Hva skal katten med evne til å smake bittert?  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Hva skal katten med evne til å smake bittert? (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Hvorfor kan pus smake bittert?

Ideen er at evnen til å smake bittert er en beskyttelse mot å spise giftige plantestoffer. Men katter spiser ikke planter. Likevel er de fullt i stand til å kjenne bitre smaker.

Det er et lite mysterium.

Weiwei Lei fra Monell Chemical Senses Center og kollegaene hennes saumfor nylig genene til katten, på leting etter gener for bitter-reseptorer – altså ørsmå følere som er i stand til å oppfatte stoffer som smaker bittert.

De fant hele 12 stykker.

Senere tester bekreftet at i hvert fall sju av dem også virket i praksis. De resterende fem kan også være i orden, men det kunne ikke måles med forskernes tester.

Dette var en smule overraskende resultater.

Tidligere studier av kattens reseptor for søtsmak hadde nemlig et helt annet utfall.

Katten smaker ikke søtt

Forskerne har tenkt seg at evnen vår til å kjenne søtt, henger sammen med at sukker er en ypperlig kilde til mye energi. Smaken hjelper oss altså med å finne energirik mat. Men ikke alle dyr spiser sukker.

Rene kjøttetere, som katten, trenger ikke noen reseptor for søtt. Og da forskerne undersøkte saken for en stund siden, ble det også klart at pus faktisk ikke har noen fungerende søt-reseptor

Genene som koder for den, har gått i stykker på ett eller annet tidspunkt i evolusjonen. Og siden katten uansett ikke har bruk for genet, er det ingenting som trekker mot å reparere feilen.

Noe lignende har skjedd uavhengig hos andre rene kjøttetere.

Dermed skulle man tro at skjebnen til genene for bittersmak ville være noe i samme leia. Katten trenger nemlig ikke dem heller, om hypotesene våre stemmer.

Bittersmaken intakt

Tanken er at bittersmaken trengs til det motsatte av søtsmaken – til å unngå visse typer mat. Nærmere bestemt giftige stoffer som finnes i mange planter.

Siden katten og andre rene kjøttetere ikke spiser planter, burde de altså ikke trenge denne beskyttelsesmekanismen. Men så kommer altså undersøkelsen som viser at pus likevel har bittersmak-genene intakt.

Forskerne sammenlignet også kjøttetere med beslektede dyr som spiser litt av hvert, som hunder, og beslektede dyr som spiser planter, som pandaen. Det så ikke ut som om kosten hadde noe å si for antallet intakte bitter-reseptorer.

Dermed er så klart det store spørsmålet: Bruker kjøtteterne bittersmaken sin til noe likevel, kanskje?

Smak i hele kroppen

Herfra blir det bare spekulasjoner.

Kanskje kommer kjøtteterne likevel i kontakt med plantemat, igjennom innvollene på dyra de spiser, undrer forskerne. Eller kanskje trenger kattene og de andre dyra bittersmaken for å unngå gifter fra insekter, frosker eller slanger?

En tredje mulighet er at det slett ikke er i munnen at evnen til å smake bittert er viktig. Andre undersøkelser har vist at det finnes reseptorer for både smak og lukt på mange ulike steder i kroppen. 

Kanskje trenger katten bitter-reseptorene sine til å oppdage bakterier andre steder i kroppen?

Hvem vet.

Referanse:

W. Lei, A. Ravoninjohary, X. Li, R. F. Margolskee, D. R. Reed, G. K. Beauchamp, P. Jiang, Functional Analyses of Bitter Taste Receptors in Domestic Cats (Felis catus), Plos One, oktober 2015, DOI:10.1371/journal.pone.0139670

Powered by Labrador CMS