Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hevdet i NRK torsdag 18. august at «(…) det som har kjennetegnet Oslo-skolen over flere år, er at Oslo-skolen har vært god på å utjevne sosial bakgrunn». Det stemmer ikke, ifølge ny forskning.

Reduserer Oslo-skolen sosial ulikhet?

Nei, politikerne tar feil, viser ny forskning.

28.8 2017 04:00

– Det er lenge blitt hevdet at skolesystemet i Oslo bidrar til å redusere sosial ulikhet og fremme sosial mobilitet i større grad enn skolene andre steder. Det er vanskelig å finne støtte for dette, sier professor i sosiologi, Marianne Nordli Hansen, ved Universitetet i Oslo.

Hansen har skrevet kapittelet i «Segregering og ulikhet i Oslo-skolen» i en nylig utgitt antologi om forskjellene mellom folk i hovedstaden.

– Oslo har vært den fremste representanten for markedsskolen i Norge. Mantraet er at det skal være konkurranse, både mellom elever og mellom skoler. Dette skal føre til at skolene gjør sitt beste for å tiltrekke seg elever ved å ha et godt tilbud. Dette skal igjen øke kvaliteten og redusere sosiale forskjeller. Hevdes det, sier Nordli Hansen.

– Hevdes det?

– Ja. Det er lite statistikk som tyder på at dette er tilfellet. Tvert imot ser vi at Oslo-skolen i de siste årene er blitt mer segregert.

Bruker offentlig statistikk

Professor Nordli Hansen har brukt statistikk om skoletilhørighet fra 1975, og om fullføring og avgangskarakter fra 2009 til 2016. Dataene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet. Når man sammenstiller disse dataene med foreldrenes utdannings og inntektsnivå og sosiale klasse, ser man klare tendenser:

  • Jo høyere inntektsnivå blant foreldrene, jo høyere karakternivå på skolene. Dette er særlig tydelig på østkantskolene.
  • De sosiale forskjellene i karakterer er ikke mindre i Oslo enn i resten av landet, og de med lavest sosial bakgrunn gjør det ikke bedre.
  • Gjennomføringsgraden av videregående er ikke høyere i Oslo enn andre steder, heller tvert i mot, når man sammenligner elever på samme linje i videregående skole.
  • Det er en stor grad av stabilitet over tid i karakterer etter sosial bakgrunn, og gjennomføring av videregående skole. De endringene man ser kan tyde på at Oslo over tid gjør det dårligere, sett i forhold landet som helhet.

– Hvis skolesystemet i Oslo bidrar til å redusere sosial ulikhet og fremme sosial mobilitet, skulle tendensen over tid vært motsatt, sier Nordli Hansen. Osloskolen skulle gjøre det stadig bedre.

«Debunker» skolemyten

Oslo Høyre hevder på sin hjemmeside at «Oslo-skolen er Høyre-skolen. Det er Høyre stolt over».            Men skolemodellen i byen har i stadig større grad blitt et tverrpolitisk prosjekt. Begrunnelsen har nettopp vært troen på at Oslo-skolen i større grad enn skolene ellers i landet utjevner sosiale forskjeller.

Sosiolog Nordli Hansen sier hun stusset da hun første gang hørte påstanden om at markedsskolen skulle utjevne sosiale forskjeller.

All utdanningssosiologi viser nemlig at hvis man legger til rette for stor konkurranse, og foreldrenes ansvar, valgfrihet og rettigheter betones sterkt, vil betydningen av foreldrenes ressurser øke.

– Vi har i hovedsak undersøkt to ting: I hvilken grad går folk fra ulike miljøer på samme skole? Og hvordan har dette endret seg over tid? Vi ser at folk med ulik sosioøkonomisk bakgrunn i liten grad går på samme skoler, og at tendensen er for nedadgående, sier Nordli Hansen.

Segregeringen i Oslo-skolen øker altså, stikk i strid med det man kan få inntrykk av fra politikerne.

– Det er underlig at disse forestillingene har slått sånn rot i offentligheten. Lakmustesten for Oslo-skolen er hvorvidt barna med lavere sosial status gjør det bedre enn andre steder i landet. Oslo-skolen stryker på den testen. Likevel eksisterer det en myte om Oslo-skolens fortreffelighet, sier Nordli Hansen.

– Skoledebatten preges i stor grad av politikere som velger seg enkelte skoler som støtter opp om deres syn på hvordan skolen burde fungere.

– De driver det som kalles «cherry picking». I stedet for å se på helheten, peker de ut konkrete tilfeller som understøtter deres syn på skolen. Uten å se at disse kanskje er unntakene, sier Nordli Hansen.

Nasjonale prøver

En mulig forklaring på at Oslo-skolen er blitt sett på som utjevnende, er at politikerne har sammenlignet resultatene fra de nasjonale prøvene mellom ulike skoler og skoleområder. Nasjonale prøver skal kartlegge grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk i norsk grunnskole.

Osloskolen skiller seg ut med svært gode resultater på de nasjonale prøvene. Det er spesielt tydelig på småskoletrinnet (5. trinn), men også på mellomtrinnet (8. trinn). Dette er vist og omtalt i en rapport fra Statistisk sentralbyrå. Rapporten viser videre at bildet endres dramatisk når eksamensresultatene for 10. trinn sammenlignes. Da er Osloskolen på snittet.

– Skal vi tro på resultatene fra de nasjonale prøvene, så betyr det at Osloskolen mislykkes å utvikle elevene på ungdomstrinnet. Det finnes en annen mulig forklaring, og det er at de nasjonale prøvene ikke gir et korrekt bilde på elevenes læringsnivå på tvers av kommunene.

De nasjonale prøvene har fått kritikk for at de legger til rette for at elevene forberedes spesifikt til disse prøvene, og at antatt svake elever er blitt fritatt. Det er blitt hevdet at offentliggjøringen skolenes resultater kan føre til at skolene vektlegger de fagene som måles, slik at andre fag kan komme i skyggen av testresultatene.

– Derfor er karaktergjennomsnittene et mye bedre utgangspunkt og gir et riktigere bilde, mener Nordli Hansen. Men den viktigste grunnen til dette er at det faktisk er karakterer som er utslagsgivende for de unges muligheter i utdanningssystemet, og dermed deres sosiale mobilitet, som politikerne er opptatt av.

– Oslo er den byen i Norge med klart høyest innvandring. Kan den relativt høye innvandringen gjøre at forskjellene er større?

– Vi ser at segregeringen er noe lavere hvis vi ikke tar med barn og ungdom med minoritetsbakgrunn. Men hovedtrekket er at disse mønstrene også gjelder for majoritetsbefolkningen. Innvandringen kan ikke forklare tendenser som sosiale forskjeller i karakterer, sier Nordli Hansen.

Historiske forskjeller

Artikkelen om Oslo-skolen er en av flere tekster i antologien Oslo – ulikhetenes by som kom ut før sommeren. Redaktør for boka, Jørn Ljunggren ved Institutt for samfunnsforskning, forteller at det ikke bare er i skolen forskjellene i hovedstaden er store.

Det er veldig store ulikheter i Oslo på mange områder. I antologien er det også bidrag som ser på ulikheten historisk, og hvordan tidligere tider påvirker byen i dag.

– Byen og innbyggerne drar med seg sin historie. Den sosiale ulikheten ligger tydelig i byen både på en fysisk og en symbolsk måte. Når vi tenker på Oslo øst og Oslo vest, har de fleste allerede klare oppfatninger om hva forskjellene består i. Vi ser at stereotypiene blir bekreftet. Dette er ideer som har oppstått av en grunn, sier Ljunggren.

– Sosial ulikhet arter seg ikke bare på én måte. Den kommer til uttrykk og påvirker livene til menneskene på flere forskjellige måter. For eksempel er det slik at de bydelene som har de høyeste andelene av folk med begrensete ressurser også er preget av langt flere sosiale byrder (tilfredshet med nabolag, skole-karakterer, kortere forventet levealder, overvekt blant barn), mens det omvendte er tilfelle for bydelene hvor det bor mange med mye ressurser.

– Om vi ser på utviklingen over tid for noen overordnete indikatorer så er det også slik at segregeringsnivået holder seg stabilt på et svært høyt nivå, og snarere øker enn minsker.   

Røe Isaksen gjentar myten

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hevdet i Dagbladet før kommunevalget for to år siden, at Oslo-skolen «(…) har kommet lenger i å utjevne sosiale forskjeller enn noe annet fylke». Torsdag 18. august i år, sa Røe Isaksen at «(…) det som har kjennetegnet Oslo-skolen over flere år, er at Oslo-skolen har vært god på å utjevne sosial bakgrunn».

Statssekretær Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet mener det er lite nytt i UiO-forskernes funn.

- Jeg vil understreke at jeg ikke har lest hele forskningsartikkelen, men kun Apollons gjengivelse og intervju. Men stort sett er dette er tall vi kjenner fra før, og jeg kan ikke se at det rokker ved bildet av Oslo-skolen som en arena for sosial utjevning, sier Thue.

- Hva tenker du om at forskerne mener at politikerne, inkludert statsråd Torbjørn Røe Isaksen, tar feil om Oslo-skolens utjevnende virkning?

- Jeg mener at blant annet gjennomføringstallene for videregående skole tydelig viser at det statsråden har sagt, er riktig. For eksempel er gjennomføringen for barn av foreldre med kun grunnskoleutdanning over syv prosentpoeng høyere i Oslo enn i resten av landet. Det viser at Oslo-skolen i betydelig grad lykkes med å utjevne forskjellene, sier Thue.

- Så det stemmer ikke at fortellingen om Oslo-skolen er feil, slik forskerne hevder?

- Det er ingen tvil om at det er en klar sammenheng mellom sosial bakgrunn og skoleresultater, og det gjelder selvsagt også i Oslo. Men resultatene, både på nasjonale prøver og på gjennomføring i videregående skole, tyder på at Oslo i større grad enn mange andre klarer å løfte de svakeste.

Det nye forskingsfunnet ved Universitet i Oslo kan gi kunnskapsministeren, og hans meningsmotstandere, et bedre grunnlag i valgkampen fram mot stortingsvalget 11. september.

Redaktør Ljunggren mener det er viktig at de politiske debattene forholder seg til den foreliggende forskningen. 

– For å ha en opplyst politisk diskusjon om mulige løsninger på uheldige samfunnstrekk er det viktig at denne foregår på et så korrekt faktagrunnlag som mulig. Her har samfunnsforskningen mye å bidra med.

Artikkelen ble først publisert i Apollon. Artikkelen er oppdatert.