Noen undersøkelser har også funnet kreftfremkallende stoffer i e-sigarettene. (Foto: Colourbox)
Noen undersøkelser har også funnet kreftfremkallende stoffer i e-sigarettene. (Foto: Colourbox)

Spør en forsker: Er e-sigaretter helseskadelige?

E-sigaretter blir stadig mer populære, men er de farlige? Og hva med passiv røyking?

Published

For få år siden hadde ingen hørt om e-sigaretter, men de har i løpet av kort tid blitt populære. De blir ikke bare brukt av røykere som vil leve sunnere, men også enkelte ganger av unge ikke-røykere.

«Er det noe helseskadelig i e-sigaretter? Og i så fall, hvor farlige er de i forhold til vanlig tobakksrøyking?» skriver Thomas Boel i en e-post.

Hva er en e-sigarett?

En elektronisk sigarett (e-sigarett) består ofte av et sigarettformet metallhylster som inneholder en liten utskiftbar beholder med væske.
Strøm levert av et lite batteri får væsken til å fordampe, og når man suger på munnstykket, får man denne oppvarmede dampen inn i munnen og ned i lungene. Inneholder væsken nikotin, tas det opp i blodbanen som ved tobakksrøyking.
I Danmark er det lovlig å selge e-sigaretter uten nikotin.
Ingen nikotinholdige e-sigaretter har blitt godkjent av myndighetene inntil videre. Likevel viste Sundhedsstyrelsens røykevaneundersøkelse fra 2012 at hoveddelen av brukerne bruker nikotinholdig væske.


Kilde: Sundhedsstyrelsen
 

Stor forskjell på ulike typer

La oss begynne med å slå fast at det kan være stor forskjell på hva e-sigaretter inneholder.

Når man suger på en e-sigarett, får man oppvarmet damp ned i lungene – en damp som kommer fra spesielle væsker som fylles på e-sigarettene. Væskene fås både med og uten nikotin.

Normalt inneholder væsken også smaksstoffer og oppløsninger av forskjellige andre stoffer – hovedsakelig såkalte «glykolstoffer», forteller sjefskonsulent i Sundhedsstyrelsen i Danmark, Jørgen Falk.

– Det man bruker til å lage væsken, er typisk propylenglykol og glyserin. Det minner om stoffene i frostvæsken i biler, sier Falk. Han har vært med på å utforme Sundhedsstyrelsens anbefalinger om e-sigaretter.

Stoffene propylenglykol og glyserin finnes også i kosmetikkprodukter og legemidler, og de brukes som tilsetningsstoff i visse matvarer.

Nikotin øker risiko for blodpropp

Men spørsmålet er om det skader helsen å inhalere dampen fra sigarettvæsken?

Nettopp fordi det er så stor forskjell på hva e-sigarettene inneholder, er det vanskelig å si noe håndfast om det.

Jørgen Falk påpeker at nikotin i seg selv påvirker helsen: – Nikotin er et temmelig potent stoff, som er avhengighetsskapende. Det finnes også undersøkelser som tyder på at nikotin kan gi økt risiko for blodpropp, sier han.

Mindre skade på lungefunksjon

En ny undersøkelse fra det vitenskapelige tidsskriftet Inhalation Toxicology tyder på at man tar opp noenlunde samme mengde nikotin i blodet fra e-sigaretter og vanlige sigaretter.

Samme undersøkelse viste imidlertid også at forsøksdeltakernes lunger ble langt mindre påvirket av e-sigaretter, forteller førsteamanuensis i miljømedisin Andreas Flouris, som sto bak eksperimentet.

– Vi kunne tydelig se at tobakkssigarettene ga en vesentlig forstyrrelse av lungene, men det er jo ikke nytt. E-sigarettene ga bare en liten forstyrrelse.

– Men det er viktig å understreke at vi bare så på den akutte effekten. Vi vet ikke hva som skjer ved bruk gjennom måneder eller år, sier Flouris, som er ansatt ved det kanadiske University of Ottowa og forsker på e-sigaretter ved Centre for Research and Technology i Hellas.

Flere og flere bruker e-sigaretter

Nye tall fra Sundhedsstyrelsens røykevaneundersøkelse 2013 viser at stadig flere dansker bruker e-sigaretter.
I 2010 var det en prosent som daglig eller en gang imellom røykte e-sigaretter, mens det nå er fem prosent, altså vel 200.000 dansker.
Dessuten viser undersøkelsen at om lag 80 prosent av de som røyker e-sigaretter, også er tobakksrøykere.


Kilde: Sundhedsstyrelsen

Stor usikkerhet om langtidsvirkninger

I Danmark er det ikke gjennomført større vitenskapelige forsøk med e-sigaretter, men forskningsoverlege Charlotta Pisinger fra Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed ved Glostrup Hospital er i ferd med å samle inn vitenskapelig litteratur på området.

Hun påpeker, akkurat som Andreas Flouris, at det er stor usikkerhet om hvorvidt e-sigaretter påvirker helsen over tid.

– Den største skaden skjer nok på lungene. Det er også gjort eksperimenter som viser slike skader. Det er mange som opplever bivirkninger – typisk fra luftveiene, men også fra hjertet og nervesystemet, sier Pisinger.

– Men det er også noen som forteller om bedring av for eksempel røykhosten når de går over til e-sigaretter.

Kan inneholde kreftfremkallende stoffer

Pisinger påpeker at noen undersøkelser også har funnet kreftfremkallende stoffer i e-sigarettene.

– Selv om noen væsker er uten nikotin, er det massevis av smaksstoffer i dem, og de kan utgjøre en helserisiko. I produkter med kanelsmak er det for eksempel funnet mange kreftfremkallende stoffer, sier Pisinger.

Charlotta Pisinger påpeker at forskningen har fokusert på stoffer som finnes i vanlige sigaretter. Derfor vet forskerne fortsatt ikke hvordan dampen fra for eksempel propylenglykol påvirker helsen på sikt, forklarer hun.

«Propylenglykol, som normalt utgjør omkring 90 prosent av innholdet, kan kanskje vise seg å være farlig på lang sikt. I små doser er det harmløst, men hva skjer når man inhalerer det 300 ganger daglig i 40 år?» skriver Pisinger i en e-post.

Forsker: E-sigaretter er ikke så ille

Overlege Philip Tønnesen, som forsker på røykeavvenning og lungesykdommer, er imidlertid ikke like skeptisk. Han påpeker at vanlige sigaretter inneholder en farlig cocktail av mange kreftfremkallende og skadelige stoffer.

– Tobakksrøyking er livsfarlig. Det kan også være visse skadelige stoffer i e-sigaretter, men det er mye tryggere, sier Tønnesen.

Han henviser blant annet til en amerikansk undersøkelse, i det vitenskapelige tidsskriftet Tobacco Control, av tolv forskjellige typer e-sigaretter. Forskerne sjekket om dampen fra produktene inneholdt fire forskjellige grupper av giftige og kreftfremkallende stoffer.

– Vi oppdaget at dampen fra e-sigaretter inneholdt noen giftige stoffer. Nivået av giftstoffene var 9–450 ganger lavere enn i sigarettrøyk, skriver forskerne.

Virker e-sigaretter som røykestoppmiddel?

E-sigaretter markedsføres ofte som et effektivt middel til røykestopp.
Verdens helseorganisasjon, WHO, har i en rapport fra 2009 presisert at det ikke er noen vitenskapelig dokumentasjon for dette. Siden den gang har det imidlertid kommet flere undersøkelser på området.
Den mest grundige er antageligvis å finne i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.
Undersøkelsen viste at e-sigaretter var om lag like effektivt som nikotinplaster.


Kilde: Sundhedsstyrelsen, The Lancet

Bedre enn røyking?

Vitenskapen har altså ikke noe entydig svar på hvordan e-sigaretter påvirker helsen, og danske helsemyndigheter fraråder bruken. Men er det ikke mindre skadelig enn vanlige sigaretter?

Forskningsoverlege Charlotta Pisinger er ikke sikker.

– Skaden er antagelig en del mindre enn ved røyking. Men vi kan ikke si det med sikkerhet fordi vi ikke kjenner langtidsvirkningene. De har ikke vært på markedet lenge nok, sier hun.

Philip Tønnesen er ikke i tvil om at e-sigarettene er langt mindre skadelige.

– Myndigheter må selvfølgelig være svært forsiktige, men man kan jo bruke sin sunne fornuft og se på hva e-sigaretter faktisk inneholder.

Anbefales ikke

Danske helsemyndigheter anbefaler ikke at man bruker e-sigaretter som et middel til å slutte å røyke.

– Når folk spør om det er mindre skadelig enn vanlige sigaretter, så kan vi bare si: «Ja, det er det sannsynligvis, men det er ikke sikkert.» Og den usikkerheten gjør at vi ikke kan anbefale det – heller ikke som middel til å slutte å røyke, sier Jørgen Falk fra Sundhedsstyrelsen.

Philip Tønnesen understreker også at han anbefaler å bruke godkjente legemidler – og ikke e-sigaretter.

– De undersøkelsene som finnes i dag, tyder ikke på at e-sigaretter er særlig effektive som røykestoppmiddel.

Livsfarlig å drikke væsken fra e-sigaretter

Når en e-sigarettvæske inneholder nikotin, kan det være livsfarlig hvis barn eller andre drikker den.
Det forteller John Bang, som er spesialist i arbeidsmedisin og rådgiver om forgiftninger ved Giftlinjen på Bispebjerg Hospital.
– Nikotin er giftig, og hvis en voksen inntar omkring 40–60 milligram, kan det være en dødelig mengde. Disse ampullene inneholder typisk omkring 18 milligram nikotin per milliliter, så hvis man drikker to milliliter, kan man være tett på en dødelig dose.
– For barn skal det mindre til, og væsken kan se innbydende ut for barn når den står på sofabordet, og det er bilder av jordbær eller lignende på flasken, sier Bang.


Ikke bra for huden
Ifølge John Bang har Giftlinjen i de senere årene opplevd et stigende antall henvendelser om folk som har blitt forgiftet av væsken fra e-sigaretter, men det har fortsatt ikke vært rapportert dødsfall.
– Vi får henvendelser om folk som har fått det i munnen, i øyene eller på fingrene. Det kan også være et problem, for nikotinen tas opp gjennom huden. Derfor anbefaler vi at man bruker hansker hvis man håndterer væsken, sier Bang.
Hos Sundhedsstyrelsen påpeker sjefskonsulent Jørgen Falk at utenlandske undersøkelser har vist at merkingen på e-sigarettene godt kan være helt feil – selv om et produkt skal nikotinfritt, kan det godt inneholde nikotin og omvendt.
 

Hva med passiv damp?

Til slutt skal vi se på den passive røykingen – eller rettere sagt damping – fra e-sigarettene.

Ifølge den greske forskeren Andreas Flouris skapte e-sigarettene til stort sett samme mengde nikotin i blodet som ved passiv tobakksrøyking. Til gjengjeld så forsøksdeltakernes lungefunksjon ut til å bli langt mindre påvirket.

– Vi fant en ørliten forstyrrelse av lungefunksjonen fra e-sigaretter, men det er i praksis ingen effekt. Passiv tobakksrøyk hadde derimot en betydelig effekt på lungene, sier Flouris.

Myndigheter: Unngå passiv damp

Hos Sundhedsstyrelsen påpeker sjefskonsulent Jørgen Falk at det fortsatt er uvisst hvordan vi blir påvirket av passiv damping fra e-sigaretter.

– Det er stor usikkerhet om hva som skjer. Derfor anbefaler vi at hvis man absolutt vil bruke e-sigaretter, så bør man bruke dem utendørs, sier Falk.

Verdens helseorganisasjon, WHO, og et anerkjent tysk statsinstitutt for risikovurdering, BfR, anbefaler også at e-sigaretter inntil videre behandles som vanlige tobakksprodukter.

Referanser:

Flouris AD m.fl: Acute impact of active and passive electronic cigarette smoking on serum cotinine and lung function,» Inhalation Toxicology, 2013, Doi: 10.3109/08958378.2012.758197

Fuoco FC m.fl: Influential parameters on particle concentration and size distribution in the mainstream of e-cigarettes, Environmental Pollution, 2013.

Bahl V m.fl: Comparison of electronic cigarette refill fluid cytotoxicity using embryonic and adult models, Reproductive Toxicology, 2012, Doi: 10.1016/j.reprotox.2012.08.001.

Riccardo Polosa m.fl: Effectiveness and tolerability of electronic cigarette in real-life: a 24-month prospective observational study, Internal and Emergency Medicine, 2013, Doi: 10.1007/s11739-013-0977-z

Riccardo Polosa m.fl: Effect of an electronic nicotine delivery device (e-Cigarette) on smoking reduction and cessation: a prospective 6-month pilot study, BMC Public Health, 2011, Doi: 10.1186/1471-2Fuoco FC m.fl:458-11-786.

Christopher Bullen m.fl: Electronic cigarettes for smoking cessation: a randomised controlled trial, The Lancet, 2013, Doi: 10.1016/S0140-6736(13)61842-5

Maciej Lukasz Goniewicz m.fl: Levels of selected carcinogens and toxicants in vapour from electronic cigarettes, Tobacco Control, 2013, Doi: 10.1136/tobaccocontrol-2012-050859

McAuley TR m.fl: Comparison of the effects of e-cigarette vapor and cigarette smoke on indoor air quality, Inhalation Toxicology, 2012, Doi: 10.3109/08958378.2012.724728

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.