Dersom pasientene som kommer til rusbehandling også har brukt anabole steroider, kan det være en markør for mer alvorlig rushistorie, mener forskere ved Oslo universitetssykehus.

De står bak en ny studie blant mottakere av tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser i Norge.

Ifølge undersøkelsen oppga 36 prosent av de mannlige deltakerne at de hadde erfaring med bruk av anabole steroider. Åtte prosent av de kvinnelige deltakerne oppga det samme.

- Dette var en overraskende høy andel, som klinikere i rusbehandling bør bli mer observante på, sier psykiater Ingrid Amalia Havnes ved OUS til forskning.no. Havnes er en av forskerne bak studien.

Bruk eller tidligere bruk av anabole steroider gir økt risiko for både psykiske og fysiske helseskader.

Amfetamin-brukere særlig utsatt

Studien ble ledet av Astrid Bjørnebekk ved Oslo universitetssykehus.

- Vi ønsket å vite hvor mange pasienter i rusbehandling som har erfaring med anabole steroider, men også om bruken blir tematisert i behandlingen, forklarer Bjørnebekk.

Bruken av anabole steroider var høyest blant de som foretrakk stimulerende rusmidler, som amfetamin.

56 prosent av disse oppga at de hadde brukt anabole steroider. Også mange av de som foretrakk opioider, kokain og cannabis hadde brukt steroider.

Bare 15 prosent av de som foretrakk alkohol oppga det samme.

Over 500 pasienter

Til sammen 563 pasienter ved 38 såkalte TSB-enheter i hele Norge deltok i studien, og fylte ut et spørreskjema.

TSB står for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser.

Av disse var én av fire kvinner.

Fire av fem deltakere var i døgnbehandling.

Ville endre tynn kropp etter rusmiddelbruk

Nærmere halvparten av pasientene som hadde erfaring med bruk av anabole steroider, oppga at de hadde blitt tynne av å bruke rusmidler som motivasjon.

- Vi vet fra tidligere kvalitativ forskning at noen menn i rusbehandling bruker anabole steroider for å endre en tynn og ruspreget kropp raskt, og få en sterkere og mer sunt utseende kropp, forklarer Havnes til forskning.no.

• Les mer i denne artikkelen fra Høgskolen i Innlandet: Bruker anabole steroider for å bli kvitt narkokroppen

Nesten halvparten av de som hadde brukt steroider i den nye studien, oppga dette som grunn.

Det var også en liten andel av de som ikke har brukt anabole steroider hittil, som oppga at de vil bruke det i fremtiden.

- Fokus på kroppsbilde, trening og både ønskede og uønskede effekter av steroidbruk bør derfor bli en naturlig del av behandlingen av pasienter med ruslidelser, sier Havnes.

• Les også: Er det menn i krise som doper seg?

To av tre hadde rusproblem først

Snittalderen for å debutere med anabole steroider var 23 år.

- Det er altså ikke slik at debut med anabole steroider fører til økt rusmisbruk senere?

- Det ser ut til å være omvendt for de fleste. To tredjedeler av steroidgruppen hadde et rusmiddelproblem før de begynte med steroider, sier Havnes.

En av fire hadde brukt rusmidler før de begynte med steroider. Bare ti personer oppga at de hadde brukt steroider før de utviklet et rusproblem.

- Vi mener derfor at et rusproblem kan være en risikofaktor for fremtidig bruk av steroider, basert på data fra pasienter i rusbehandling, sier Havnes.

Andre motivasjonsfaktorer kan være at anabole steroider ofte gir velværefølelse, økt aktivitetsnivå og mer selvtillit, noe som kan oppleves positivt av pasienter etter langvarig rusbruk, påpeker hun.

• Les også denne saken fra Politihøgskolen: Slik er fitnessdoperen

Markør på mer alvorlig rushistorie

Bruk av anabole steroider kan også være en markør for en mer alvorlig rushistorie, mener forskerne.

Gruppen som oppga steroidbruk, hadde debutert tidligere med rusmidler enn de andre, og de brukte flere rusmidler ukentlig.

De fikk også raskere en rusdiagnose regnet fra da de debuterte med rus, enn de andre som ikke hadde erfaring med anabole steroider.

Forskerne fant også at deltakere som hadde brukt anabole steroider lenge, oppga psykiske problemer i større grad enn andre.

- Men hva dette skyldes, er vanskelig å si. Det kan skyldes selve bruken, men også bakenforliggende faktorer, sier Havnes.

Gir ekstra risiko for helseplager

Bruk eller tidligere bruk av anabole steroider gir økt risiko for både psykiske og fysiske helseskader. Særlig i kombinasjon med alvorlig rusmiddelbruk.

- Derfor er det viktig å kartlegge bruk av anabole steroider hos denne gruppen, fordi det kan gi en betydelig økt risiko i tillegg til ruslidelsene, forteller Havnes.

Bruk av anabole steroider kan føre til åreforkalkning og hjertesykdom, forklarer hun. Når man i tillegg bruker rusmidler som amfetamin, som gir hurtige hjerteslag, høyt blodtrykk og sammentrekninger i blodårene, kan det gi økt risiko for hjerteinfarkt og plutselig hjertestans.

- I tillegg vet vi fra tidligere studier at brukere av anabole steroider utvikler psykiske problemer som angst og depresjon. Det gjelder både etter langvarig bruk og særlig når de skal slutte med det, sier hun.

Lite fokus – går derfor under radaren

Bare en av tre av deltakerne oppga at de tidligere hadde blitt spurt om bruk av anabole steroider under rusbehandlingen.

Og av disse, opplevde bare 15 prosent at klinikerne hadde kunnskap om anabole steroider.

Forskerne mener at klinikere i TSB bør kartlegge bruk av anabole steroider blant pasientene. TSB står for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser.

Psykisk og somatisk helse bør undersøkes nøye, og inkludere hormonell status og hjerte-kar-tilstand. Det er viktig av flere grunner, mener Havnes.

- De som har brukt steroider før behandlingsstart, kan få "abstinens-symptomer" som depresjon, angst, søvnproblemer, kronisk utmattelse og redusert seksualfunksjon, flere uker etter at steroidene har gått ut av kroppen.

Dette er symptomer på testosteronmangel, siden anabole steroider skrur av kroppens egenproduksjon av testosteron, forklarer hun.

- Ved at pasienten blir utredet for dette, kan de få tilbud om behandling også for steroidbruk, sier Havnes.

Alle helseregioner i landet er med

- Hvor representativt utvalget er utvalget?

38 TSB-enheter i alle helseregionene i landet er representert med offentlige helseforetak og private institusjoner, forklarer Havnes.

- Det er litt lavere kvinneandel enn i TSB nasjonalt. Vi har dessuten ikke tilgang på deltakernes diagnoser, slik at vi kan sammenligne med nasjonale oversikter.

Det er ialt 67 TSB-døgnenheter i Norge. Disse har ca 2000 slike døgnplasser og totalt omtrent 8000 pasienter i året i døgnbehandling. I tillegg kommer polikliniske plasser.

Hvor lenge pasienter er innlagt, varierer fra noen dager til et helt år.

Forskerne kontaktet TBS-enheter i alle helseregioner i Norge, og det var opp til ledelsen om de godkjente at behandlingsinstitusjonen skulle delta i undersøkelsen.

Pasientene ble invitert til et informasjonsmøte der forskerne informerte om studien. Det var frivillig for pasientene om de ville svare.

Forskerne kan ikke si noe om det var geografiske forskjeller i besvarelsene.

forskning.no har ikke lyktes i å få en kommentar fra Helsedirektoratet, som er ansvarlig for retningslinjer for pasientbehandling.

Referanse:

Havnes mf: The Anabolic Steroid Treatment Gap: A National Study of Substance Use Disorder Treatment. Substance Abuse: Treatment and Research. 18. februar 2020.