en klar overvekt av menn.

Ni prosent i den siste utgaven av «Who’s Who» er «old boys», som privatskoleguttene kalles. Selv om knappe 0,2 prosent av britiske elever går på slike skoler. Helt uakseptabelt, mener forskerne bak studien.

Når elevene blir voksne, har de allerede skaffet seg et unikt nettverk, som de gjerne vedlikeholder i eksklusive herreklubber.

– Det kan minne om det vi kaller Gutteklubben Grei, sier Flemmen, men påpeker at de britiske privatskolene har en ganske særegen historie.

Tradisjonelt har skolene sterke forbindelser til adelen og religiøse og militære ledere. Nå har de tradisjonelle elitegruppene mistet en del makt og utdanningsreformer har sørget for at flere får utdanning. Det er noen av grunnene til at eliten er åpnet litt opp, mener forskerne.

– Innestengt verdensbilde

For en mann født i 1847 var sannsynligheten hele 274 ganger så stor for at han kom seg inn i eliten om han gikk på disse toppskolene. Blant de yngste i undersøkelsen, født i 1967, var den 67 ganger så stor.

Likevel er «old boys» altså fremdeles en spesiell gruppe.

– Klisjeen om «old boys» er at de er veldig privilegerte folk som vanker i tette, lukkede nettverk preget av mye velstand og et litt innestengt verdensbilde, sier Flemmen.

Han viser til utbredte forestillinger om de britiske elitebarna, men understreker at det er vanskelig å si i hvilken grad skolegangen skaper en spesiell oppførsel eller tankegang hos elevene.

Forskerne tror likevel at de preges av felles erfaringer. Dannelsen skjer like mye utenfor som i timene. Der lærer guttene en spesiell måte å snakke, kle seg og være på som signaliserer elitestatus til andre.

Det kan få konsekvenser når de seinere får makt i samfunnet. En del forskning, blant annet en studie fra Fafo, tyder for eksempel på at arbeidsgivere foretrekker folk som ligner på dem selv når de skal ansette.

På skolene får barna bånd til andre som også er på vei inn i eliten.

– Samtidig signaliserer statusen til disse institusjonene antakelig at du er en å regne med, sier Flemmen.

– Spørsmålet er om eliten utvikler en intern lojalitet til hverandre, som blir viktigere enn hensynet til befolkningen. Det er vanskelig å påvise gjennom denne studien.

En del briter er likevel av den oppfatningen. Statsministeren har plassert folk fra Eton og andre privatskoler i sentrale politiske posisjoner.

– De representerer hverken meg eller flertallet i det britiske folket. De har en tendens til å passe på seg selv og sitt i sine politiske avgjørelser, sa komikeren Richard Vranch, som for øvrig har doktorgrad fra universitetet i Cambridge, til Dagens Næringsliv i 2013.

Familie eller skole?

I tillegg til de ni toppskolene har forskerne undersøkt noen hundre andre privatskoler. Elever fra en krets på 200 privatskoler har 35 ganger så stor sannsynlighet for å være i eliten.

Er det skolene som skaper eliten eller blir disse barna bare som sine foreldre? Skolen kan være en mellomstasjon på reisen fra elitegutt til elitemann. Begge de britiske prinsene gikk på Eton, uten at det nok påvirket karrieren nevneverdig.

Mange av elitemennene vokste trolig opp i en elitefamilie. Men det finner ikke forskerne ut. De er nemlig låst av materialet de tar utgangspunkt i. Der står det lite om foreldrenes yrke, utdanning eller inntekt.

Flemmen tror likevel at familien har stor betydning. Det er dyrt å gå på Eton og lignende skoler. Selv om det finnes noen stipender, er andelen elever med en mer beskjeden bakgrunn sannsynligvis liten.

– I en del tidligere forskning har forskere brukt disse skolene som et direkte mål på bakgrunn. Det var en slutning vi ikke ville gjøre, forklarer han.

Undersøkelsen viser at det gir en dobbel fordel å ha gått på både eliteskole og eliteuniversitet. Men du øker også sjansen for å slippe inn i eliten om du studerer ved prestisjeuniversitetene Oxford eller Cambridge, selv om du ikke har gått på eliteskolene først. Derfor er det neppe bare klassebakgrunnen din som er viktig.

Arver eliteplass i Norge

I Norge har Flemmen både alene og sammen med kolleger gjort studier som viser at sjansen for å være i den økonomiske overklassen er langt høyere dersom foreldrene dine tilhører den samme klassen.

– Privilegier går i arv også i Norge. Vi ser at folk som har mye ressurser, i stor grad makter å holde på dem, slik at prestisje og penger ikke går tapt og de kan holde barna i en lignende posisjon, sier Flemmen.

Samtidig ser han ikke for seg at Norge får et lignende system som Storbritannia. 

Det er vanskeligere å gå fra fattig til rik og mektig der enn her, forklarer han. Vi har dessuten et begrenset privatskolesystem, og Norge har heller ikke den samme historien der adelen er viktig.

Men sosiologen ønsker å finne ut om skolen er knyttet til den norske eliten også.

I Oslo klumper de rike seg sammen vest i byen, oppdaget noen andre forskere ved Universitetet i Oslo (UiO). Og Oslo-skolen har blitt mer segregert de siste årene, ifølge en annen studie omtalt av UiOs magasin Apollon.

– Det kan tenkes at de sterkt segregerte skolene fungerer like bra som privatskoler ville gjort for foreldre som ønsker å holde barna på samme nivå i klassesystemet, spekulerer Flemmen.

Få kvinner på toppen

Halvparten av personene i «Who’s Who» er definert som elite fordi de har makt gjennom jobben sin, men den andre halvparten er valgt ut etter litt mystiske kriterier som ingen har innsyn i. Boka holder dermed både oversikt over eliten og er til en viss grad med på å skape den. Folk kan dessuten nekte å stå oppført der. De rikeste som ikke gjør mye ut av seg, kan gå under radaren.

«Who’s Who» velger også ut folk basert på rykte og omdømme og har blitt kritisert for i økende grad å ta med kjendiser som ikke har makt i mer tradisjonell forstand, forteller Flemmen.

Om du skal bli popstjerne, spiller skolegang kanskje en mindre rolle.

Forskerne vet lite om hvordan rekrutteringen fra eliteskolene skjer, men ble overrasket over at skolene ser ut til å ha mistet innflytelse i takt med de store skolereformene der flere fikk tilgang til utdanning. Mange mener nemlig at det britiske utdanningssystemet fortsatt er milevis unna å gi like muligheter til unge briter. Karakterer ser ut til å ha blitt viktigere enn før – det holder ikke lenger bare å ha gått på en god skole. Men en god karakter fra Eton betyr likevel trolig mer enn en god karakter fra andre skoler, ifølge forskerne.

Elitekvinner er også med i den drøyt hundre år lange kartleggingen, men har særlig kommet til de siste årene. Nå utgjør de omtrent en fjerdedel.

Forskerne har ikke undersøkt om kvinnene drar like stor nytte av eliteskolene som menn. Men Flemmen tror det kan være vel så viktig for dem.

– I Norge har vi funnet ut at familiebakgrunn betyr enda mer for om kvinner havner i topposisjoner enn for om menn gjør det, sier Flemmen.

Referanse:

Aaron Reeves, Sam Friedman, Charles Rahal og Magne Flemmen: The Decline and Persistence of the Old Boy: Private Schools and Elite Recruitment 1897 to 2016. American Sociological Review, online 29. oktober 2017. Doi: 10.1177/0003122417735742. Sammendrag.