De første rapportene om covid-19 som kom fra Kina, tydet på at færre røykere ble innlagt på sykehus, enn andelen røykere i befolkningen skulle tilsi.

Det kunne tyde på at røykere så ut til å ha mindre risiko for å bli smittet. Kunne nikotin eller andre stoffer i røyk, beskytte mot viruset?

Men samtidig tydet andre studier på at røykere, når de først ble så syke at de ble innlagt, hadde dårligere prognose enn ikke-røykere.

– Det er mange hypoteser rundt hva som kunne være forklaringen på dette tilsynelatende paradokset, forklarte direktør Per Magnus ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet, på en pressekonferanse denne uken.

Holder mer avstand?

– En av dem er om det kan være noe med nikotin som påvirker infeksjonsprosessen.

I april ble det kjent at franske forskere ville teste med nikotinplaster om nikotin beskyttet mot alvorlig forløp. Les saken på Nettavisen her.

Men, det kan også være mange feilkilder i de første rapportene fra Kina.

Det er ikke sikkert at alle røykende pasienter ble registrert som røykere i det kaoset som var den første tiden på sykehus i Kina.

En annen teori går ut på at røykere jevnt over holder større avstand til andre enn ikke-røykere.

Det kan være at røykere unngår nærkontakt, kanskje på grunn av lukt, som gjør dem mindre utsatt for smitte.

Nå skal forskere ved FHI gå i gang med en grundig studie på nordiske røykere, for å komme til bunns i mysteriet.

15. april fjernet Folkehelseinstituttet røykere fra listen over risikogrupper. Les saken i Dagens medisin her.

Blir interessant om snus virker annerledes enn røyking

Nylig ble det klart at NordForsk støtter en nordisk studie på temaet, med 10 millioner kroner.

– Vi skal finne ut om røyking eller snus påvirker risikoen for å bli smittet, og om bruk av tobakk påvirker prognosen hos personer som er smittet, sa Magnus.

– Det interessante ved å ta med snus, er at snus bare gir nikotin og skiller seg fra røyking ved at snus ikke har forbrenningseffekten som røyking gir, forklarte Magnus.

Forskere ved FHI går sammen med forskere ved Karolinska Institutet i Sverige og Finnish Institute of Health and Welfare.

Ved å slå data fra disse tre landene sammen, blir resultatene mer pålitelige.

Over 150 000 voksne

I Norge skal forskerne bruke Den norske influensastudien (NorFlu) og Den norske mor, far og barn-studien (MoBa). Studiene omfatter opplysninger om levevanene til mer enn hundre tusen personer til sammen.

Influensastudien inneholder opplysninger om kvinner som ble rekruttert under den forrige, store influensaepidemien i 2009 og 2010, svineinfluensaen.

– Da ble mange gravide ekstra syke, og mange barn ble rammet. Vi rekrutterte de som var gravide under toppen av svineinfluensaen høsten 2009, forteller Magnus til forskning.no.

Studien omfatter 4500 mødre og barn.

Blir tilbudt antistoff-test

– Nå spør vi dem om de har hatt symptomer, og om de har blitt bekreftet smittet, og hvor syke de ble. Så kobler vi dette med informasjonen vi har om mødrenes nåværende og tidligere røykevaner, eller om de bruker snus, sier Magnus.

De spør om de har hatt symptomer, fordi veldig mange, særlig i starten av covid-19-epidemien, ikke fikk testet seg.

– Vi inviterer også tilfeldige utvalg fra MoBa og NorFlu til å få tatt antistoff-tester for å finne ut om de har vært smittet, sier Magnus.

Over 80 000 svarer digitalt

MoBa-studien omfatter 150 000 voksne kvinner og menn, som ble rekruttert i perioden 1999 til 2008, da de ventet barn. Barna er nå mellom 11 og 21 år, men studien løper fortsatt.

– Mange av disse holder vi fortsatt kontakten med, og det er over 80 000 personer som svarer digitalt på ulike spørsmål hver 14. dag, forteller Magnus.

Her har de opplysninger om de har røyket tidligere, eller om de røyker nå. Samt om snusbruk. I tillegg har de biologisk materiale, i form av blodprøver.

Dette skal de koble til MSIS-registeret, som registrerer smittsomme sykdommer, og Norsk pasientregister, som registrerer innlagte på norske sykehus.

Veldig verdifullt å få med Sverige

Resultatene skal de sette sammen med resultater fra Sverige og Finland.

– Sverige har nesten dobbelt så mange innbyggeer som oss. De var mer tilbakelent enn oss i mars, og har derfor langt flere som er smittet av covid-19. Slik sett er det verdifullt å få med Sverige.

– Når blir resultatene klare?

– Vi vil publisere fortløpende, men de første studiene blir nok ikke klare før i 2021, sier Magnus.

Norden i en særstilling

Norden er enestående i verden ved at vi har så store og gode data fra befolkningsundersøkelser og registre.

– Norden er i en særklasse forskningsmessig, ved at vi kan levere resultater basert på brede data over store befolkningsgrupper. Det gir verdifulle resultater når det gjelder både denne pandemien, og senere pandemier, sier Magnus.

Ga ti millioner til fem prosjekter

Nordforsk er forskningsorganisasjonen til Nordisk ministerråd, og lyste ut midler til forskning på covid-19 og nordiske helsedata i mai 2020. Fem prosjekter ble tildelt 10 millioner hver.

Skandinaviske registre kan skaffe svar som det ikke er nok data i ett land til å gi svar på.

– Det forskes mye på covid-19 nå, på viruset, vaksineutvikling og behandling. Vi i Nordforsk har vår nisje i forskning som skaper nordisk merverdi. Vi støtter forskning som bare kan utføres i Norden, men som vil være til nytte for hele verden, sa direktør Arne Flåøyen i NordForsk på pressekonferansen.

To av de andre prosjektene skal se på hvordan graviditet innvirker på sykdomsforløpet, og pandemiens påvirkning på psykisk helse i fem land.

• Les mer her: Nå blir gravides helse i Norge og våre naboland gransket for å se om de har økt covid-19-risiko

Referanse:

Pressekonferanse: Norden og Estland går sammen om forskning på Covid-19. Folkehelseinstituttet, 21. oktober 2020.