Det er det evige spørsmålet: Rive plasteret av i ett, vondt ritsj, eller lirke langsomt?

Når det gjelder røykeslutt, kan det se ut som om det første alternativet er å foretrekke. En større studie viser nemlig at de som sluttet brått, oftere klarte å holde seg røykfri over tid.

Selv røykere som hadde mest lyst til å trappe langsomt ned, hadde større sjanser for suksess med sjokkslutt.

Stemmer med tidligere studier

Dette er ikke de første resultatene som peker i denne retningen. Tidlige observasjonsstudier av hva som skjer med folk som slutter, har antydet at de som velger å kaste røyken fra én dag til den neste oftere lykkes.

Men det er ikke så godt å vite med disse observasjonsstudiene. Det kan jo for eksempel hende at de som var mest motivert, oftere sluttet brått. Da var det kanskje motivasjonen – ikke metoden – som ga gode resultater.

I 2010 skrev SIRUS nettopp at motivasjon er avgjørende for suksess. 

Men nå har altså et team av britiske forskere forsøkt å finne ut hva som fører til hva.

Bråslutt ga bedre resultater

Nicola Lindson-Hawley og kollegaene huket inn nesten 700 røykere og fordelte dem tilfeldig i to grupper. Den ene gruppa måtte slutte brått, mens den andre trappet ned over to uker før den aller siste sigaretten.

Begge gruppene brukte nikotinplaster og lignende produkter etter sluttedagen.

Og nå peker altså resultatene mot at en brutal slutt var mer effektivt, skriver forskerne i siste utgave av Annals of Internal Medicine.

Fire uker etter siste røyk var 49 prosent av sjokkslutterne røykfrie, mens det samme gjaldt for bare 39 prosent av de som sluttet gradvis.

Og forskjellene holdt seg over tid. Etter et halvt år var det fortsatt 22 prosent ikke-røykere i gruppa som hadde sluttet brått. I gradvis-gruppa var bare 15 prosent røykfrie. 

Begge metoder kan ha sin verdi

Selv de av røykerne som helst ville slutte gradvis, hadde større sjanse for å lykkes om de kuttet fra én dag til den neste. Dette kan tale for å anbefale alle å stoppe brått, uansett om de ønsker noe annet, skriver forskerne.

På den annen side er det jo mulig at noen røykere ikke gidder å prøve i det hele tatt, dersom bråslutt er det eneste alternativet. I så fall er det jo tross alt bedre om de forsøker med nedtrapping.

En undersøkelse forskning.no skrev om i 2011 tyder dessuten på at et personlig tilpasset sluttprogram ofte er mer effektivt enn en generell løsning. 

Det kan også være greit å huske at vi ikke vet noe om hvordan det gikk med de to gruppene i undersøkelsen etter siste måling etter seks måneder. Eller hva som hadde skjedd dersom nedtrappingsperioden var lengre eller kortere.

Vi trenger flere studier, skriver forskerne, som sikkert kunne tenke seg å gjøre flere studier. Like fullt konkluderer de med følgende:

Har du først tenkt å få plasteret av, er det best å røske til.

Referanse:

N. Lindson-Hawley, M. Banting, R. West, S. Michie, B. Shinkins, P. Aveyard, Gradual Versus Abrupt Smoking Cessation, A Randomized, Controlled Noninferiority Trial, Annals of Internal Medicine, mars, 2016. Sammendrag.