Den 6. januar i år vedtok Direktoratet for naturforvaltning å sette i gang skytingen av fem ulver i Hedmark ved lisensjakt. Så langt er tre ulver skutt.

Alfatispa og alfahannen i Koppangflokken er felt. Ved det som beskrives som en feiltagelse, felte jegerne også alfatispa i Gråfjellflokken, en fredelig flokk som ifølge vedtaket ikke skulle røres.

Direktoratet innrømmer at fellingene med dette kan få alvorligere følger for bestanden enn man hadde tenkt. På tross av klager og protester fortsetter jakta på enda et ulvepar i Hedmark.

- Har ikke tatt seg tid til å undersøke DNA

Norske myndigheter har ikke undersøkt om disse to ulvene kan være innvandrere fra øst, forteller ulveforsker Håkan Sand ved Grimsö forskningsstation i Sverige.

Dersom én av dem er innvandrer, vil en eventuell felling ødelegge en viktig mulighet til å få friske gener inn i den skandinaviske ulvebestanden (du kan lese om bestandens innavlsproblem i denne artikkelen).

- Om én av ulvene i dette paret er innvandrer, vil det naturligvis være svært viktig at man ikke jakter på dem, dersom man vil sikre populasjonens fortsatte livskraft, sier Sand.

Bekrefter

Den norske ulveforskeren Petter Wabakken ved Høgskolen i Hedmark, bekrefter overfor forskning.no at man ikke har sjekket om noen av ulvene i det siste ulveparet er innvandrere.

- Vi vet at ulvene som er felt i den pågående jakta så langt, ikke er innvandrere. Her har vi i forbindelse med radiomerking undersøkt DNA på forhånd, sier Wabakken.

Ulveparet som det nå jaktes på, er et nyetablert par som holder til nordvest for Elverum.

- Her har man ikke tatt seg tid til å undersøke DNA på forhånd. Sannsynligheten for at det er en østlig innvandrer blant dem er liten, selv om det ikke kan utelukkes, sier Wabakken.

- Kan påvirke populasjonens overlevelsesevne alvorlig

- Populasjonen er hardt innavlet. Hittil har vi ikke sett så stor effekt av det, men det kan komme. Skulle det være slik at en ulv er innvandrer, vil det ha stor betydning. Det vil kunne gi nye gener og en positiv effekt, sier Sand.

Sammen med Wabakken deltar Sand i forskningsprosjektet Skandulv. Skandulv er kortnavnet for Det skandinaviske ulveprosjektet. Et sentralt mål for virksomheten er å fremskaffe faktaunderlag for en optimal forvaltning av ulv i Norge og Sverige.

Sand mener det er viktig å finne ut om det er snakk om innvandrerulver før man setter i gang felling.

- Kan alvorlig påvirke bestanden

- Dersom man skyter en innvandrerulv, har man gjort noe som alvorlig kan påvirke populasjonens tilvekst og overlevelsesevne, sier Sand.

- Det er synd at norske myndigheter ikke har undersøkt dette først. Det er en liten risiko for at noen av ulvene er innvandrerulver, men konsekvensene er store, sier Olof Liberg ved Grimsö forskningsstation, koordinator for det skandinaviske forskningsprosjektet Skandulv.

Svenskene sjekker

Den svenske ulveforvaltningen er som kjent ganske forskjellig fra den norske.

- Svenskene har av og til avlivet enkeltdyr i skadesituasjoner, for eksempel ved skade på tamrein, men avlivet aldri hele flokker, slik Norge gjorde i 2001. Men i fjor, etter mye skade på tamrein, ga svenskene for første gang fellingstillatelse på et ulvepar. Før de ga tillatelse undersøkte de DNA, sier Wabakken.

Det ble samlet inn avføringsprøver fra ulvene.

- Avføringsprøver er ganske lett å finne etter noen dagers sporing. Svenskene sjekket DNAet, fant ut at ingen av ulvene var innvandrere, og ga fellingstillatelse etterpå, sier Wabakken.

- Dette er politikk

- Man tar seg ikke tid til å sjekke genetiske forhold, og i tillegg har man felt en alfatispe som ikke skulle felles. Fortsatt sier myndighetene at de er sikre på at dette er uproblematisk for bestanden.

- Selv om det er forvalterne som gir tillatelsen, oppfatter jeg det slik at dette er politikk, og at det hadde vært mer redelig å si det rett ut, istedenfor å prøve å pakke det inn i en faglig uttrykksform, sier Wabakken.

Han uttrykker tydelig at han syns myndighetenes argumentasjon er faglig tynn. Som forskning.no meldte i oktober i fjor, syns Wabakken også at det er merkelig at forskningsmiljøet ikke har blitt kontaktet i forbindelse med vurderingene om i hvilket omfang fellingstillatelse kunne gis på faglig grunnlag.

- Jeg er overrasket over at man bruker faglige argumenter med så stor sikkerhet. Jeg deler ikke den sikkerheten, sier Wabakken.

Lenker:

Skandinavisk forskningsprosjekt på ulv: Skandulv
Direktoratet for naturforvaltning: Lisensjakt på fem ulver i Hedmark
Miljøverndepartementet: Ulvefelling vinteren 2005
Wabakken og Strømseth: Status for ulv i Skandinavia vinteren 2003-2004