OSIRIS-REx er et ambisiøst NASA-oppdrag. Sonden ble skutt opp i 2016, og har som hovedmål å ta en prøve av asteroiden (101955) Bennu - en asteroide som går i bane nær jorden.

Sonden gikk inn i bane rundt asteroiden i desember 2018.

Les også

Asteroiden Bennu har trolig hatt vann

OSIRIS-REx er utstyrt med en lang arm som såvidt skal være borti overflaten. Det betyr at hele maskinen må manøvreres ned fra banen sin rundt Bennu, ta prøven, og trygt manøvreres ut igjen.

Etter planen skal prøven, som kan være opptil 60 gram, sendes tilbake til jorda og være trygt nede i 2023.

Romsonden er designet for denne jobben, men nye målinger fra OSIRIS-REx viser at overflaten til asteroiden Bennu ikke er som NASA-ingeniørene og forskerne trodde på forhånd. Prøven er ikke tatt ennå, og NASA har fått noen utfordringer.

I en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Nature beskriver Dante Lauretta og teamet hans flere uventede problemer. Lauretta er lederen for OSIRIS-REx-oppdraget, og er forsker ved University of Arizona.

Forskerne sier rett ut i artikkelen at det viser seg å være alvorlige utfordringer som kan stå i veien for gjennomføringen av oppdraget.

Men hva er det som er problemet?

Forhåndsmålingene viste noe annet

– Forskerne er veldig ærlige på at dette kan bli vanskelig, samtidig som at de etterlater et håp om at det kommer til å gå bra, sier Terje Wahl til forskning.no etter å ha lest Nature-artikkelen. Han er direktør for forskning og jordobservasjon ved Norsk romsenter.

Et av problemene er at overflaten er mer ruglete og steinete enn de trodde på forhånd. Det er store kampesteiner der, opptil 30 meter høye.

– De har planlagt å ta prøver av løsmasse og grus fra asteroiden, men dette kompliseres av den steinete overflaten, sier Wahl.

Les også

Harvard-forskere: Sigarformet objekt kan ha vært utenomjordisk romskip

Romsonden må designes for akkurat den jobben og det landskapet den må forholde seg til. Dette er blant annet basert på fjern-radarmålinger av Bennus overflate fra jorda. NASA har gått ut fra at det var åpne, jevne sletter på overflaten som de kunne manøvrere sonden ned til.

De har utviklet en strategi for å ta prøver på områder med sand som er rundt 50 meter i diameter. Men de har ikke funnet noen sånne områder på Bennu.

Forskerne har identifisert flere områder som kan brukes, men de er 5 til 20 meter i diameter. Romsonden trenger litt plass for å kunne ta prøven uten å sette seg selv i fare.

– Sonden er mer sårbar, og det er større sjanse for at noe går galt, sier Wahl.

Forutsetningene for oppdraget er altså annerledes enn det NASA trodde da de designet sonden, sier forskerne i Nature-artikkelen.

Småstein i bane

– Det andre problemet er at det beveger seg en del småstein rundt asteroiden. Det kan bety at det er farefullt å manøvrere helt ned til overflaten, sier Terje Wahl.

Forskerne skriver at de vil gjøre videre undersøkelser av dette fenomenet før de kommer fram til en ny strategi for å ta prøven.

Selv om oppdraget har støtt på disse uventede problemene, er det mange av forhåndsmålingene av Bennu som var svært presise. Forskerne tror at de fortsatt kan gjennomføre oppdraget, det krever bare nye vurderinger.

Terje Wahl tror at de kommer til å måtte gjøre mye arbeid framover.

– Jeg vil ikke bli overrasket hvis sonden går lengre i bane rundt asteroiden enn planlagt, fordi de trenger bedre målinger før prøven skal tas.

Forskerne er også klare på at de skal prøve å fullføre oppdraget, selv om asteroiden så langt har bydd på noen overraskelser.

– Dette er virkelig en cliffhanger, sier Terje Wahl til forskning.no.

I forskningsartikkelen skriver ikke forskerne noe om når denne prøvetakingen skal skje, men prøven fra asteroiden skal altså være tilbake på jorden i 2023 - hvis alt går som det skal.

Referanser:

D. Lauretta mfl: The unexpected surface of asteroid (101955) Bennu. Nature, 2019. DOI: 10.1038/s41586-019-1033-6