Svenske forskere har sett på om det er en sammenheng mellom bruk av snus og kreft i bukspyttkjertelen i en stor samlestudie. Resultatet slår bena under norske helsemyndigheters anbefalinger om nikotinbruk.

Forskerne fant ut at de som brukte snus, ikke hadde større risiko for å få den fryktede kreftformen bukspyttkjertelkreft sammenlignet med dem som ikke snuste. Studien er publisert i tidsskriftet International Journal of Cancer. Forskerne konkluderer dermed med at snus ikke ser ut til å være innblandet i utviklingen av denne kreftformen. Samlestudien består av ni studier som har fulgt til sammen over 420 000 mannlige deltakere over flere år.

– Dette er en god nyhet for snusbrukere, fordi de slipper å bekymre seg så mye for kreft som de hittil har gjort.

– Og den ser ut til å være den mest omfattende studien til nå, sier Karl Erik Lund til forskning.no.

Han er forskningsleder i avdeling for rusmiddelbruk ved Folkehelseinstituttet.

• Les også: Usikkert om pakker uten reklame får færre til å røyke

Svekker norsk rapport fra 2014

Den nye, store studien slår dermed bena under en norsk rapport fra 2014 fra Folkehelseinstituttet, hvor det heter:

«Det er overbevisende holdepunkter for at bruk av røykfri tobakk øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret og munnhulen». Denne konklusjonen var basert på en svensk studie blant bygningsarbeidere som ble publisert i 2005.

– Hva er forklaringen på at denne nye samlestudien konkluderer annerledes, og frikjenner snus som årsak til denne kreftformen?

– Det kan ha sammenheng med at den er mer robust, og omfatter langt flere deltakere som er fulgt opp over lengre tid enn i tidligere studier. Studien med bygningsarbeidere er forøvrig med samlestudien, sier Lund.

Brukte farligere snus

I tillegg tviler Lund på om gruppen med bygningsarbeidere er særlig representativ for dagens snusbrukere.

– Det at man nå ikke finner den sammenhengen som er påvist tidligere, kan muligens også skyldes overgang til mindre farlig snus, sier Lund.

Dagens snusbrukere bruker produkter som har vesentlig lavere innhold av kreftfremkallende stoffer enn de som brukte snus før 1995, påpeker han. Tidligere var det mer bruk av løssnus, samt at snusen tidligere ble fremstilt på en annen, farligere måte. 

I samlestudien inngår brukere av både de nye og de gamle og mer giftige snustypene.

En annen svakhet ved tidligere studier på snus, som advarslene er bygd på, er at det var umulig å kontrollere for alkoholbruk. Dessuten var snusbruk slått sammen med skråbruk, som innebærer tygging av tobakken, påpeker han. 

Det er riktignok metodiske svakheter ved alle epidemiologiske studier, innrømmer Lund.

– Men denne studien, som analyserer en samling av ni oppfølgingsstudier, virker betydelig mer robust enn enkeltstudier, sier han.

– Bør få følger for advarsler

Lund mener at studien bør få følger for den informasjonen som helsemyndighetene gir til befolkningen.

– Studien endrer tidligere hypoteser, og styrker uten tvil grunnlaget for å trekke andre konklusjoner om årsakssammenheng. Derfor bør informasjonen endres.

Grunnlaget for å trekke sikre konklusjoner om en årsakssammenheng mellom snus av skandinavisk type og bukspyttkjertelkreft er ganske skjør. Det tror jeg de fleste epidemiologer kan enes om, sier Lund.

Generelt mener han at helsemyndighetenes informasjon om nikotinprodukter er altfor unyansert. 

– Det er for lite informasjon om forskjellene i relativ risiko mellom røyking og snusing, sier han til forskning.no. 

Myndighetene advarer fortsatt

På Helsedirektoratets sider står det fortsatt advarsler mot at snus kan føre til bukspyttkjertelkreft:

«Når man snuser får man imidlertid ikke i seg røyken fra forbrent tobakk slik som man gjør med sigaretter. Det finnes likevel ingen helt trygg bruk av noen tobakksprodukter. Verdens helseorganisasjon har klassifisert den snusen vi bruker i Norge som kreftfremkallende, med økt risiko for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule.»

Men Helsedirektoratet har ingen planer om å endre sine advarsler mot snus på sine nettsider foreløpig. 

– Det kommer vi nok ikke til å gjøre bare basert på en studie. Forøvrig baserer vi oss på faglige råd fra Folkehelseinstituttet. Vi må derfor avvente eventuelle nye rapporter fra dem, opplyser medievakt Liv Dalen Tennøe til forskning.no.

Ansvarlig fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, Per Schwarze, ser ingen grunn til å endre noen informasjon ennå:

– Vi endrer aldri noe på bakgrunn av én studie, men dette er en veldig spennende studie som vi vil se nøye på. Vi vil komme med en ny, oppdatert rapport om snus og helse i 2018 eller 2019, hvor vi vil basere oss på en systematisk gjennomgang av nye studier. Da vil denne studien inngå i det. Vi har også noen egne studier på gang som vil inngå, sier fagdirektør for forskning og helseanalyse på avdeling for smittevern, miljø og helse til forskning.no. 

Heller ikke på Kreftforeningens sider er informasjonen om snus som kreftfremkallende i bukspyttkjertelen, endret. 

Røyken, ikke nikotinet som er farlig

Forskerne har kontrollert for dem som røyker blant dem som brukte snus i studien. Røyking ser derimot ut til å gi økt risiko for bukspyttkjertelkreft, bekrefter samlestudien.

– Det ser altså ut til at det er forbrenningsproduktene i røyken som er kreftfremkallende i bukspyttkjertelen, slik det er for de fleste tobakksrelaterte sykdommer. Det vil si at sammenhengen ikke primært er nikotinrelatert, forklarer Lund.

Dette gjelder for de aller fleste tobakksrelaterte sykdommer, tilføyer han.

Studien omfatter ikke kvinner

Studien omfatter bare mannlige deltakere.

– Er det grunn til å tro at studieresultatene også kan overføres på kvinner?

– Jeg kjenner ikke til at det finnes underbygde vitenskapelige hypoteser eller data som indikerer at det skulle være forskjeller mellom kvinner og menn på dette feltet, sier Lund.

Referanse: 

M. Araghi mf: Use of moist oral snuff (snus) and pancreatic cancer: Pooled analyzis of nine prospective observational studies. International Journal of Cancer.