Har gravide høyere risiko for å få covid-19? Blir gravide som smittes, mer alvorlig syke, og har de høyere risiko for å spontan-abortere eller dø? Påvirkes barnets helse om mor blir syk?

Vi vet ikke svarene.

- Noen rapporter fra Kina tyder på at gravide kan være ekstra utsatt. Men det er for små tall bak studiene hittil, til at vi kan si noe sikkert, sa direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI) på en pressekonferanse onsdag denne uken.

- Nå skal vi i de nordiske landene utnytte vårt unike fortrinn til få mer pålitelige svar på om gravide har økt risiko, sa Stoltenberg.

Fortrinnet Stoltenberg sikter til, er alle registerdataene som nordiske forskere har tilgang til.

Sverige og Danmark gir stort materiale

I Norge har vi for få som er smittet, til at det gir sikre svar.

- Men når vi slår sammen data fra alle land, som Sverige og Danmark, får vi et så stort tallmateriale at vi med større sikkerhet kan si om visse grupper av gravide er ekstra utsatt for alvorlig sykdom, illustrerte hun.

- Det er ikke sikkert at gravide har økt risiko for alvorlig sykdom, men det kan uansett være undergrupper som har høyere risiko. Vi kan forsøke å identifisere hvem det er, om noen sosioøkonomiske grupper er ekstra utsatt for eksempel på grunn av boforhold, forklarer Stoltenberg.

En av datakildene de vil bruke er den norske MoBa-studien (mor, far og barn-studien), hvor de også har samlet inn blodprøver. I Danmark har de en lignende kohortstudie.

Kan genetiske varianter gi immunitet?

- Det gir mulighet til å finne ut visse genetiske varianter kan gi en form for immunitet, forteller Stoltenberg.

- Jeg er veldig glad for at vi får ressurser til å utnytte noe mer av Nordens potensial for forskning. Det kan komme hele verden til nytte i denne pandemien, og senere tilføyde hun.

Det eneste vi vet fra før, er at sesonginfluensa i slutten av svangerskapet kan være uheldig for barnet, og at det er bedre om gravide tar vaksine. Det kan du lese mer om i denne forskning.no-saken.

Mange land har plassert gravide i risikogruppen ut fra et føre var-prinsipp.

Unike registerdata

NordForsk ga denne uken 53 millioner kroner til fem covid 19-forskningsprosjekter. Norge er med i alle prosjektene. I tillegg deltar Danmark, Sverige, Finland, Island og Estland på flere.

Et av prosjektene skal forske på hvordan covid-19 påvirker graviditetsforløpet.

- Dette prosjektet er allerede godt i gang, forteller prosjektleder Siri Eldevik Håberg ved Senter for Fruktbarhet og helse ved FHI til forskning.no.

- Vi vil trolig få inn opplysninger om rundt 200 000 gravide i Norge, Sverige og Danmark, sier Håberg til forskning.no. I Norge fødes det rundt 55 000 barn årlig.

Fredag denne uken møtes hun forskerne fra Sverige og Danmark for planlegge arbeidet videre.

Planen er å levere studier fortløpende etter hvert som dataene kommer inn.

Første resultater før årsskiftet

- De første analysene kan være klare allerede før jul, forteller Siri Håberg.

Da vil de kunne si om gravide har økt risiko for alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse enn ikke-gravide i fertil alder.

De vil også undersøke om covid-19 øker risiko for komplikasjoner, inkludert fostertap og om mors sykdom kan påvirke fosteret.

De samler opplysninger fra nasjonale helseregistre som Medisinsk fødselsregister, Vaksineregisteret, Pasientregisteret, MSIS - registeret for smittsomme sykdommer.

- Dermed har vi oversikt over de som har vært gravide og født siden epidemien brøt ut, og om de har fått påvist smitte av covid-19.

- I tillegg bruker vi data fra kommunalt pasient og brukerregister, hvor vi får opplysninger fra kommunehelsetjenesten. Det er et ganske nytt register.

- Ved å bruke data fra flere kilder kan vi finne ut om de som er testet positivt har blitt alvorlig syke.Vi analyserer opplysninger som vi samler inn på gruppenivå, sier Håberg.

Veldig strenge krav til personvern

- Det stilles veldig strenge krav til å bruke registerdata til forskning. Det er viktig at folk har tillit til at personvernet ivaretas ved bruk av registerdata i forskning, og at resultater ikke kan spores tilbake til enkeltmennesker, sier hun.

Det som tar mest tid i forbindelse med slike studier er å søke og få godkjenning, fra blant anne REK, De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Registrene kan gi oss kunnskap om grupper i befolkningen som er vanskelig å få gjennom andre typer studier. Studier av gravide er et godt eksempel på at registerforskning gir svært nyttig kunnskap som ellers er vanskelig å få.

Vil kunne gi mer skreddersydde råd

Forskerne håper å kunne identifisere risikogrupper blant de gravide.

Hvordan går svangerskapet? Har gravide som er smittet økt fare for komplikasjoner?

Vi kan også finne ut om barnets helse påvirkes, om det er økt fare for dødfødsler.

- Dette kan gi oss informasjon om hvilke råd vi bør gi, som at gravide bør skjermes mot avlysninger av kontroller. Det er grunn til å tro at reduksjon i helsetilbudet som i starten av nedstengningen også har rammet de gravide, sier Håberg.

Det kan være at dette har hatt betydning for de gravide og oppfølging av svangerskapene.

Følger barnet

Forskerne vil etter hvert også følge barnets første leveår, og se om det er høyere risiko for for at barna kan ha tatt skade av infeksjonen.

- Vi kan også se om det er forskjeller på helsevirkninger på mor og barn mellom ulike land, sier Håberg.

Prosjektet kalles SCOPE, Scandinavian studies of CoVID-19 in Pregnancy. FHI samarbeider med Karolinska Institutet, Universitetet i København, Universitetet i Bergen og Statens Serum Institut.

Ga ti millioner til fem prosjekter

Nordforsk er forskningsorganisasjonen til Nordisk ministerråd, og lyste ut midler til forskning på covid-19 og nordiske helsedata i mai 2020. Fem prosjekter ble tildelt 10 millioner hver.

Skandinaviske registre kan skaffe svar som det ikke er nok data i ett land til å gi svar på.

- Det forskes mye på covid-19 nå, på viruset, vaksineutvikling og behandling. Vi i Nordforsk har vår nisje i forskning som skaper nordisk merverdi. Vi støtter forskning som bare kan utføres i Norden, men som vil være til nytte for hele verden, sa direktør Arne Flåøyen i NordForsk på pressekonferansen.

To av de andre prosjektene skal se på hvordan røyking og snus innvirker på sykdomsforløpet, og pandemiens påvirkning på psykisk helse i fem land.

Referanse:

Pressekonferanse: Norden og Estland går sammen om forskning på Covid-19. Folkehelseinstituttet, 21. oktober 2020.