I dag er det lovlig å selge e-sigaretter uten nikotin i Norge, men du får ikke kjøpt med nikotin. Hvis du ønsker det, må du til utlandet eller kjøpe på nett inntil videre, men forbudet mot å selge e-sigaretter med nikotin blir opphevet i år.

Når du sutter på en e-sigarett, får du oppvarmet damp ned i lungene – en damp som kommer fra spesielle væsker som fylles på e-sigarettene. Ofte inneholder væsken også smaksstoffer og forskjellige andre stoffer – hovedsakelig såkalte glykolstoffer.

•  Les mer i denne artikkelen fra videnskab.dk: Er e-sigaretter helseskadelige?

Det er allerede lov til å selge e-sigaretter med smaksstoffer her i landet, men om disse er skadelige å puste inn, har ikke forskerne noe godt grunnlag for å si. Det går ikke an å fastslå at e-sigaretter er helt trygge å bruke, fordi det ikke finnes studier som er gjort over lang tid, konkluderte eksperter nylig i en omfattende rapport, ifølge Aftenposten. 

Samtidig konkluderte rapporten med at e-sigarettene er bedre for helsen enn vanlige sigaretter, og at de antakelig hjelper voksne røykere til å slutte.

Nå tyder nye forskningsresultater på at smaksstoffene kan være skadelige. Ifølge den nye studien kan stoffene skade en type hvite blodceller – celler som bryter ned bakterier og som det blir mer av i blodet ditt for eksempel hvis du får en virusinfeksjon.

Forskerne fant også at noen smaker virket mer giftige for cellene enn andre. Studien, som er publisert i tidsskriftet Frontiers of Physiology, føyer seg til den voksende kunnskapen om skadeeffektene av e-sigaretter, mener forskerne. 

Har et stykke igjen til god kunnskap

Det skal sies at forskerne ved University of Rochester Medical Center i USA ikke har testet stoffene på mennesker. De har tilført stoffene direkte på celler i et laboratorium.

– Avstanden til virkningen på mennesker er jo et stykke unna, sier Kristian Gundersen professor ved seksjon for fysiologi og cellebiologi på Universitetet i Oslo.

– Konklusjonen i studien er rimelig så langt den rekker, men jeg synes de overselger det med tanke på at det er en studie kun på celler i en petriskål, sier han.

Han er også kritisk til at forskerne hevder at funnene deres tyder på at strengere regulering trengs også for å unngå skade ved det å puste inn dampen fra e-sigaretter som verken inneholder nikotin eller smaksstoffer – den fra væsken som driver e-sigaretten.

– Det er ganske sterkt, sier Gundersen.

Men han legger til at det er grunn til å være bekymret for å inhalere stoffer i lungene i store mengder og over tid.

– Det er jo også alvorlige skadevirkninger ved vedfyring. «Naturlige» stoffer kan altså også være farlige, sier UiO-professoren til forskning.no.

– Vanilje, kanel og smørsmak verst

Av smakskjemikaliene i e-sigaretter var det vanillin, cinnemaldehyde og pentanedione som virket mest giftig på cellene, ifølge den nye studien studien.

Hvis forskerne utsatte dem for en kombinasjon av smaksstoffene, var resultatet enda verre.

Forskerne så kjente tegn på betennelse og vevskade på cellene, på grunn av av oksidativt stress, ifølge en pressemelding om funnene.

I tillegg forårsaket mange av smakskjemikaliene betydelig celledød – og noen var mer skadelige enn andre, ifølge pressemeldingen.

Regulering – et aktuelt spørsmål i Norge

Folkehelseinstituttet har akkurat nå et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å utrede hva slags regulering av smakskjemikalier i e-sigaretter vi bør ha i Norge – hvis noen.

Tobakkforsker Karl-Erik Lund ved FHI ser på ulemper og fordeler ved å regulere smaker. Det er kjent at Lund er positiv til e-sigaretter med nikotin på det norske markedet som et skadereduserende tiltak. 

– Den nye studien er meget interessant og resultatene er etterlengtede, sier Lund.

Han understreker samtidig at han ikke har kompetanse på fagfeltet forskerne har gjort studien på, og derfor ikke kan vurdere kvaliteten på metodene.

Lund forklarer at det akkurat nå pågår en diskusjon internasjonalt om det vil være lurt å regulere hvilke smaksstoffer som skal tillates i e-sigaretter.

Ifølge FHI-forskeren er det to ulike innfallsvinkler til å bestemme regler for dette:

1. Bør vi regulere vekk alle eller noen av aromaene som ungdom har en tendens til å velge? Eller:

2. Bør vi finne ut av hvilke smaksstoffer som alene eller sammen – og dessuten i kombinasjon med stoffer i e-væsken – kan være helseskadelige, og regulere bort dem?

– Personlig mener jeg at myndighetene bør forankre et regelverk i punkt to og ikke punkt én, sier Lund.

Den nevnte oppsummerende rapporten fra National Academy of Science, Engineering and Medicine (NEWS), konkluderer imidlertid med e-sigaretter kan øke risikoen for at unge og unge voksne begynner å bruke tradisjonell tobakk, ifølge The New York Times.

Det kan tale for at det er lurt å regulere bort smakene som de unge foretrekker.

Men, ifølge Lund, foretrekker ofte unge de samme aromaene som voksne dampere gjør. Derfor mener han at det er en større gevinst i å få voksne røykere over på e-sigaretter enn det er å få unge til å droppe dampingen fordi de ikke liker smakene.

Han viser til statistikk som tyder på at bare 3,6 prosent av norske dampere ikke har røyket før, og at tallene vi har tyder på at interessen for e-sigaretter er liten blant unge.

Forskerne vil gjøre videre eksperimenter

Hittil har altså forskerne bak den nye studien utsatt den bestemte typen blodceller direkte for kjemikaliene i flytende form.

I neste omgang har de lyst til å utsette dem for damp i stedet. De etterlyser også mer forskning med mennesker som kan si mer om de mulige skadeeffektene av e-sigaretter, ifølge pressemeldingen.

Referanser: 

T. Muthumalage mfl: Inflammatory and Oxidative Responses Induced by Exposure to Commonly Used e-Cigarette Flavoring Chemicals and Flavored e-Liquids without Nicotine. Frontiers in Physiology, 11. januar 2018.