Bisarre krokodiller i kritt

Hundekrokodillen, rottekrokodillen og pannekakekrokodillen er bare noen av kallenavnene forskerne har gitt fossilene de nå har gravd ut i Sahara. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Paleontolog Paul Sereno med SuperCroc, villsvinkrokodillen (øverst til høyre), pannekakekrokodillen (nederst til høyre), rottekrokodillen, hundekrokodillen og andekrokodillen. (Foto: Mike Hettwer, courtesy National Geographic)"
"Paleontolog Paul Sereno med SuperCroc, villsvinkrokodillen (øverst til høyre), pannekakekrokodillen (nederst til høyre), rottekrokodillen, hundekrokodillen og andekrokodillen. (Foto: Mike Hettwer, courtesy National Geographic)"

Du synes kanskje krokodillene som finnes i verden i dag er snodige nok, med sine lange kvasse kjever, og bakkesmygende kroppsform.

De moderne krokodillene skulle imidlertid bare visst hvor flerfoldig og merkelig krokodillenes verden var for 100 millioner år siden.

- Med sine 12 meter og åtte tonn, var kanskje Sarcosuchus imperator, eller Supercroc, den største vi har funnet, men den var ikke den rareste, sier Paul Sereno, professor ved University of Chicago, i en pressemelding fra National Geographic Society.

I tillegg til å grave opp Supercroc, som etter sigende spiste dinosaurer av anselig størrelse, har han og teamet hans nå også gravd opp fossilene av fem svært ulike krokodilletyper som også levde i krittiden (for 145 - 65 millioner år siden).

De rare fortidsdyra ble funnet i Marokko og Niger - blant annet fant forskerne en med pannekakeflatt hode, og en annen med støttenner som på et villsvin.

"Paul Sereno graver ut den såkalte villsvinkrokodillen. (Foto: Mike Hettwer/National Geographic)"
"Paul Sereno graver ut den såkalte villsvinkrokodillen. (Foto: Mike Hettwer/National Geographic)"

Villsvinkrokodille og andekrokodille

De fem krokodillene som Sereno og kollegene har jobbet med i en serie av utgravninger siden 2000, levde i områdene som nå er Niger og Marokko.

Sammen med resten av Afrika var disse områdene en del av superkontinentet Gondwana i krittiden.

Fossilene avdekker såpass sære og særegne trekk for hver av krokodillene, at Sereno og kollegaene har gitt den betegnende kallenavn:

  • Villsvinkrokodillen Kaprosuchus saharicus: Seks meter lang med tre sett hoggtenner til å skjære gjennom byttet med. Denne er nyoppdaget av Sereno og teamet.
     
  • Rottekrokodillen Araripesuchus rattoides: En meterlang larvespiser med tenner til å grave i jorda. Denne er også nyoppdaget.
     
  • Pannekakekrokodillen Laganosuchus thaumastos: Seks meter lang, og med et meterlangt flatt hode, er denne også en nyoppdaget art. Antakelig lå den bom stille det meste av tiden og ventet på byttet, ifølge forskerne.
     
  • Andekrokodillen Anatosuchus minor: Et nytt fossil av en allerede oppdaget art. Andekrokodillen var en tass med både fisk, frosk og larver på menyen, og en bred snute og en Pinocchioliknende nese på tuppen.
     
  • Hundekrokodillen Araripesuchus wegeneri: Et nytt fossil av en allerede oppdaget art. En liten larveetende krokodille med hundelignende snute.

Galopperte over frodige enger

- Vi var overrasket over å finne så mange arter fra den samme tida, innenfor det samme området. Krokodillene hadde antakeligvis forskjellig matvalg og atferd.

- Det virker som om de hadde delt opp økosystemet, og at hver av artene utnyttet det på sin egen måte, sier paleontolog Hans Larsson, som er førsteamanuensis ved McGill University i Montreal, og har vært med å grave opp de fossilene fra Saharas sand.

- Disse artene åpner et vindu til en verden av krokodiller som var helt ulik noe som fantes på den nordlige halvkule, sier Sereno i pressemeldingen.

"En krittidsdinosaur stirrer inn i gapet på Sarcosuchus imperator. Sereno og kollegaene tror den hadde dinokjøtt på menyen. (Illustrasjon: National Geographic)"
"En krittidsdinosaur stirrer inn i gapet på Sarcosuchus imperator. Sereno og kollegaene tror den hadde dinokjøtt på menyen. (Illustrasjon: National Geographic)"

Villsvinkrokodillen, andekrokodillen, hundekrokodillen, pannekakekrokodillen og rottekrokodillen var riktig nok ganske ulike i kroppsform og fjes, men en ting hadde de ganske sikkert til felles, mener Serano.

De vandret nemlig mest sannsynlig ”oppreist ”med kroppen løftet fra bakken og beina under seg, i motsetning til de mer subbende og flattgående dyra vi ser i dag.

Dermed kunne galoppere mer rundt og jakte i større grad enn dagens krokodillefanter. I tillegg til å kunne harve rundt på land, tror forskerne at de også utviklet fiskelignende hale, slik at de også ble mestere i vann. 

- Det at de hadde en amfibies evner i fortiden, kan være nøkkelen til å forstå hvorfor de lykkes i dinosaurenes tid, og til slutt også overlevde den, sier Paul Sereno i pressemeldingen fra National Geographic, som 9. januar skal sende en dokumentar om de rare krokodillene.

Kilde:

Pressemelding fra National Geographic Society: BoarCroc, RatCroc, DogCroc, DuckCroc and PancakeCroc.

P. Sereno m.fl. Cretaceous Crocodyliforms from the Sahara. ZooKeys, 20.november 2009.

Powered by Labrador CMS