Det er ikke kreftfremkallende stoffer du dør av

Asbest og stråling lurer i nabolaget, mens sprøytemidler, fargestoffer og akrylamid gjemmer seg i butikkhyllene. Likevel er trusselen fra de kreftfremkallende stoffene minimal. Det er røyk, dårlig hverdagsmat og sol som burde få oss til å skjelve i buksene.

Asbestveggen må ned. Jeg kler meg i romdrakt, vernebriller og munnbind, og trekker pusten en siste gang før jeg hogger opp en god, liten kreftsky. Jeg snurper munnen sammen og filtrerer knepne åndedrag gjennom nesehårene, i håp om at styggedommen ikke skal nå ned til lungenes skjøre rødme. Jobben er unnagjort på en halvtime, men engstelsen sitter i meg hele lørdags ettermiddag. Så stikker jeg en tur på byen og røyker en tjuepakning.

Ironisk nok er det mindre skadelig å knuse en asbestplate til støv enn å ta en eneste liten sigarett, melder Faglig Forum for Kreftforskning på sidene til kreft.no.

"Skummelt snacks?"
"Skummelt snacks?"

Og slik er det visst med mange av stoffene vi er redde for. Reglene for bruken av kreftfremkallende stoffer er nemlig så strenge at vi ikke utsettes for særlig store doser.

Strenge regler

- Det er ikke lov å selge varer som inneholder kreftfremkallende stoffer i større konsentrasjon enn 0,1 prosent, skriver kreft.no. Forskerne i kreftforskningslaboratoriet til WHO leter stadig etter skumle trekk ved nye og gamle stoffer.

Man har allerede funnet 87 forbindelser som kan gi mennesker kreft, og over 300 som gir kreft i dyreforsøk, og dermed må produsentene sørge for at folk ikke får i seg farlige doser.

Farlige stoffer, men liten risiko

  elektromagnetisk stråling

Mange synes stråling er skummelt, og blir litt engstelige for telefonskader. Men forskerne har ikke funnet noen sammenheng mellom mobilstråling og kreft.

Derimot vet man at elektromagnetisk stråling fra høyspentledninger kan gi leukemi hos barn. Likevel er risikoen lav. Dersom ingen norske barn skulle vokse opp i nærheten av kraftlinjer, ville bare ett krefttilfelle hvert tredje år vært unngått.

Fargestoffet man bruker i blått godteri, for eksempel, er kreftfremkallende i store doser. Men man må kanskje drikke en sju-åtte liter blå brus om dagen for at det skal ha noen betydning. Man skulle tro det meste er skadelig i slike mengder.

Forbindelsen benzen i bensin kan også være skummel hvis man puster den inn, men forskerne har funnet ut at faren ved vanlig bensinfylling er forsvinnende liten.

Forskrekkelsen brer om seg når avisene erklærer at olivenoljen kan inneholde et farlig stoff, og man skygger unna brødhylla med lumsk akrylamid. Men de virkelige fiendene overser man gjerne i hverdagen. I en hvilken som helst tjuepakning finnes det en nydelig blanding av over 50 kreftfremkallende stoffer.

Røyk, sol og mat

Røyken har da også skylda for nesten 20 prosent av kreftdødsfallene i Norge. UV-stråling og dårlig kosthold har også mye av skylda. Men det er ikke først og fremst brente koteletter, blå brus og kreftoliven som er problemet med maten vår.

- Problemet er ikke så mye hva vi spiser, men hva vi IKKE spiser, forteller Anne Katrine Wahl fra Den Norske Kreftforening. Frukt og grønt er det beste forsvaret vi har mot det farlige livet.

Selv uten røyk og stråling er det nemlig temmelig hasardiøst å leve. Mange av cellene i kroppen vår blir skadet hver eneste dag, og dersom selve arvestoffet får en knekk, kan skaden være begynnelsen til kreft.

Heldigvis for oss kan antioksidantene reparere cellene, og slike stoffer finnes i massevis i frukt, bær og grønnsaker. Stapper man i seg minst 750 gram plantefôr om dagen, er cellene godt rustet mot farene, sier Wahl og oppfordrer alle til å hive innpå av hjertens lyst.

kreft.no: Kreftfremkallende stoffer gir lite kreft

Powered by Labrador CMS