Kvinner kjører mindre enn menn, og de har kortere reisevei til arbeidet. Dette er dokumentert gjennom forskning i flere land, i lengre tid, også i Norge.

Hva slags sammenheng dette har med hvor mye menn og kvinner jobber, har ikke vært like utforsket.

I en studie av transportvaner blant par finner Randi Hjorthol og kollega Liva Vågane en sammenheng mellom det å bo i byen, ha kort reisevei til jobben og heltidsarbeid blant kvinner. De er begge forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

‒ Det ser rett og slett ut som det er bedre for kvinner å bo i by, dersom de ønsker å jobbe heltid. Byen gir bedre muligheter til å kombinere heltidsarbeid med andre ansvarsoppgaver, sier Hjorthol.

For tiden det tar å komme seg til og fra jobb er også en del av det å organisere familielivet.

Partnere må forhandle om hvor mange timer de kan jobbe, hvor lang arbeidsvei de kan ha, hvem som får ta bilen (som regel mannen), hvem som leverer og henter barna, og hvem som handler inn til husholdet.

Kvinnene skal ordne ting

Så hvorfor innretter kvinner seg slik at de har kortere vei til jobben? Svaret er det samme gamle: Kvinnene skal innom barnehagen og butikken.

Hjorthols studie viser at det fremdeles er kvinner som har størst ansvar for å handle inn til husholdet, uavhengig av om de jobber heltid eller deltid.

Å ha barn påvirker kvinners reisemønster, men har ingen effekt på mennene. Kvinner uten barn, eller med barn i alderen 7-12, kan tillate seg å ha litt lengre reisevei til jobb. Kvinner med yngre barn har kortere vei til jobb.

I par der begge jobbet heltid delte foreldrene imidlertid mer likt på det å hente og levere barn. I tradisjonelle par, der mannen jobber heltid og kvinnen deltid, var henting og levering kvinnenes oppgave.

‒ Kvinner har flere faste begrensninger enn menn i løpet av dagen, uavhengig av hvor og hvor lenge de jobber, sier Hjorthol.

Byen gir kortere vei

‒ Ut i fra våre analyser ser det ut til at den kompakte byen, som tilbyr kortere vei til jobb og kortere vei mellom ulike tjenester, gir kvinner bedre forutsetninger for å kunne jobbe heltid.

For kvinnene som bodde i utkanten av byen, og dermed ofte hadde lengre reisevei til jobb, jobbet deltid.

Deres mannlige partnere hadde også lengre reisevei til jobb enn de som bodde i byen, men de jobbet heltid.

Forskjeller i reisevei øker

Studien av familieliv og transport baserer seg på svar fra Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2009. Blant de nesten 30 000 deltakerne i studien har forskerne plukket ut 9500 personer som var i jobb, og hadde en partner i jobb. Disse parene er så delt inn i fire grupper.

De to største gruppene er likestilte par der begge jobber heltid, og tradisjonelle par der mannen jobber heltid og kvinnen deltid. De mindre gruppene er par hvor begge jobber deltid og par hvor hun jobber heltid og han deltid.

Sammenligningen av gruppene overrasket Hjorthol.

Kvinner i alle grupper reiste betydelig mindre enn mennene. Selv i den største gruppen, parene der begge jobber heltid, hadde mennene 32 prosent lengre reisevei til jobb enn kvinnene.

Også blant de som bodde i byen hadde menn betydelig lengre reisevei til jobb enn kvinnene. Heller ikke blant par med to biler reiste kvinnene mer.

‒ I takt med at kvinners deltakelse i arbeidslivet øker og kjønnslikestilling er høyt på agendaen, ville man tro at forskjellen i reisetid til jobb mellom menn og kvinner minker, sier Hjorthol.

Men det gjør den altså ikke.

Forskjellen har i stedet økt. I 1985 var gjennomsnittlig reisevei til jobb 4,6 km lengre for menn sammenlignet med kvinner. I 2009 var forskjellen 7,4 km. Menn reiser i gjennomsnitt 18,1 km for å komme seg til jobb, kvinner reiser i gjennomsnitt 10,7 km.

Begrenser jobbmarkedet

‒ Resultatene våre viser tydelig at det er kvinner som tilpasser seg for at familielivet skal gå opp, sier Hjorthol.

Den kortere reiseveien til jobb er nødvendig for å rekke alt annet kvinnene skal ha tid til. En time i bil for å komme seg til jobb spiser for mye tid fra det som må brukes til organisering av familien.

Det innebærer at kvinner har geografiske begrensninger i forhold til hvor de kan søke jobb. Begrensninger som menn ikke opplever på samme måte, ifølge tallene.

‒ Dette innebærer at politikk om regional spredning av jobbmarkedet, ikke er kjønnsnøytral, sier Hjorthol.

‒ Så lenge det først og fremst er kvinner som tilpasser sin arbeidstid og sin avstand til arbeidet for å få familielivet til å gå opp, så vil regional spredning i jobbmarkedet være til fordel for menn. Det er menn som har mulighet til å reise langt for å komme seg på jobb, uavhengig av familien, sier hun.