Mange nordmenn klarer å slutte å røyke ved å gå over til snus, og reduserer dermed den store risikoen for lungekreft.
Likevel advarer helsemyndighetene mot snusing, basert på antakelser om at det kan gi økt risiko for andre helseskadelige effekter.
Nå avkrefter en ny samlestudie at svensk snus øker risikoen for hjerte-karsykdom eller slag. Forskerne fant ingen slik økt risiko i høyinntektsland som Sverige.
Det er stor forskjell på svensk snus som vi bruker i Norge, og annen røykfri tobakk.
– Gledelig
Studien er publisert i Open Heart, som utgis av foreningen for britiske hjerteleger.
Ifølge overlege Eli Heggen ved avdeling for preventiv kardiologi ved Oslo Universitetssykehus, bekrefter denne samleanalysen tidligere studier om temaet.
– Det er gledelig at denne meta-analysen ikke finner økt risiko for kardiovaskulær sykdom ved bruk av svensk snus, sier hun.
Men hun gjør oppmerksom på at studiene som analysen er basert på, er observasjonsstudier.
– Dermed kan man ikke kan si noe sikkert om årsakssammenheng, tilføyer Heggen.
Opplysningene er basert på deltakernes egne opplysninger om bruk av røyk og snus.
– Bruken er kanskje oppgitt bare ved ett tidspunkt og uten mengdeangivelser, påpeker hun.
Studiene har heller ikke objektive mål på for eksempel karbondioksid i utåndingsluft eller stoffskifteprodukter av nikotin i spytt, urin eller lignende, innvender hun.
Kjent forskjell
Forskerne fant at brukere av røykfri tobakk i USA har en liten, økt risiko for hjertesykdom og en økt risiko for hjerneslag.
Dette stemmer med tidligere funn av forskjeller mellom snusbruk i Sverige og USA, sier Heggen.
– Forskjellen kan forklares med at svensk snus er underlagt strengere kontroll for innhold av blant annet nitrosaminer, toksiske metaller og andre carcinogener. Den inneholder også mindre nikotin enn den amerikanske, påpeker Heggen.
Fordi Sverige har lange tradisjoner for snus, er det dessuten antakelig flere snusbrukere der som kanskje aldri har røyket, noe som også kan redusere risikoen.
Studier fra Europa og Nord-Amerika
Samlestudien er basert på en systematisk gjennomgang av 25 studier av ulike varianter av røykfri tobakk. Studiene er fra Europa og Nord-Amerika.
De handlet alle om mulig påvirkning av snus på utvikling av hjerte-karsykdommer.
Den økte risikoen man finner i studiene fra USA gir selvfølgelig grunn til bekymring for at så mange unge mennesker der bruker snus, mener Heggen.
Men det er stor forskjell på snusen som vi bruker i Norge og annen røykfri tobakk.
Norske og svenske snusere har ingen økt risiko for å få hjerte-karsykdom, sammenlignet med ikke-snusere, slår forskerne fast.
Ulike former for snus
Dermed kan sammenhengen mellom snus og økt risiko for hjertekar-sykdom og slag, være utdatert eller ufullstendig når det gjelder høyinntektsland som Sverige, mener forskerne bak analysen.
All snus som selges i Norge, produseres i Sverige. Forskerne påpeker at den svenske snusen skiller seg ut på grunn av kvalitetskravene som stilles i produksjonen.
– Det er masse forskjellige typer snus, og som nevnt i diskusjonen i metaanalysen er røykfri tobakk i andre land ikke underlagt samme kontroll som i Sverige, sier Heggen.
Strenge krav og høye standarder minimerer innholdet av uønskede stoffer i den svenske snusen.
I svensk snus benyttes kun lufttørket tobakk. I tillegg varmebehandles snusen i en prosess som kan minne om pasteuriseringsprosessen man gjør med melkeprodukter for å drepe bakterier.
En av tre som slutter å røyke, snuser
Forskerne har tatt ut data om deltakernes sigarettbruk, bruk av røykfrie tobakksprodukter og deres helsetilstand.
De så spesielt på symptomer på, eller risikofaktorer for hjerte-karsykdom.
Forskerne mener studien viser at leger bør informere brukere i Nord-Amerika om helserisikoen knyttet til bruk av røykfri tobakk, og råde dem til å slutte.
I Norge og Sverige har snus vist seg å være en effektiv måte for mange å slutte å røyke på.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en av tre nordmenn som sluttet å røyke, bruker snus som hjelpemiddel.
Gir stor helsegevinst å bytte fra røyk til snus
– Det er fortsatt ingen tvil om at risiko for hjertekarsykdom er mye større hos røykere. Det å bytte fra røyk til snus gir stor helsegevinst for mange, sier overlege Eli Heggen ved Oslo universitetssykehus.
Men den økte risikoen man finner i studiene fra USA gir selvfølgelig grunn til bekymring for at så mange unge mennesker der også bruker snus, mener hun.
Samtidig er det ikke så bekymringsfullt hvis mange av dem i stedet ville ha røyket.
Gir ikke økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen
Studien føyer seg inn i rekken av flere studier som har vist at snus ikke er så farlig som tidligere antatt.
I 2017 viste svenske forskere ved Karolinska institutet i Stockholm at snus ikke øker risikoen for bukspyttkjertelkreft, som tidligere antatt.
De hadde fulgt 420 000 svenske menn i en årrekke. Studien ble publisert i International Journal of Cancer.
Ingen dødsfall
I 2018 beregnet det internasjonale forskningssamarbeidet Global Burden of Disease antall dødsfall som skyldes tobakk.
Mens røyk alene drepte 6,3 millioner mennesker, og passiv røyking var ansvarlig for nesten 900 000 dødsfall, kunne forskere ikke finne at snus førte til noen dødsfall.
Men bruk av snus under graviditet, kan føre til alvorlige fosterskader, understreker Helsedirektoratet. I Dagens Medisin skriver helsedirektøren at snus gir økt risiko for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel.
Folkehelseinstituttet holder for tiden på å oppdatere sin snusrapport fra 2014. Det er kommet mye ny forskning siden denne ble utgitt. Rapporten er planlagt utgitt til høsten.
Seniorforsker Karl Erik Lund som forsker på rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet, har videresendt den nye samlestudien til de som har ansvaret for sykdomsdelen av rapporten, opplyser han til forskning.no.
Klart mindre skadelig enn røyking
Røyking dreper 6000 nordmenn hvert år, men helsemyndighetene har ikke funnet noen dødsfall knyttet til snus.
Skadegraden ved bruk av snus og e-sigaretter anslås å ligge i området 1-10 prosent av skadegraden ved røyking. Nikotinlegemidler tillegges enda lavere risiko, oppgir Folkehelseinstituttet i rapporten Feiloppfatninger om risiko ved tobakksbruk.
Befolkningen generelt og røykere ser ut til å vurdere nikotinlegemidler, snus og e-sigaretter som langt mer helseskadelige enn det medisinske eksperter indikerer.
Sverige har EUs laveste andel røykere. I aldersgruppen 30-44 år røyker fem prosent. Svenske menn har lavest risiko for å rammes av tobakksrelatert sykdom og død.
I Norge ligger andelen som røyker nå på ca ti prosent.
I Danmark der man ikke har snus, økte for første gang på 20 år andelen som røyker i 2018. Hele 23 prosent røykte i 2018.
Kilde:
B. L. Roston mf: Smokeless tobacco use and circulatory disease risk: a systematic review and meta-analysis. Open Heart, BMJ Journals, 8. januar 2019. https://openheart.bmj.com/content/5/2/e000846
