Hele 324 mennesker døde av overdoser i Norge i 2020. Ikke siden 2001 har vi hatt så mange overdosedødsfall her i landet.
Dette viser nye tall fra Folkehelseinstituttet, som nå skal i gang med å finne forklaringer på dette.
Tallene er dyster lesning.
Men ikke alt er helsvart for rusbrukere i Norge. Dette viser sluttrapporten fra evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet som ble presentert i forrige uke.
Har gitt resultater
Planen, som har gått fra 2016 til 2020, har først og fremst vært rettet mot å gi bedre tjenester i kommunen for de med rusproblemer.
Det har gitt resultater. Det har vært en positiv utvikling på mange områder.
Slik oppsummerte seniorforsker ved Fafo Inger Lise Skog Hansen og Maja Tofteng, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) evalueringen da de la den fram i forrige uke.
Likevel kan vi ikke slå oss til ro, mener de.
Det er fortsatt stor variasjon mellom kommunene, og på området sosial inkludering og arbeid har det skjedd lite, finner forskerne.
Særlig de som sliter med både rus og psykiske problemer, har behov for bedre hjelp.
Det er derfor nødvendig med en videre satsing dersom alle med rusproblemer og deres pårørende skal motta de tjenestene de har behov for, mener forskerne.
Mer kapasitet og kompetanse
Regjeringen hadde et mål om å styrke innsatsen på rusfeltet med 2,4 milliarder kroner i planperioden.
Dette vurderer forskere som innfridd.
Økte bevilgninger har ført til mer kapasitet og kompetanse hos de som jobber med rus. Det har vært en vekst på rundt 2600 årsverk, noe som tilsvarer 4,4 prosent per år.
Mer av arbeidet som skjer på rusfeltet utføres nå av personer som har etter- og videreutdanning. Det har også vært en betydelig økning i kursvirksomhet og spredning av kunnskapsbaserte metoder.
Forskningen innen rusfeltet er også i vekst, finner forskerne.
I tillegg har det skjedd mye utviklingsarbeid i kommunene. Flere former for lavterskeltilbud og oppfølgingstjenester er opprettet.
Mer fornøyde med seg selv
De som jobber med rus, er selv mer fornøyde med den hjelpen de kan gi rusbrukere ute i kommunene.
54 prosent mener at de nå kan tilby sammenhengende og koordinerte tjenester for de med rusrelaterte problemer.
De er derimot mer kritiske til den hjelpen de kan gi personer med langvarige og sammensatte problemer.
Og under halvparten mener de har et godt tilbud til barn og unge med alvorlige og langvarige problemer.
Brukerne er mer tilfredse
Brukerne selv er også mer tilfredse med tjenestene de får.
Dette viser den nasjonale brukertilfredshetsevalueringen.
Halvparten av brukerne opplever at de i stor eller svært stor grad har hatt innflytelse på eget tjenestetilbud. I 2017 svarte 36 prosent av brukerne det samme.
Flere enn seks av ti brukere sier at de får den hjelpen de trenger.
Ikke et mer meningsfylt liv
Selv om mye bra har skjedd med tjenestene, er det lite positivt å si om brukernes livssituasjon, mener forskerne.
Situasjonen er svært dårlig og på noen områder ser det til og med ut som om brukerne har fått det verre.
Svært få har et tilfredsstillende sosialt nettverk.
Det er også svært få som har en meningsfull aktivitet å gå til.
Kun en fjerdedel har fått hjelp til å komme i arbeid, og nesten ingen er i noen form for arbeid.
Noen har fått det verre
Et viktig grunnlag for å ha det bra i livet er også at vi har et godt sted å bo.
Jo mer sammensatt og omfattende problemer brukerne har, jo større er sannsynligheten for at de har en lite tilfredstillende bosituasjon.
84 prosent av de som «kun» sliter med rusproblemer har en bra bosituasjon. Det samme gjelder 54 prosent av de som har både rusproblemer og psykiske lidelser. I denne gruppen er det også rundt 11 prosent som er bostedsløse.
En liten gruppe, 8 prosent, har svært omfattende levekårsproblemer.
Det er for de med psykiske problemer det har skjedd en særlig forverring i perioden, ser forskerne.
Vi trenger en rusreform
Resultatene fra rapporten ble overlevert helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Han har hovedansvaret for opptrappingsplanen.
– Jeg mener at denne planen har vært nødvendig og har gitt viktige og gode resultater. Planen har hatt reell betydning ute i kommunene. Det mest målbare er utviklingen i årsverk. Men rapporten viser også tydelig at jobben ikke er gjort og at det er store utfordringer vi har foran oss framover, sa Høie.
Han mener at det er viktig å ta et nytt steg for å komme videre, nemlig å gjennomføre en rusreform.
– Det var dessverre ikke det politiske Norge modne for ennå. Men det kommer til å skje, sa han.
Kan ikke fordømme og straffe
Kenneth Arctander Johansen leder Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO. Han berømmer regjeringen for å ha satt i gang opptrappingsplan. Mange piler nå peker i riktig retning.
Johansen er enig med Høie. Vi må avkriminalisere befatning med ulovlige rusmidler til eget bruk for rusbrukere hvis vi skal få til en bedre sosial inkludering av rusbrukere i samfunnet.
– Det er vanskelig å se for seg at disse folka skal få en bedre hverdag om vi samtidig fordømmer og straffer dem, sa han da rapporten ble presentert.
Referanse:
Inger Lise Skog Hansen, Maja Tofteng og Linn Sørensen Holst: Et tjenesteområde i utvikling. Evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet, Kortversjon av resultatrapport, Fafo 2021
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
